Ettersøk på hjortevilt:

Vente med ettersøket?

Ettersøk skal "etter boka" ikke iverksettes før det påskutte dyret har fått tid til å gå i sårleie. Er dette både unødvendig dyreplageri og mindre effektivt ettersøk?

SLUTT: Målet for ethvert ettersøk er å finne og avlive dyret så raskt som mulig. (Foto: Dag Kjelsaas)
SLUTT: Målet for ethvert ettersøk er å finne og avlive dyret så raskt som mulig. (Foto: Dag Kjelsaas)
Sist oppdatert

Ettersøk på hjortevilt: Erfaring har lært mange drevne ettersøksjegere at det kan lønne seg å begynne ettersøket så fort som mulig i en del situasjoner. De får delvis støtte av den svenske veterinæren Bengt Ole Röken. Han som har studert blodprøver fra dyr som er avlivet etter skade.

Ole Randin Klokkerengen fra Eidsvoll er en svært erfaren ettersøksjeger. Han går på tvers av konvensjonene, og mener at det ofte er bedre å starte ettersøket så snart som mulig etter at skuddplassen er undersøkt.

Korte ettersøk

- Hvorfor vente hvis dyret har en stor skade? Hvis man går rett på, mens dyret er som svakest, er det lettere å avlive det, og dermed blir det et kortere ettersøk. Ellers kan ettersøket kan blir unødvendig langt. Hvis dyret er overflatisk truffet, er det heller ikke noe poeng i å vente. Går det for lang tid, får dyret tid til å hente seg inn, og det stikker seg unna, sier Klokkerengen.

Mange sårede dyr gjemmer seg svært godt. Av de hjorteviltartene som finnes i Norge, er kanskje hjorten den som gjemmer seg best, mens svenske jegere har erfart at et skadet villsvin kan stikke seg bort på de utroligste vis. Sammenlignet med hjortevilt, vil et skadet villsvin sjelden stoppe og legge seg. Skadeskutte elger og rådyr kan være godt gjemt når ettersøksekvipasjen kommer.

- Når det skadede viltet gjemmer seg, er det ofte like greit å gå på med en gang. Da har hunden i det minste gode, ferske spor å gå på, sier Klokkerengen.

Feil om sårfeber

Bengt Ole Röken har studert ulike dyr og deres måte å dø på inngående. Ifølge Röken oppstår sårfeber hos dyra først flere døgn etter en skade. Skadde dyr får lavere kroppstemperatur:

- Et skadet dyr kan bli stivt i leddene, særlig hvis det er truffet i et bein/bog. Mine undersøkelser viser at begrepet sårfeber er misforstått. De aller fleste dyr som er skadet, får nedsatt kroppstemperatur. Et riktigere begrep er sårskadesjokk. Et alvorlig skadet dyr går i sjokk og blir omtåket, apatisk og søvnig, og kan kollapse. Symptomene er de samme som hos mennesker som blir utsatt for skade. Etter en stund oppstår sirkulasjonssvikt - kalt sjokk.

img

START? Hvor raskt skal ettersøket settes i gang? Kanskje er ikke den gamle regelen om å vente en time alltid relevant. (Foto: Dag Kjelsaas)

- Venter man med ettersøket til dyret har gått i sjokk, er det lettere å avlive enn hvis man går rett på ettersøket. Et dyr som ettersøkes i forlengelsen av drevet, tåler mer - rett og slett fordi det ikke rekker å gå i sjokk og bli sløvt.

Röken understreker at det derfor sjelden er noen medisinsk grunn til å vente. Men han mener at praktiske hensyn taler for ikke å vente med ettersøket i alle skadetilfeller.

- En jeger som opererer alene, vil oftest ha nytte av å vente til dyret har gått i sjokk og blitt sløvt før ettersøket starter. I praksis er det gjerne flere som jakter sammen. Dermed kan flere poster plasseres i terrenget når ettersøket skrider fram. Har man i tillegg skarpe, gode hunder som holder dyret, kan det være fornuftig å starte ettersøket umiddelbart og dermed avlive dyret raskere.

I viltrike områder kan dette være fornuftig. Å starte ettersøk med en gang øker sjansen for at hunden holder sporet etter det skadede dyret. Hvis man venter, er det risiko for at andre dyr krysser sporet og at hunden bytter til det ferskeste sporet, mener veterinæren.

Regel fra gammel tid

- Regelen om å vente er i prinsippet god, men er utformet i en annen tid med andre hjelpemidler og annen vilttetthet. Derfor må den tillempes den måten jakta drives på i dag, samt moderne hjelpemidler og bedre hundemateriale.

Generelt kan man si at en god jeger med en god hund, som jakter i et område med mye vilt, og som har et jaktlag som han kan kommunisere med under ettersøket, kan være tjent med å gå rett på det skadede dyret. Etter hvert kan hunden(e) slippes for å fortsette drevet og eventuelt stille skadet elg for rask avliving.

img

Her sees en elghund i aksjon på ettersøk. (Foto: Dag H. Karlsen)

Husk at en skadet elg som regel står bedre for hund enn en frisk. Et skadet rådyr har en tendens til å gå rett ut hvis det blir jaget av hund, men kjenner du terrenget og har postmannskaper og god kommunikasjon, kan du effektivt avskjære det skadede dyret.

Dyrevern?

Sparer vi viltet for lidelser ved å starte ettersøket raskere, og dermed avlive dyrene hurtigere?

- Neppe, tror veterinær Bengt Ole Röken.

Han begrunner svaret med at et hardt skadet dyr sannsynligvis ikke kjenner smerte. Sirkulasjonssvikten som inntreffer etter en skade, gjør dyret omtåket og sløvt. Forskning på mennesker har vist at personer med sirkulasjonssvikt ikke kjenner smerte eller føler frykt på samme måte som de ville gjort ellers. Röken tror det forholder seg på samme måte med dyr.

- Kommer jaktlaget raskt i gang med ettersøket, øker sjansene for å komme raskt i gang med nye drev på friske dyr. Men samtidig er risikoen for at enkelte dyr ikke blir funnet og avlivet, større enn ved å vente. Spesielt hvis jaktlaget ikke har en meget god hund og få poster. Det er ikke dyreetisk forsvarlig å risikere ikke å finne det skadede dyret, påpeker Röken.

- Undersøkelser basert på innholdet av kortison i blodet til skadede dyr, tyder på at et dyr føler mindre smerte og ubehag i timen rett etter at det ble skadet (påkjørt eller skutt) enn 24 timer etter. Lidelsene er ganske sikkert større i dagene og ukene etter en skade enn rett etter. Det er derfor ikke noe dyrevernmessig problem at det går en time eller to før et skadet dyr blir avlivet.

- Halvparten av dyra kan avlives noe raskere ved å starte ettersøket tidligere, men vi risikerer å miste noen, og de kan gå rundt med store smerter i dager og uker.

Denne saken ble første gang publisert 25/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også