Historisk innvandrer:

Russerulv på langtur

For første gang på 17 år er det registrert innvandring av ulv til den skandinaviske ulvestammen fra den finsk-russiske nabostammen i øst.

VIKTIG TILSKUDD: Dala-vargen kan bidra med nye gener i den sørskandinaviske ulvestammen. (Foto: Kenneth Johansson)
VIKTIG TILSKUDD: Dala-vargen kan bidra med nye gener i den sørskandinaviske ulvestammen. (Foto: Kenneth Johansson)
Sist oppdatert

Forrige gang en ulv innvandret fra den finsk-russiske stammen, var i 1990. Norske ulveforskere tar nå imot den finsk-russiske innvandreren med åpne armer.

- Bestanden i Skandinavia er sterkt preget av innavl, og det er derfor positivt med tilskudd av nytt blod utenfra. Om denne hannulven klarer å etablere seg, noe det er sannsynlig at den gjør, vil dette redusere innavl i stammen og sørge for viktig tilførsel av nytt genmateriale til den skandinaviske bestanden.

Men det avhenger av at dyret overlever lenge nok til at det finner seg en make, og at avkommet også etablerer seg og fører genene videre, sier ulveforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, Petter Wabakken.

Reduserer skavanker

Ifølge ulveekspert og viltforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Scott Brainerd, er det flere grunner til at nytt gentilskudd vil redusere innavlsproblemet i den skandinaviske ulvebestanden.

- Fra et biologisk standpunkt er det flere grunner til at bestanden vil nyte godt av nytt blod. Mye tyder på at innavl fører til mindre kullstørrelser. Det er også registrert sterilitet og andre skavanker på forskjellige dyr, sier Brainerd.

- Genetiske mål på innavl i dagens bestand viser at individene har en sterkere grad av innavl enn det som skjer ved søskenparing. Hvis bestanden ikke friskes opp med nye gener, kan dette på sikt føre til at bestanden kan dø ut, mener viltforskeren.

Håper på nye «immigranter»

Selv om innvandringen er gode nyheter for den skandinaviske ulvebestanden, trenger dyra ytterligere tilskudd av gener for å lindre innavlseffekten.

- Vi har de siste årene sett at flere ulv vandrer inn til nordre deler av Norge og Sverige, men disse har enten blitt avlivet eller forsvunnet før de har rukket å vandre sørover. Likeledes har vi sett at flere ulver fra den sørskandinaviske ulvebestanden har vandret nordover mot den finsk-russiske bestanden. Vi har med denne økende innvandringen derfor forventet at en ulv før eller siden ville klare å finne fram til sine artsfrender i sør. Den finsk-russiske bestanden øker, og derfor er det sannsynlig at Dala-vargen, som den blir kalt, med tiden vil få følge av flere artsfrender fra øst, sier Brainerd.

DNA-bevis

Ifølge Direktoratet for naturforvaltning (DN) ble ulveinnvandringen påvist under en undersøkelse av et tamreinkadaver i Dalarna i Sverige i midten av juli. En ekskrementprøve viser at ulven stammer fra den finsk-russiske bestanden, og at prøven stammer fra samme individ som tidligere er registrert på ulike steder i Norrbotten og Västerbotten. Siden i desember i fjor har ulven vandret omkring 80 mil, heter det i en pressemelding fra Länsstyrelsen Dalarna, Viltskadesenter og Skandulv.

- At ulven tilbakelegger en såpass stor distanse som dette er ikke uvanlig. Dyra har en trang til å vandre langt, på leting etter en make eller andre artsfrender. Vi har sett flere episoder av langtvandrende ulver fra vår egen bestand som har dukket opp både på Vestlandet og Sørlandet. Faktisk så holder vi verdensrekorden (1100 km, målt i luftlinje!) når det gjelder ulvevandring, med ei tispe som vandret ut fra Gråfjell-reviret til den finsk-russiske grensen i 2005, sier Brainerd.

- Ulver som vandrer ut av sine fødselsrevirer, følger en trang for å finne en make, og kan dermed vandre langt om de ikke finner noen å pare seg med. Trolig er det dette som er årsaken til at Dala-vargen har vandret helt fra den finsk-russiske stammen, mener Brainerd.

Blir neppe skjermet

Dersom Dala-vargen skulle stifte familie og bosette seg på permanent basis i de svenske skogene, vil det altså være gode nyheter for den skandinaviske ulvebestanden generelt. Men det blir neppe aktuelt for svenske myndigheter å skjerme dyret.

- Nei, vi må huske på at dette er dyr som klarer seg godt på egen hånd, men det kan hende at eventuelle søknader om skadefellinger har eller vil bli avslått grunnet viktigheten av dyret, sier ulveforsker Wabakken, som mener at det er en god sjanse for at ulven blir værende i området, og at den finner seg en make.

- Det er mange hunndyr i området, så det er sannsynlig at den finner seg til rette. Men det er alltid faktorer man må ta hensyn til når det gjelder ulv, som for eksempel ulovlig jakt, påpeker Wabakken.

På lang sikt er det ikke umulig at den nye immigranten kan utgjøre en viktig brikke i den skandinaviske ulvebestanden.

- Forutsatt at Dala-hannen klarer å formere seg med en tispe i den sørskandinaviske bestanden, og ungene overlever og formerer seg, vil dette være et uvurderlig tilskudd av nye gener i den sterk innavlspregede bestanden, sier Brainerd, som i likhet med Wabakken tror det er sannsynlig at ulven lykkes i jakten på en passende partner.

- Siden hannen i Langsjø-reviret døde nå i våres, er det mulig å pare seg med tispa, om hun fortsatt er ledig. Langsjøreviret er ikke lange veien fra der Dala-vargen ble påvist nå i sommer, avslutter Brainerd.

Denne saken ble første gang publisert 01/10 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også