Spørsmålet rettet avskyting kan innførers for rype, ved i større grad å spare voksenrypa/ stamfuglen og rette skuddet mot ungrypa/kyllingen diskuteres fra tid til annen. Mange jegere vil være enige i tankegangen, men vil hevde at det er umulig å gjennomføre i praksis, ettersom det ofte er umulig å aldersbestemme rypa i sekundet før skuddet.

Men det er her rypejegerne tar feil!

Systemet med rettet avskytning innebærer ikke at jegeren skal aldersbestemme rypa før skuddet for å ha effekt, men at jegeren skal kunne aldersbestemme rypa etter å ha felt den. Men da er det jo for seint, vil sikkert mange protestere. Og det stemmer jo - for akkurat denne rypas vedkommende.

Jegeren får kontroll

Med rettet avskytning får jegeren isteden en mulighet til å høste et antall ryper som står i forhold til den mengden han opplever der og da. Det skal godt gjøres å få til et mer finmasket system.

Les også: Rypejakt - veien til suksess

Rypeforvalterne og grunneierne får dessuten mye romsligere utgangspunkt når de skal fastsette kvoten. Forvalteren har ofte store områder med varierende rypebestand å ta hensyn til, og vil ofte fastsette lave kvoter for at lokale områder med lav bestand ikke skal overbelastes. Med det nye systemet slipper forvalteren å gruble så mye over dette.

Forvalterne tar på en måte et forbehold om rypebestanden når han i tillegg til å sette en totalkvote, setter en maksimal stamfuglkvote. I områder med stor produksjon felles det bra med ryper. I områder med lav produksjon begrenser den lave stamfuglkvoten muligheten for overbeskatning. Forvalteren er fornøyd.

Jegerne er også fornøyde, fordi kvotebegrensningen står i forhold til hvordan hver og én av dem opplever rypebestanden der og da. Dermed styrkes tilliten til hele forvaltningen. Det er grunn til å tro at denne formen for forvaltning vil gi flere ryper, men hvor mange, er vanskelig å si noe om. Gevinsten ligger i å ta ut ungrypene, fordi denne gruppen er utsatt for en større naturlig dødelighet enn voksne fugler.

Ikke på vinterjakt

Etter jul er den naturlige dødeligheten lik for unge og voksne ryper, og dermed fordunster gevinsten. Det er derfor meningsløst med rettet avskytning på vinterryper.

img

"Med rettet avskytning får jegeren isteden en mulighet til å høste et antall ryper som står i forhold til den mengden han opplever der og da." Foto: Dag Kjelsaas

Gevinsten blir trolig ikke all verden, men det blir dog en gevinst, som kan forsterkes fra år til år om tiltaket fortsetter. Den viktigste grunnen til at jeg har tro på tiltaket, er at rypejegerne får økt tillit til og respekt for totalkvoten. Med rettet avskytning tvinges jegeren til å bry seg mer om rypebestanden fordi den påvirker jakta nærmest fra skudd til skudd. Det blir også mer spennende og utfordrende jaktmessig sett. Det gjelder bare å legge opp strategier slik at man ikke ryker på voksenkvoten. Det gjelder å finne kullene, og la være å skyte stamfugl.

Funker på annet vilt

En variant av dette systemet brukes i dag under lisensjakta på jerv og gaupe. Der har man en totalkvote, samt en tispekvote som er betydelig lavere. Fylles tispekvoten, avsluttes jakta selv om det er flere dyr igjen på totalkvoten. Grunnen er at det er svært vanskelig å skille mellom kjønnene før skuddet. Etter skuddet er det langt enklere...

Storviltforvaltningen har én hellig ku - elgkua. Her har rettet avskytning vist seg å være suksess.

Skarvejegeren forholder seg allerede til såkalt rettet avskytning enkelte steder.

Men det er lettere å se forskjell på ung og voksen toppskarv enn ung og voksen lirype?

Skogsfugljegeren har også måttet forholde seg til rettet avskytning enkelte steder.

Under lisensjakt på gaupe er tispekvoten satt lavere enn kvoten for hanngauper, selv om det er vanskelig å se forskjell før skuddet.

Laksefiske har også sin variant: Én storlaks på land, og fiskeren er ferdig for dagen.

Fordelene med å denne formen for jaktforvaltning er flere. Jegere kan høste av overskuddet og spare stamfuglen. I store jaktområder med mange jegere, der rypebestanden ofte varierer i tetthet, kan kvotene begrenses ett sted, mens jegerne i nabofjellet kan tildeles en langt mer romslig totalkvote. Kvotebegrensningen kan finjusteres og rettes mot den virkeligheten hver enkelt jeger opplever.

Finner man mange kull en dag, har man normalt en romslig totalkvote å forholde deg til om du spiller kortene riktig. Finner du få kull, er risikoen stor for at du ryker på voksenfuglkvoten. Systemet premierer også de som er gode til å finne kull, samtidig som den gir "stamfugljegeren" magrere kår. Man får høste som man sår! Dette er også med på øke motivasjonen i forhold til bag limit-systemet.

Les også: Rypejakt og høsting

Et eksempel:

Systemet kan fungere. Vi kan belyse dette ved følgende eksempel:

Jegeren Olav Dunker jakter for første gang i et område hvor rettet avskytning praktiseres. Han har en døgnkvote på seks liryper, hvorav maksimum to kan være voksne fugler. Olav har lært å aldersbestemme ryper ved hjelp ved å se på pigmenteringsforskjeller i vingefjærene. Det er den mest presise metoden, og det er ikke vanskelig når man først vet hva man skal se etter.

Olav feller først en enslig gammelstegg i fjellbjørkeskogen. Like før middagshvilen skyter han en praktfull doublé, én ungfugl og én voksen. Nå har Olav fylt sin kvote av voksne fugler, og har tre igjen på totalkvoten, hvorav alle må være ungryper. I og med at det er svært vanskelig å aldersbestemme rypa før skuddet, må Olav avslutte dagens jakt.

Les også: Her finner du rypa!

Neste dag går Olav Dunker oppover bjørkeskogen med de to hundene sine. Gårsdagens jakt har fått ham på nye tanker. I dag skal han ikke ryke på voksenkvoten! Slagplanen er lagt. Han skal la være å skyte fugl i storbjørkeskogen tidlig på dagen, selv når det letter tre-fire fugler. Etter hans erfaring er storbjørkeskogen for rene gamlehjemmet å regne, med små håp om ungryper. Han skal også la være å skyte på enslige fugler tidlig på dagen, uansett hvor han måtte finne dem. Det første han skal gjøre, er å finne et kull - og så skal han ikke skyte på den første rypa som letter.

img

Real rypefangst... Foto: Yngve Ask

Olav fant sine tre kull. Først felte han tre ungryper fra to ulike kull. Da syntes han at han lå så godt an at han bestemte seg for å felle en enslig fugl om han fikk sjansen. Det fikk han, og det viste seg å være en voksen rype.

Timer seinere hadde han skutt seg nok ei ungrype. Da dagen var på hell, hadde Olav fortsatt en fugl igjen på kvoten - gammel eller ung spilte ingen rolle. Nede i storbjørkeskogen på vei mot hytta feller han en gammelstegg. Olav ruslet fornøyd mot jakthytta. Ikke bare hadde han fått sine tilmålte seks ryper. Den nye jaktmåten viste seg å være mye mer spennende enn han hadde forestilt seg. Han måtte hele tida revurdere sine strategier. Og ikke minst: Det føltes langt riktigere.

Hva lærer vi?

Eksempelet viser at rettet avskyting tvinger jegeren til å bry seg mer om rypebestanden, fordi den påvirker jakta nærmest fra skudd til skudd. Kvotebegrensningen kan finjusteres og rettes mot den virkeligheten hver enkelt jeger opplever.

Alle systemer har sine svakheter, dette også. Kontroll er ikke et av dem. Det er ikke vanskeligere å kontrollere dette regelverket enn for eksempel bag limit. Det er naturligvis lettere å telle til seks enn å skille ryper på alder. Det er ikke urimelig å forlange at dagens rypejegere lærer seg noe mer rypebiologi enn de fleste kan i dag!

Vi ser for oss to problemstillinger: Hva gjør for eksempel en jeger hvis essensielle vingefjær er skutt av på begge vinger, slik at aldersbestemmelse er vanskelig? Løsningen må være å betrakte alle ryper som ikke kan aldersbestemmes, som voksenfugl.

Problem to er langt mer problematisk. Se for deg følgende scenario under et jaktregime med voksenkvote på to fugl: En jeger feller først én voksenrype, dernest doublé i et kull der begge viser seg å være voksne. Hva gjør man da? Man kan naturligvis forlange at rypejegeren kun feller ryper enkeltvis, fra og med det tidspunkt det kun gjenstår én igjen på voksenkvoten. Dette kan bli vel mye regelverk og gir jegeren liten tillit.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!