Elgjakt:

Elg igjen på kvoten – hva nå?

Hva kan gjøres for å få de siste dyra på kvoten før elgjakta er slutt? Dette er et spørsmål som er aktuelt for en rekke jaktlag i disse siste dager av oktober!

HAR ELGEN GJEMT SEG? Mot slutten av jakta kan det noen ganger virke som elgen har gjemt seg – betydelig bedre enn denne har. Det er oftest ungdyr/kalv som blir igjen på kvoten. (Foto: Bjørn Brendbakkken)
HAR ELGEN GJEMT SEG? Mot slutten av jakta kan det noen ganger virke som elgen har gjemt seg – betydelig bedre enn denne har. Det er oftest ungdyr/kalv som blir igjen på kvoten. (Foto: Bjørn Brendbakkken)
Sist oppdatert

Elgjakt og kvoter: Mange faktorer kan være utslagsgivende; forvaltningsmessig er det best om kvotene fylles, uansett er det ønskelig å fylle frysere med kjøtt eller lommebøker med kjøttkroner. For noen er det ikke mer komplisert enn at det er et forsmedelig nederlag ikke å klare å felle den tilmålte kvoten i løpet av de lovlige ukene med elgjakt.

Ekstra postjegere?

Desperate tider krever desperate tiltak, er det noe som heter, og det er klart man kan tenke seg å låne eller leie inn et kobbel med jaktchampioner med eller uten sine respektive, skarpskodde eiere til å hjelpe seg. Mange er jo tross alt ferdig med sine kvoter, og kan tenkes å ville utnytte de siste dagene av jakta. En annen idé som sikkert streifer elgjegere med dette problemet, er å organisere en manngard-aktig drivjakt med en - gjerne forsterket - skytterlinje i den enden av terrenget man tenker seg en folkerik driverrekke vil forvise de gjenværende elgene til.

Gjestejegere er i det hele tatt en god tanke når eller hvis lagets faste medlemmer melder frafall utover i jakta. Eller når det trengs flere børser for å dekke et større område av terrenget effektivt.

img

EN GOD ELGHUND er ikke alltid nok. Selv ikke jämthunder kan trylle. Er det ikke elg i terrenget blir det ikke elgfall. (Foto: Bjørn Brendbakkken)

Det er tross alt, i siste instans, summen av antall jegere, timer og dager i skogen som teoretisk fører til suksess i forhold til antall felte elg.

Samarbeide med naboen

En ordning som praktiseres i enkelte områder ligner en del på det som kalles "overgangsordninger" under villreinjakt. Enkelt sagt fungerer det slik at jegere som ikke har fylt kvoten sin får jakte på andre områder hvor jaktlaget har fylt sine kvoter. Dette kan kun foregå der elgjakta er organisert etter storvald/viltstellsområde/utmarksområde- modell og har en forvaltnings- og/eller bestandsplan å gå ut ifra.

Jaktområder med viltstellsområder/utmarksområder som er delt inn i flere jaktfelt, med respektive jaktlag. Etter hvert som jaktlagene gjør seg ferdig med kvotene kan man ordne det slik at andre jaktlag jakte der det er elg, hvis det er tomt for elg eller vanskelig å jakte på de feltene kvoten ikke er fylt. Ingen jaktlag kan forlange å slippe inn på naboterrengene, men dette forutsetter samarbeid og samtykke fra det andre jaktlaget. Eller grunneieren kan sette det som premiss ved jaktutleie at andre skal slippe til når kvoten er fylt.

Det kan også tenkes at flere jaktlag jakter samtidig i det områdene det er elg etter at trekket har startet og noen jaktfelt er uten elg. Dette er i bunn og grunn å legge forholdene til rette for å beskatte elgen, og i enkelte områder oppnås det med dette virkemidlet å ta ut noe den elgen som forårsaker beiteskader.

img

ELG I SNØ: Mot slutten av jakta kan det komme snø, noe som ikke gjør det lettere å fylle kvoten. (Foto: Dag Kjelsaas)

Et motargument kan være frykt for sine produksjonsdyr på eget terreng. Mot dette argumenteres det at det vanligvis er ungdyr eller kalv som er igjen på kvoten mot slutten, altså ikke stedegne dyr - og andre jegere bør kunne slippes innpå.

Også for jegere som jakter på mindre områder kan det være lurt å ha et godt forhold til nabojaktlagene, slik at en viss form for samarbeid kan utøves mot slutten av jakta. Det er ulovlig å skyte dyr for hverandre, men å gi informasjon om dyr som er sett i bevegelse mot naboen er selvsagt tillatt. Som med alt samarbeid; det funker best hvis man både gir og får informasjon og hjelp.

Søk om forlenget jakt

Men det er ikke bare i utvalgte forsøksområder man kan jakte elg etter 1. november. Gjeldende jakttidsforskrifter åpner for å forlenge elgjakta med inntil 14 dager i perioden fra jaktavslutning og fram til og med den 23. desember når særlige bestandsmessige behov foreligger.

Dette er det verdt å merke seg hvis ordinær jakttid er ute og det er dyr igjen på kvoten. Trekkelg-problematikk er et eksempel på en årsak som kan gi "gyldig grunn" til å forlenge jaktperioden. Rett og slett fordi det ikke er dyr i jaktområdet før etter ordinær jakttid.

Rent forvaltningsmessig kan det være ønskelig at flere av elgene det er gitt fellingstillatelse på faktisk felles, og det kan være et argument for å forlenge jakta. Det er kommunen som har myndighet til å åpne for forlenget jakt, og jegerne kan påvirke så vel grunneiere som kommunen direkte.

Denne saken ble første gang publisert 23/10 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også