Forskningssjef Kjetil Bevanger i NINA sier at man kan tenke seg et mer "mellomeuropeisk" klima i Norge, hvis klimascenarioene slår til. Det er høyst usikkert, fortsatt, mener Bevanger.

- Våre oppdragsgivere har foreløpig ikke hatt effekter av klimaendringer som noe viktig tema når de kommer til oss for å få utført prosjekter. Jeg ser likevel ikke bort fra at effekter på vilt, jakt og forvaltning i kjølvannet av for eksempel en tregrense som kryper oppover og endringer i plantelivet som igjen gir endringer for planteeterne, kan komme i fokus snart, sier Bevanger.

Mange færre breer

Med gjennomsnittlig 2,3 grader høyere sommertemperatur på Vestlandet forventer forskerne at 98 prosent av alle norske breer vil være smeltet innen år 2100. Det innebærer at vi sitter igjen med 28 isbreer, mot 1627 i dag. De isbreene som er igjen, vil være store. Derfor vil omkring 66 prosent av det totale brearealet bestå.

Etter årtusenskiftet har våre isbreer stort sett minket på grunn av rekordvarme sommere. For eksempel trakk Briksdalsbreen - en arm av Jostedalsbreen - seg tilbake ca. 230 meter fra 1996/97 til 2004, melder WWF Norge.

En virkning av bresmeltingen er at vi har fått såkalte " jøkulhlaup" - et islandsk uttrykk for det som skjer når isdemningen som holder en bresjø, brister, og vannet flommer ut.

Dette har skjedd i Norge: I løpet av et par døgn i 2001 fosset cirka 40 millioner kubikkmeter vann ut fra øvre Messingmalmvatn ved Blåisen i Nordland.

Verst i vest Isen i polhavet smelter i økende takt. I Norge kan man enkelt observere at isbreene minker dramatisk i størrelse. Temperaturøkningen aksellerer. Været blir våtere og varmere. RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende hav og deler av Arktis ved en global oppvarming. Fra RegClims hundreårsprognose med overskrift "Klimaet mot 2100: Varmere, våtere - noen ganger tørrere - ikke så mye vind" tar vi med følgende:

  • Gjennomsnittstemperaturen stiger 2,5-3,5 grader. Størst temperaturøkning i innlandet og i nord.
  • Vintrene blir mildere med minimumstemperaturer 2,5-4 grader over dagens nivå. Størst øking i Finnmark.
  • Antall mildværsdager - dager med over null grader - vinterstid øker i lavlandet (og i Arktis)
  • Varme sommerdager (maksimumstemperatur over 20 grader) blir vanligere i s ørøst.
  • Den årlige nedbørsmengden økser fra 5 til 20 prosent, avhengig av landsdel. Størst økning langs kysten i sø rvest og helt i nord.
  • Nedbøren øker mest om høsten. På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge blir økningen over 20 prosent.
  • På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med 15 - 20 prosent. Sommeren på Øst- og Sørlandet blir tørrere og varmere, med 15 prosent mindre nedbør og to-tre grader maksimumstemperatur.
  • Vestlandet får om lag 15 flere døgn hvert år med mer enn 20 mm nedbør. Dette er en økning på 20 prosent.
  • Døgn uten nedbør blir sjeldnere i alle landsdeler vest for vannskillet. På Sør- og Østlandet blir det rundt ti flere døgn med oppholdsvær hvert år - en økning på 5-10 prosent.
  • I hele landet vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. Kysten av Troms og Finnmark spås å oppleve dagens maksimumsmengde med nedbør opp til tre ganger hvert år!
  • Vindøkningene blir relativt små: Skagerrak får stø rst endringer med en snittøkning og en halv sekundmeter i dø gnet. På høsten vil vinden ha samme økning langs kysten og i Langfjella. På årsbasis vanters det fire flere døgn med mer vind enn femten sekundmeter (sterk/stiv kuling) i hele landet. Nordsjøen og Skagerrak spås åtte flere slike døgn - noe som tilsvarer en økning på 20 prosent.
  • Isdekket i Arktis sommerstid beregnes å avta drastisk de neste hundre årene.

Trykk her for å gå tilbake til «Heite, nye jaktmuligheter»

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!