Torsken er på matjakt til alle døgnets tider, og kan fiskes hele døgnet. Mange mener imidlertid at natta er det beste tidspunktet, spesielt for stor torsk, men det er ingen regel uten unntak.

Ved torskefiske med agn fra land er bunnmeite det mest aktuelle. Til dette fisket er surfstenger bedre egnet enn grovt slukutstyr. Størrelsen på agnet har mye å si, og for å kaste mye agn trædd på eksempelvis en krok i størrelse 8/0, trenger du et tungt blysøkke. Da er det viktig å ha en stang som tåler denne belastningen. I dag kan du velge mellom en rekke surfstenger med kastevekter rundt 200-300 gram.

Når det gjelder snelle, er det en smakssak om du foretrekker haspel eller multiplikator. Bruk monofilt sene eller multifilament, men i tillegg er det viktig med en såkalt sjokkleder i enden av senen. Det er store krefter i sving under kastet, så derfor er sjokklederen viktig for å unngå at senen ryker eller skjærer seg ned i spolen. Sjokklederen bør være i senetykkelse 0,70-0,90 mm. Som hovedregel skal den være en og en halv stanglengde, pluss fire-fem omdreininger på snella.

Store agn, store søkker

Skal du fiske på steder hvor det er sand- og mudderbunn, er det best å velge et dreggsøkke. Vanligvis har slike søkker stive ståltråder til dreggarmer, slik at de lettere skal sette seg fast i mudderet eller sanden på bunnen. Når du skal sveive inn, gir du et lite rykk, og dreggarmene slås inn slik at de ikke bremser under innsveivingen.

Du kan kjøpe ferdige torsketakkel, men det er enkelt å lage dem selv. Husk bare at hovedlina i takkelet må være like tykk som sjokklederen din. Fra hovedlederen er krokfortommen på 30-50 cm tilstrekkelig.

img

BØRSTEMARK er et godt agn, også til torsk. (Foto: Yngve Ask)

Skal du fiske torsken aktivt, trenger du kastebomber og agnslep, eller et søkke som sakte slepes inn langs bunnen. Dette er bare mulig der det er sand- eller mudderbunn. Er bunnen steinete, vil søkket og kroken fort sette seg fast.

De aller fleste kroker kan benyttes som agnkroker. Jeg anbefaler Baitholder-kroker, for agnet sitter gjerne litt bedre på dem. På fisk bør du også bruke tråd eller elastisk bomull og forme agnet best mulig på kroken. Spar også på skinnet og træ kroken gjennom skinnet, da sitter agnet bedre.

Til børstemark og fjæremark bruker jeg alltid en tynn, sterk langskaftet Aberdeen-krok i passende størrelse. Til reker er en langskaftet modell i størrelse 4/0 godt egnet til å træ på tre-fire reker. Det fungerer også godt å mikse reker med annet agn, som for eksempel sild eller makrell.

Fôr torsken på plass

Torsken trives stort sett overalt. På denne tida av året trekker torsken inn på grunnere vann for å gyte. Det betyr ikke at den glemmer å spise, det kan virke som om all gyteaktiviteten skjerper appetitten.

Utenom gytetida oppholder torsken seg som oftest nede langs bunnen. Den har god luktesans, og det kan ofte være lurt å la agnet ligge rolig på bunnen i inntil en halv time før du sveiver inn.

Ved å fôre opp plassen hvor du skal fiske, øker du sjansene - og du er med på å bestemme hvor torsken skal stå.

Finn et sted nær land hvor det er relativt dypt, helst 20 meter og ikke grunnere enn 15. Skal du ha en fast fôrplass, hiver du først ut en dregg og setter en blåse eller en markør i denne. Deretter senker du ned en fôrsekk slik at den blir hengende to-tre meter over bunnen. Dermed unngår du at sjøstjerner og krabber spiser opp innholdet.

img

BLÅSKJELL fungerer godt som agn, men sitter ikke så godt på kroken. (Foto: Yngve Ask)

Sekken kan fylles med makrell, fiskerester, rekeskall, blåskjell, sei og andre ting som torsken liker. I tillegg kan du gjerne blande inn en desiliter eller to med fiskeolje. Bytt og/eller fyll på sekken et par ganger i uka. På denne måten fôrer du alltid opp på den samme plassen, i tillegg til at du ikke forstyrrer bunnen for mye ved å dra sekk og anker opp og ned på forskjellige steder.

Den første tida vil det samle seg mye hvitting og småfisk rundt fôrsekken. Torsken kommer etter hvert som den kjenner lukta av fôret, ikke bare for å spise av posen, men også småfisken som samler seg rundt.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!