Riktig redskap

Med en god kniv kan en erfaren jeger med letthet ta ut innmat og flå et storvilt. Uten andre hjelpemidler er det også fullt mulig å dele opp en hel elg i passe store stykker for bæring på ryggen. Likevel er en del annen redskap nyttig å ha med seg på storviltjakt, noe avhengig av type vilt og om dette skal bæres eller kjøres fram til henging.

STORVILTKNIVER: De to hovedtypene av kniver som brukes under storviltjakt. På flåkniven (underst) brukes hele den buede eggen i en lang skjærebevegelse.
STORVILTKNIVER: De to hovedtypene av kniver som brukes under storviltjakt. På flåkniven (underst) brukes hele den buede eggen i en lang skjærebevegelse.
Sist oppdatert

Kniv:

Det finnes en rekke forskjellige modeller av jaktkniver. Flåkniver har gjerne stor bue på bladet og har kanskje en bukåpnerfunksjon på ryggen. Spissen er relativt butt, og under bruk anvendes en stor del av bladrundingen ved kontakt med hinnen mellom skinn og kjøtt.

Den mer vanlige "jaktkniven" for storvilt er spissere og uten så stor høyde på bladet. Denne kniven brukes til åpning ved hals og endetarm, og til kutting av mellomgulv, sener og hinner under utvomming.

Spesielle bukåpnere finnes i mange utgaver. De skal gjøre det enkelt å sprette opp skinn og buk uten å skade innmat eller kjøtt. Først må det likevel lages et hull så den butte enden/bøyen kommer under skinn eller bukhinne.

Alt etter erfaring og behov kan en jeger trenge alle tre knivtypene, men skal det velges en kniv til alle funksjoner, kan den ha et normalt (gjerne hulslipt) blad som ikke bør være over 12 cm langt til storvilt. Mange velger bladlengde på rundt 9 cm til elg og et par centimeter kortere til rådyr.

Sag og øks:

Sag kan være et hjelpemiddel om man ikke vet så godt hvor kuttene skal legges, om for eksempel sidene skal deles i en viss avstand fra ryggen eller hvis dyr skal deles på langs. Viltsaga må ikke være for grovtannet, da vil kjøtt og bein flises opp. Den bør være lett å rengjøre, og enkel å ha med i sekken.

Øks kan være nyttig om man vil banke skinnet av elgen eller til felling av trær, men er for mange nyttigst når det skal lages bål.

Talje og tau:

Ei god talje er anvendelig når dyr skal heises opp i et tre eller på låven. Husk soliditet i forhold til viltstørrelsen, og at den bør bestå av fire hjulganger for å være god.

Tau, både tynt og tykt kommer til nytte under flere deler av prosessen. Sterke snorer kan bindes fra føttene under utvomming og flåing for å lette arbeidet, og dyra kan trekkes fram fra skogen med tykt tau. Det er viktig at tauet er sterkt nok når hele dyr eller deler skal henges opp.

Denne saken ble første gang publisert 20/09 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også