Effekter av klimaendringene: Det er neppe farlig å konkludere med at endringene går i retning av mer ekstreme tilstander og et mer "søreuropeisk" klima.

Mindre rein og rype

De forandringene som vil inntreffe først, og som forskerne er sikrest på, er at høyfjellsartene villrein og rype vil få problemer i form av mindre leveområder i takt med at tregrensen stiger og skogen brer seg. Men selv om norske jegere får færre av sine tradisjonelt viktige arter å jakte på, kan innvandringen av nye arter sørge for godt og vel like mye vilt.

Villreinen kan komme til å dø i hopetall, og det kan bli stabilt mindre småviltbestander, i alle fall av de tradisjonelle norske artene. De få rypene som er igjen kan klumpe seg sammen på toppene, mens tiuren spiller på taigaen som har inntatt Hardangervidda.

Villsvin og fasan

Annet hjortevilt kan det bli flere av, og dyra kan bli mer velholdte.

I tillegg kan norske jegere regne med en rekke nye arter å jakte på i store deler av landet; villsvin, sørlige hjortedyrarter, til nå fremmede fugler som fasan, vaktel og rapphøns kan bli vanlig jaktvilt over store deler av landet, og i nord kan mårhund bli en ganske hyppig forekommende jaktbar art.

img

Å ta med bikkja på fasanjakt, kan bli langt vanligere i årene som kommer. (Foto: Dag H. Karlsen)

- Se vi ut over landegrensene så er det tettere viltstammer i land lenger sør, men det er andre arter. Sør i Sverige ser vi tegn til at felthare utkonkurrerer vanlig hare. Dette kan komme til å skje i Norge også. Villsvinet kommer om myndighetene vil eller ikke, og fasan vil nok bli vanligere, sier seniorforsker Hans Christian Pedersen i NINA.

Ny natur

Bakgrunnen for omveltningene for jegerne er rekken utslag av klimaendringene for naturen, plantene, og dermed viltet:

Tregrensa stiger, isbreene smelter og en rekke nye arter etablerer seg. Konsekvensene vi ser foreløpig er små i forhold til de som kommer. I løpet av to-tre generasjoner vil norsk natur skifte ansikt. Enkelt sagt vil vi få et mer "sørlig" klima. Denne tendensen tilsier økt artsmangfold. Planter, insekter og fugler vil reagere raskest. Nye pattedyrarter vil bruke lengre tid på å vandre inn og etablere seg. Alt henger sammen. Frodigere planteliv gir mer mat til planteeterne.

Usikkert for skogsfuglen

En rapport fra DN konkluderer med at fuglebestander i skog øker som følge av økte temperaturer i forbindelse med klimaendringer. Dette dreier seg om hakkespetter og spurvefugler. Kontaktperson John Atle Kålås har ingen holdepunkter for å kunne si at det samme vil skje med ville hønsefugler, altså orrfugl, jerpe og storfugl, eller fjellets hønsefugl, rype, for den saks skyld.

Klimaendringenes negative effekt for smågnagerne som vil gi økt predasjon på matviltet- og mindre skogsfugl og hare kan tenkes å motvirke noe av de positive effektene av temperaturøkningen.

img

Bare trær? Mye tyder på at tregrensa kryper oppover. (Foto: Thor Olav Moen)

Selv om vi i Norge er forskånet for tsunamier, tornadoer og store flomkatastrofer, er været i rask endring også her. Klimaforskere mener det nå foreligger beviser for at vi er svært nær farlige konsekvenser av menneskeskapt forurensing. Det er drivhuseffekten - altså global oppvarming- som følge av forurensing, først og fremst C02-utslipp, som får skylden for klimaendringer og ekstremvær. Resultatet blir en varmere og våtere virkelighet for norske jegere. Ikke minst på Vestlandet blir det mye mer regn og kortere vinter.

Toppen av isfjellet som smelter

"Høyfjellsarter som fjellrev, snøugle og villrein vil rammes. Både i fjellet og lavlandet ser forskerne nå økende mangfold av varmekjære arter. Videre utvikling vil gi oss villsvin i Nordmarka, fasan på flatbygdene og etter hvert kanskje flått på Finse", heter det i WWFs pressemelding "Et varmere Norge: Fra fjelland til skogland".

Dette er bare toppen av isfjellet, bokstavelig talt. En rekke konsekvenser vil komme for de jaktbare pattedyra og fugleartene vil oppleve. Disse endringene kan komme til å forandre hverdagen til norske jegere i (ti) årene som kommer.

Dramatisk i fjellet

- De hyppige klimatiske svingningene og tregrensen som kryper oppover kombinert med sannsynligheten for insektskader på skogen vil påvirke viltet. Når skogen kryper nordover og oppover, vil leveområdene til mange arter flytte seg samtidig. Alpine arter, særlig i Nord-Norge, vil bli truet fordi økt skogdekke kan bety at det knapt vil være alpine områder igjen. Økt skogdekke begrenser utbredelsen av reinlav. Lengre perioder med regn og ising vår og høst kan gi glasering av høyfjellsbeitet. Høyfjellsrein kan komme til å dø i store mengder. Dette er observert på Svalbard, og forskerne frykter det samme på Dovre og Hardangervidda.

img

Jeger i regn og tåke: Slik er utsikten, bokstavelig talt, for norske jegere i årene som kommer. (Foto: Thor Olav Moen)

Beregninger omkring tregrensen tilsier at de største endringene vil komme i løpet av relativt kort tid. På landsbasis vil en temperaturøkning på en grad bety at bortimot halvparten av det som i dag er snaufjell blir tresatt. Klimaprognosene tilsier at det vil ta 40 år å nå denne temperaturen. Hvis temperaturen øker med tre grader, vil nesten 90 prosent av dagens snaufjell bli skogkledd.

Bra for hjortevilt

-Kvaliteten på sommerbeitet er avgjørende for hjorteviltet. Varmt og vått vær gir bra vekstvilkår, godt beite og er dermed positivt for hjorteviltet. Feite/velholdte dyr blir tidlig kjønnsmodne, og får oftere tvillingkalver. Tilgang på gode beiter kan utgjøre flere års forskjell på når elg blir kjønnsmoden målt mot elg med dårlig beitetilgang. Dermed kan "det nye været" gi flere og større elg, hjort og rådyr.

- Med økende temperatur kommer en rekke nye parasitter- både i vann og på land. Parasitter en viktig, og ofte undervurdert, bestandsbegrensende faktor. Dette øker risikoen for dramatiske effekter og sykdomsutbrudd hos ulike vilt- og fiskearter. Hvilke arter som berøres mest er høyst usikkert, det samme er vekselvirkningene mellom dem.

Mange nye arter

- Nye arter vandrer inn, både planter, dyr og fisk. Det er sannsynlig at antallet arter blir størst for planter. Man kan tenke seg at sørhare, villsvin, hvithalehjort, dåhjort, villsau (muflon), fasan og rapphøns vil etablere seg i større deler av Norge.

De store rovdyrenes reetablering kan begrense denne trenden noe,- for eksempel kan dette gjøre det vanskelig for hvithalehjort å etablere seg i Norge. Mårhund er det foreløpig bare gjort sporadiske observasjoner av langt nord i landet. Mindre snø kan virke gunstig inn på mårhundens evne til å tilpasse seg et liv i (Nord-) Norge. Teoretisk vil et varmere klima være gunstig for nye fuglearter, både rovfugl og annen fugl. Men det er usikkerhet rundt mattilgangen for nye fuglearter.

- Milde vintre med lite snø er negativt for smågnagerne. De mister skjul og ly, og kan komme til å drukne i flomperioder. Mindre smågnagere gir mindre småvilt- som hare, rype og skogsfugl- på litt lengre sikt.

Les også: Ser ikke skogen for bare trær?

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!