Vinterjakt:

Vinterjakt og vinterkamo

Er snøkamo et nødvendig hjelpemiddel under jakt på snødekt mark, eller er det mest for jegerens egen skyld han/hun ikler seg hvite forsvinningsklær?

SE OG BLI SETT? EN hvitkledd jeger speider etter vilt – ryper og hare er to eksempler på viltarter som vinterkamuflerer seg i hvitt. (Foto: Yngve Ask)
SE OG BLI SETT? EN hvitkledd jeger speider etter vilt – ryper og hare er to eksempler på viltarter som vinterkamuflerer seg i hvitt. (Foto: Yngve Ask)
Sist oppdatert

Vinterjakt og kamuflasje: Det er gjort lite eller ingen forskning på hvordan dyr forholder seg til ulik bekledning hos jegere. Viltforskerne vet lite om ulike vilttypers synsoppfattelse. Realiteten er at man langt på vei må forholde seg til egne og andres praktiske erfaringer og sunn fornuft. Dette kan kombineres med det lille som finnes av studier rundt ulike pattedyrs og fuglers synsapparat.

Hva ser dyra?

Biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Atle Mysterud, samlet for en del år siden det som finnes av vitenskapelig informasjon om pattedyrs syn i en populærvitenskapelig artikkel. Mye av innholdet baserte seg på en amerikansk forskers systematiske forskning på området.

Konklusjonene var først og fremst at hjortevilt har ganske godt fargesyn, men at de ikke ser rødt. Dette kommer av at pattedyr utenom mennesker og primater (aper) har to typer tapper i synscellene, mot primatenes tre. Hjorteviltet ser blått, grønt og gult, som nyanser av blått og gult. Hjorteviltets syn tilsvarer langt på vei det som kalles rød/grønn fargeblindhet hos mennesket. Dyrene oppfatter ikke fargene så skarpt som vi mennesker gjør. Rev og andre hundedyr antas å se fargene fiolett, blått og gult. Også de ser fargene blassere enn mennesket.

Enkelt forklart er det tapper som gir fargesyn, mens antallet synsceller i form av staver avgjør hvor godt nattsyn dyret har. Mennesket har ikke noe utpreget godt nattsyn. Nattaktive dyr derimot, som mange rovdyr, har dette.

Fugler er oftest dagaktive og har best utviklet tapper. Fugler har tre tapper, og kan se rødt. Fugler ser altså bedre enn hjortevilt og andre pattedyr. Men, alle dyr og fugler er vare for kontraster og bevegelse.

Bevegelse og lukt

Dessuten vet forskerne at mens hjortevilt og andre pattedyr langt på vei bruker duftspråk som sitt viktigste sosiale språk, så er fuglene også sosialt svært avhengig av sitt gode syn. Dette gir seg tydelige utslag i mange fuglearters fargesprakende fjærdrakt og dens funksjon i paringsleken.

Atle Mysterud benytter selv hvite kamuflasjeklær når han jakter på snø. Han er overbevist om at det hjelper ham med å overliste de vare rådyrene, som er hans favoritt-jaktobjekt.

- På fuglejakt er det opplagt at fargene på bekledning er viktig, og at den må gå i ett med terrenget for øvrig. Jakter man rype i snødekt vinterfjell må man ha på seg hvite klær. Når det gjelder hjortevilt er ikke fargevalget like avgjørende. Likevel er også hjortevilt, rev og andre jaktbare pattedyr svært vare for kontraster og bevegelse. Dette har mange erfart på jakt; står du stille og ikke i silhuett skal det en del til at hjorteviltet oppdager deg. Dyra reagerer dessuten på (brå) bevegelser, sier Mysterud.

- Generelt kan man si at hvite klær med flekker/mønster i brunt ofte bidrar til å bryte opp linjene i kroppen og hviske ut omrisset av kroppen. Denne typen klær fungerer godt i mange typer vinterhvitt terreng.

Hvit, men ikke fanatisk

Lars Gangås er en erfaren og allsidig jeger, som har jakt på rovdyr som jobb og bruker fritiden til å jakte hjortevilt, først og fremst rådyr. Han ser bruk av hvite klær i snødekt landskap som en selvfølge.

img

HVITERE: "Proff-jeger" Lars Gangås sverger til hvite klær i snødekt skog, men er ikke fanatisk. Sommerstid er moderat bruk av kamo også fornuftig mener Gangås. (Foto: Yngve Ask)

- Jeg kler meg alltid etter forholdene! Å jakte i mørkegrønne klær i hvit skog ser dumt ut. Jeg er ganske sikker på at de fleste dyr ser jegeren da, sier Gangås, som er fellingsleder rovvilt for Statens Naturoppsyn (SNO) i Sør-Norge.

Gangås er likevel ikke ekstrem med hensyn til kamuflasjeklær: han nøyer seg ned hvit overtrekksdress, eller lys grå vadmel. Moderne "realtre" og annen "ekstrem-kamo" bruker han ikke. Gangås kamuflerer ikke våpenet. Årsaken er at han tror det skal mye til at dyra reagerer på det. Børsa er jo tross alt mest på ryggen, og lures fram rett før skuddet, om det er under smygjakt eller toppjakt etter fugl. På post, etter rovvilt og hjortevilt, sitter han klar med børsa. Han tror ikke profilen av børsepipa avslører ham, om den er mørk eller hvit.

- Har man bekledning med farger som passer i terrenget og i tillegg ikke lager lyd kommer man langt. Lyd og selvsagt bevegelser er det dyra ser. Særlig under smygjakt er det viktig å ikke lage lyd. Brå bevegelser på post under posteringsjakt avslører også jegeren, sier Gangås.

- Gå i ett med naturen

Hans W. Halvorsen er leder i Norsk Spesialklubb for finsk spets. Han har drevet med skogsfugljakt i en årrekke, og jakter mye på snøføre, med spets og rifle.

- Jeg bruker alltid hvit kamuflasjedress, og ganske ofte taper jeg børsa. Noen ganger er det så kaldt at tapen ikke får feste. Jeg har opplevd at fugl har fløyet fordi de har sett bevegelse i en utappet børsepipe. I tillegg til bekledning er jeg nøye med å bevege meg der i terrenget hvor det er så mye dekning som mulig. Dette er viktig under all skogsfugljakt, men særlig på snø. Jeg har også erfart at det er viktig å bevege seg i rett linje, ikke sikksakk, det har jeg brent meg på mer enn en gang. Fuglene er årvåkne og ser svært godt, avslutter Halvorsen.

img

STOR FORSKJELL: Disse to bildene viser effekten av hvite klær i hvit skog mot "vanlige" jaktklær. (Foto: Dag Kjelsaas)

Denne saken ble første gang publisert 28/10 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også