Viltsykdommer: Når du ferdes i naturen, kan du støte på syke eller døde dyr.

- Det er få sykdommer som smitter ved overflatisk kontakt, men man skal vaske hender og klær etterpå hvis man har vært borti syke eller døde dyr. Det er så langt vi vet relativt lite sykdom hos viltlevende dyr i Norge sammenlignet med mange andre land, men vi regner med at det er mye vi ikke vet om forekomsten av dyresykdommer. Vi har en viss oversikt over sykdommer hos hjortevilt, men vet mindre når det gjelder småvilt og fugler, sier Bjørnar Ytrehus ved seksjon for vilthelse ved Veterinærinstituttet.

Miljøet påvirker dyrene

- Det er gjerne slik at miljøforandringer påvirker dyrene, og i så måte kan omfanget av viltsykdommer være en indikator på miljøforandringer. Enten det gjelder utslipp av tungmetaller og organiske miljøgifter, eller bygging av veier og kraftverk, så kan dette påvirke dyrene og deres helse, sier Ytrehus.

Les også: Lanserer nettside om flått og hjortelusflue

I fjor høst var Bjørnar Ytrehus selv ute i felten på Dovre for å undersøke moskus som kan være offer for miljøforandringer.

- Moskusen var død av bakteriell lungebetennelse. Vi mener den ekstremt milde og fuktige høsten gjorde at denne sykdommen utviklet seg hos dyra. Vi tror at mellom 20 og 25 % av moskusen strøk med i dette sykdomsutbruddet, sier han.

Temperaturendringer kan også føre til problemer for andre dyr.

- Spesielt dyr som fra før har skrinne livsvilkår, som villreinen, kan rammes. Få graders temperaturøkning kan føre til at dyret utsettes for mange flere parasitter, og det kan være det som får vektskålen til å bikke i feil retning. I Minnesota i USA mener man at elgbestanden er i ferd med å forsvinne fordi økt temperatur gir økt stress og økt forekomst av sykdom.

På vakt mot rabies

I dagens Norge er man stort sett forskånet for de virkelig dramatiske sykdommene som smitter fra dyr til mennesker. Men man kan ikke utelukke at slike sykdommer plutselig kan forekomme hos norske dyr. Blant sykdommene forskerne virkelig frykter, er den dødelige og smittsomme sykdommen miltbrann.

- Dette er en bakterie som kan overleve enormt lenge i miljøet, og som sporadisk gir sykdom hos husdyr i Norge, særlig storfe. I forbindelse med et utbrudd av miltbrann hos husdyr i Vestfold og Buskerud i 1937, fant man sytten døde elger. Så man kan ikke utelukke at dødelighet hos ville dyr også kan skyldes slike smittestoffer, sier Ytrehus.

Les også: Sett hårløs elg?

En annen dramatisk sykdom man må være på vakt mot, er rabies.

- Det har ikke vært rabies i Norge i nyere tid, men sykdommen finnes hos rev i Russland og på Svalbard, og hos flaggermus i Danmark, sier han.

Det finnes også en del andre sykdommer som kan smitte fra dyr.

Harepest

- Harepest, for eksempel. Det er en bakteriesykdom hos harer og gnagere, som kan gi alvorlige influensalignende symptomer som kan vare i lang tid hos mennesker, sier han.

En veterinær kan diagnostisere harepest ved å se på harens indre organer, men det er ikke alltid like lett å se det på utsiden av haren.

- Man kan ikke se det på pelsen, men harer med harepest går gjerne sakte i drevet. Dessuten er de ofte lite sky, sier Ytrehus.

Les også: Hele jaktlaget smittet av harepest

Harepest smitter lettest til mennesker hvis man er i kontakt med vev eller blod fra syke dyr, men kan også smitte via drikkevann.

Salmonella

Salmonellabakterier har de fleste hørt om. Hos frittlevende vilt kan de blant annet finnes hos rev, pinnsvin og småfugl. Infeksjonen gir oftest en sykdom med alvorlig oppkast og diaré, men kan være farlige for barn og eldre.

- Slike bakterier er det mest vanlig å få i seg via kontakt med syke dyr eller avføring, eller via forurenset drikkevann og mat, sier Ytrehus. Spesielt småfugler kan bli veldig syke, eller dø av salmonella.

Hjortelusflua

De siste årene er en del hjortevilt blitt angrepet av hjortelusflua.

img

Hjortelusflua - ikke akkurat elgens beste venn. (Foto: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet.)

- Hos elg kan slike angrep føre til at pelsen faller av, slik at dyrene fryser og sulter i hjel. Mennesker som blir bitt av hjortelusflua, kan få byller som varer lenge og gir sterk kløe.

En annen sykdom som rammer hjortevilt, er ondartet katarrfeber. Den smitter som regel fra sau eller geit, og er ikke dødelig hos disse. Hos hjortevilt fører den imidlertid til at dyrene får en hjernebetennelse som er dødelig, sier Ytrehus.

Hjortedyr kan også ha parasitten toksoplasmose, som smitter via avføringen til katter eller gauper.

- Parasitten går ut i muskulaturen hos hjorteviltet, og vi kan smittes når vi håndterer kjøtt, eller spiser kjøtt fra infiserte dyr. Toksoplasmose gir en lett influensa hos mennesker, men kan gi store skader på fosteret hos gravide kvinner.

Småsykdommer

Dyrene du støter på i naturen kan også ha diverse andre sykdommer.

- For eksempel lungebetennelse, innvollsorm eller hudparasitter. Slike sykdommer rammer oftest i områder der dyrene lever tett.

Syke dyr har en tendens til å gjemme seg bort slik at ingen finner dem. Dessuten er det mange som ikke bryr seg hvis de finner dødt småvilt. Derfor vet forskerne lite om sykdommer hos dem.

Les også: Hva gjør man med dødt vilt?

En utfordring for forskerne er at enkelte dyr beveger seg på tvers av landegrensene, og da kan trekke med seg sykdommer fra andre land.

- Trekkfugler kan jo for eksempel ta med seg sykdommer fra områder så langt unna som tropisk Afrika, Egypt eller middelhavslandene. Og det nytter ikke med grensekontroller for trekkfugler. Spredningen av fugleinfluensa er et eksempel.

Vi ser blant annet at forekomsten av flåttbårne sykdommer hos folk er økende. Dette er sykdommer som i første rekke smitter fra ville dyr og fugler til mennesker via flåtten. Fuglene tar hele tiden med seg flått sørfra, slik at vi har en utveksling av smittestoffer med andre land, sier han.

Friske dyr ingen selvfølge

Ytrehus mener at vi i Norge er relativt forskånet for viltsykdommer, men at vi ikke kan ta det som en selvfølge. Mange viltsykdommer er nærmere enn vi kunne ønske oss.

img

Flått: En upopulær blindpassasjer på både to- og firbeinte... (Foto: Thor Olav Moen)

- Vi skal ikke lenger enn til England for å finne grevlinger med tuberkulose, og sykdommen kan smitte til mennesker via storfe.

I nabolandet Skottland er rypebestanden truet som følge av sykdommen looping ild.

- Sykdommen smitter via flått. Vi vet ikke om vi har sykdommen i Norge, men det kan være en grunn til at det er lite rype i kyststrøkene i Sør-Norge.

En annen sykdom vi kan håpe på ikke å få til Norge, er revens lille bendelorm, som kan føre til alvorlig sykdom hos mennesker. Sykdommen finnes i Europa, men heldigvis ikke i Norge.

- Om mennesker får i seg bendelormen, for eksempel via bær, så får de en uhelbredelig og potensielt dødelig sykdom som krever livslang behandling.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!