Elgjakt:

Grav ned vomma!

Vom, innmat og slakteavfall som blir liggende igjen i skogen, er mat for rovviltet. Dette reduserer vinterdødeligheten for mår, rev og kråkefugl. Jegere som lar elgvomma ligge igjen i skogen, bidrar dermed til lavere småviltbestand.

MAT FOR MONS ELLER MÅR? Vom, innmat og annet slakteavfall bidrar til at flere rovdyr klarer vinteren. Dersom jegerne tar med seg slakteavfallet eller graver det ned, vil det bidra til færre predatorer og mer skogsfugl og annet småvilt i terrenget. Dessuten er innmaten god bikkjemat! (Foto: Thor Olav Moen)
MAT FOR MONS ELLER MÅR? Vom, innmat og annet slakteavfall bidrar til at flere rovdyr klarer vinteren. Dersom jegerne tar med seg slakteavfallet eller graver det ned, vil det bidra til færre predatorer og mer skogsfugl og annet småvilt i terrenget. Dessuten er innmaten god bikkjemat! (Foto: Thor Olav Moen) Foto: Thor Olav Moen
Sist oppdatert

Erlend Rolstad ved Skogforsk og Jostein Andersen i Løvenskiold Vækerø har laget et opplysningshefte kalt «Skogfugløkologi og skogbehandling». Her tas temaet slakteavfall opp, blant mye annet.

Etter elgjakta alene ligger det årlig igjen mellom 1000 og 1500 tonn vom og innmat i norske skoger. Det er særlig de unge individene av mår, rev og kråkefugl som overlever første del av vinteren ved å finne mat på slakteplassene. Dermed vokser rovviltbestandene, og predasjonen på skogsfugl og annet småvilt øker.

- Tallet er regnet ut ifra antall felte elg og en snittvekt på innmaten. Dette er store mengder rovviltmat, sier Erlend Rolstad.

I tillegg kommer slakteavfall fra rådyr, hjort og andre typer vilt, men i skogfuglstrøk er det elgavfall som har stor betydning. Lokalt kan slakteavfall fra andre typer vilt ha en viss betydning, tror Rolstad.

Hamstrer slakteavfall

- Vi har ingen gode forskningsmessige undersøkelser på hvor stor betydning dette har for predasjonen. Men med så store matmengder som ligger i skogen utover høsten og vinteren, er det svært sannsynlig at flere smårovdyr overlever. Vi vet, blant annet fra Varaldskogen og de omfattende undersøkelsene som ble gjort der, at yngre individer av rovvilt oppsøker slakteplasser både for å spise og for å hente mat som de hamstrer, sier Rolstad.

- Det krever tid og energi å ta ut slakteavfallet, men det er opplagt at det har en effekt. En del jegere som jakter både elg og småvilt i det samme terrenget, har begynt å fjerne slakteavfallet for å gi småviltet best mulig vilkår. Jeg skjønner ikke hvorfor jegere ikke tar med seg slakteavfallet og bruker det til hundemat. Lunger, lever, nyrer og vom er ypperlig hundefôr. Selv henter jeg slakteavfall for å fôre hundene mine med, sier Rolstad.

Grav vomma skikkelig ned

Hvorvidt man tar med seg hele elgen ut av skogen eller graver ned det som ellers blir mat til rovviltet, er ikke vesentlig.

- Poenget er å gjøre det utilgjengelig for rovviltet. Velger man ikke å ta med elgen, må vomma graves ned skikkelig, dypt og ordentlig tildekket. Rev og andre rovdyr har god luktesans, påpeker Rolstad.

Predasjonskontroll må vanligvis utføres systematisk og over større områder for å ha god effekt. Når det gjelder fjerning av slakteavfall er det annerledes: Enhver vom som fjernes fra skogen, innebærer mindre mat til predatorene, og har dermed effekt. Så på dette området gjelder i alle høyeste grad regelen om at alle monner drar...

Denne saken ble første gang publisert 30/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også