Forfrysning og solforbrenning

Fingre, tær, ører, nese, kinn og mannlige kjønnsorganer er mest utsatt for forfrysning. Skade på vev kan oppstå også ved temperatur over null grader, særlig hvis kulde er kombinert med langvarig fuktighet og/eller vind. Føttene er særlig utsatt hvis de er våte. Lokale frostskader kan utvikle seg til generell nedkjøling av kroppen.

Overflatiske frostskader

Omfatter kun huden. Hunden kan beveges i forhold til underlaget.

- Kald hud varmes mot varm hud. Pasienten holder kalde fingre i armhulen, leg dine varme fingre mot pasientens kalde ører, kinn, plasser pasientens kalde føtter mot din mage etc.

- Fortsett oppvarmingen til huden har fått tilbake normal farge, følelse og konsistens.

- Ikke gni.

Dype frostskader

- Bring pasienten i ly for vær, vind og kulde snarest mulig.

- Hold kroppstemperaturen oppe med varmt drikke og tørre, varme klær.

- Hjelp pasienten i hus/telt. Vent med oppvarming til dere er i hus. Dypfrosne føtter kan man til nød gå på, men ikke hvis opptiningen er begynt. Det gir smerte og det kan oppstå ytterligere skade.

- Ring 113. Pasienten må til sykehus for opptining.

- Beskytt pasienten mot ny avkjøling under all transport. En allerede frostsakdet person får lettere ny frostskade.

- Forfrosne partier må ikke utsettes for sterkt varme. Plasser for eksempel ikke pasienten foran ovn/peis/bål. Følsomheten er nedsatt, og det oppstår lett brannskader, uten av personen merker det.

- Massér ikke frosne områder, det ødelegger huden.

- Forfrosne områder skal ikke behandles med bandasje, slave eller annet.

- Røyking må ikke forekomme, det nedsetter blodomløpet.

Generell nedkjøling

Kroppstemperatur under 35 grader er en generell nedkjøling, personer som er nedkjølt fryser tydelig, skjelver, blir etter hvert treg i bevegelsene (under 34-33 grader), med kroppstemperatur under 32.31 grader er det ikke lenger mulig å få kontakt med pasienten. Under 30 grader blir pasienten bevisstløs.

Det viktigste er å forebygge generell nedkjøling, ved å spise godt, være godt kledd og skifte fuktige klær.

Vanlige årsaker:

- Opphold i kaldt vann.

- Dårlig bekledning.

- Soving ute i kaldt vær.



Behandling:

- Få pasienten vekk fra de kalde omgivelsene.

- Ring 113.

- Skift klær på pasienten. (hvis klærne er våte, og tørt skift finnes).

- La klærne være på og pakk pasienten inn i tepper, regndress, plast eller det som finnes. (Hvis klærne er våte og tørt skift ikke finnes).

- Sett dere tett sammen som å holde varmen.

- Gi våkne pasienter noe varmt å drikke. Ikke alkohol.

- Røyking må ikke forekomme, det nedsetter blodsirkulasjonen.

- Hvis pasienten ikke puster; sett i gang HLR.

Solforbrenning

Har du blitt solbrent, kan avkjølte kluter eller håndklær lindre. Et tynt lag med hydrokortison krem, kan også lindre. Det solforbrente området kan seinere smøres med en fuktighetskrem og må beskyttes mot sollys.

Snøblindhet

Snøblindhet og sveiseblink er i prinsippet det samme. Begge tilstandene skyldes at det oppstår små forbrenningssår på hornhinnen etter å ha utsatt øynene for mye ultrafiolett lys (sollys eller en sveiseflamme).

Symptomene kommer 6-12 timer etter at man ha vært utsatt for det sterke lyset, det vil ofte si om kvelden eller natten.

Symptomer:

- Sterke smerter i øynene

- Tårene renner

- Det kjennes ut som sand eller rusk i øyet

- Plagene blir verre i lyse omgivelser

- Øynene blir røde.

- Sterke muskelsammentrekninger i og rundt øynene



Tiltak:

- Unngå skarpt lys. Solbriller kan hjelpe.

- Kontakt lege. Bedøvende øyedråper er vanlig første behandling.

Overoppheting

Kan forekomme i høy luftfuktighet, ved lite hensiktsmessig påkledning, store fysiske anstrengelser, ved infeksjonssykdom.

Kan ramme plutselig og uten forvarsel.

Symptomer:

- Svimmelhet.

- Kvalme.

- Diaré.

- Tørste.

- Hodepine.

- Forvirring.

- Døsighet.

- Ustø gange.

- Muskelkramper.



Tiltak:

- Ring 113

- Kontroller huden til pasienten. Huden går fra å være rød, varm og svett til å bli gradvis tørrere og blekere.

- Hold øye med bevissthetstilstanden.

- Fukt klærne til pasienten med kaldt vann.

- Vift med et håndkle eller annet over pasienten for å øke fordampingen.

- Gi pasienten store mengder drikke.

Denne saken ble første gang publisert 29/10 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.