Sikkert svabergfiske

Sleipe, islagte svaberg og iskaldt sjøvann er ingen god kombinasjon for en uheldig stangfisker. Enkle forholdsregler gjør øvelsen betydelig sikrere.

RISIKABELT FISKE: Svabergfiske kan noen ganger bli litt vel spennende (Foto: Yngve Ask)
RISIKABELT FISKE: Svabergfiske kan noen ganger bli litt vel spennende (Foto: Yngve Ask)
Sist oppdatert
FARLIG: Å falle i kaldt vann er ingen spøk (Foto: Yngve Ask)
FARLIG: Å falle i kaldt vann er ingen spøk (Foto: Yngve Ask)

Svabergfiske

Blankskurte svaberg lakkert med et tynt lag av sleipe alger eller glasert av frossen sjøsprøyt, kan bli ekstremt glatte, særlig når de heller skrått ut i sjøen. Glir du her, får du en rask sklitur ut i iskaldt vann, og det er ikke lett å komme i land igjen.

Fall på land kan føre til forstuede ankler, brukne bein og det som verre er. Når du skal fiske på glatte svaberg, er det to ting du bør tenke gjennom: Hvordan unngår du ulykker, og hva gjør du dersom uhellet likevel er ute?

Unngå ulykker

På glatte svaberg handler det i all hovedsak om å holde seg på beina. Fottøyet er derfor det viktigste. Det skal gi godt feste og god stabilitet. I tillegg skal du holde varmen og unngå blemmer og gnagsår.

Gummistøvler er sjelden den beste løsningen. De er kalde, og gir normalt ganske dårlig ankelstøtte. Når du skal prøve å balansere deg fram over store rullesteiner eller knudrete fjell, bør støvlene gi stabil støtte. Fjellstøvler er normalt gode til dette formålet.

Løse vadesko kan også være en god løsning, men de er gjerne kalde og lite vanntette uten neoprensokkene på vadebuksene. Til gjengjeld har de ofte en god såle som gir godt feste på glatt underlag. Aller best utstyrt er du med vadesko med innskutte pigger - såkalte studs. Pigger kan du også skyte inn i tykkere støvelsåler, og da har du godt feste selv på speilblank is.

Men selv i snø og sludd vinterstid kan det være smart å trekke på seg vadebuksene. Det er alltid en fordel å kunne krysse grunne bukter via vannveien dersom alternativet er kronglete.

Vadebukser kan være fornuftig også når storfisken skal landes. Hvis du har fleecebukser eller godt ullundertøy under vadebukser av god kvalitet, holder du varmen i mange kuldegrader.

Selv om innskutte pigger normalt gir det sikreste festet på fjellet, er brodder eller løse såler med pigger et helt greit alternativ.

img

ISBRODDER på støvlene er et helt greit alternativ for å få bedre feste. (Foto: Yngve Ask)

Bevegelsesfrihet

Skal du bevege seg langs fjell, svaberg og rullesteiner er det også viktig å ha god bevegelsesfrihet. Armene bør være frie, og derfor er det en fordel å ha utstyret i en rykksekk i stedet for bager og poser. Klarer du deg med et slukskrin og annet småutstyr, er det beste selvsagt å ha utstyret i lommer på jakka.

En lang dag ute i kulda krever både termos, matpakke og kanskje litt ekstra klær og annet utstyr. En liten dagstursekk gir best bevegelighet.

Fjellet er som oftest glattest helt nede i fjæresonen hvor alger og fuktighet kan gjøre underlaget speilglatt. Holder du deg et stykke over sjøen er det gjerne tørt og lett å ta seg fram.

Utfordringen kan imidlertid bli å lande fisken, særlig stor fisk som ikke kan svinges inn med stanga. En langskaftet klepp er da uvurderlig, og i noen tilfeller er det også gunstig med en langskaftet håv. Jo lengre skaft, desto lenger unna sjøen kan du stå under landingen.

Langskaftede klepper er også redningen når du står oppe på fjellhyller eller brygger et stykke over sjøen. Mange svabergfiskere lager sine egne lange klepper med kleppkroker på bambusraier eller lange kosteskaft, ettersom en meterlang teleskopklepp bare gir moderat gevinst.

Tykke fortommer

Et alternativ til lange klepper er å bruke så tykke fortommer at du kan løfte inn selv stor fisk. Benytter du en fortom på 0,70 mm eller mer, kan du hale inn ganske stor fisk, og fortommen beskytter også mot skarpe steiner og ru fjell inn mot land. Skal du kunne løfte inn fisken i fortommen, må den imidlertid være ganske lang; tre-fire meter. Dette bremser kastene en del når fortommen sveives inn på snella. En ting er å benytte slike sjokkfortommer på grove surfstenger med søkker på 150 gram, men på spinnstenger med sluker på 20 gram egner det seg kun nødstilfeller.

Når uhellet er ute

Uansett hvor godt forberedt du er, kan det alltid skje uhell. Du kan vrikke en fot, falle forkjært på fjellet, eller du får et ufrivillig bad. Det siste er selvsagt det verste i vinterkulda.

Flyteplagg gir god sikkerhet dersom du skulle havne i vannet. Selv om du er aldri så svømmedyktig, tar det fort på kreftene dersom vannet er kaldt. Derfor er det viktig å få hjelp til å holde seg flytende. Oppblåsbare flyteplagg gir god bevegelighet under fisket, og vil ofte være den beste løsningen.

Flytedresser, flytejakker eller gensere kan være bedre løsninger når det er kaldt og bevegeligheten ikke er like viktig. Slike plagg gir gjerne god beskyttelse mot vind og kulde. Klærne bør også være godt synlige, helst med signalfarger som rød og oransje, i hvert fall dersom du fisker alene ute langs øde kyststrekninger.

img

OPPBLÅSBARE flyteplagg gir god bevegelighet, og det tar ikke lang tid før vesten blåser seg opp hvis du faller i vannet. (Foto: Yngve Ask)

Den beste forsikringen

Selv om du har flyteplagg og hjelpen ikke skulle være langt unna, kan strøm og dønninger gjøre det vanskelig å ta seg inn til land, særlig med mange og tunge klær. Og er fjellet bratt, kan det være nesten umulig å komme seg opp igjen.

Ei livline er en god forsikring. Du bør også lære deg å kaste livlina. Ei livline skal kastes med et rolig underarmskast. Med litt trening kaster du ei livline med god presisjon både 20 og 30 meter.

Mobiltelefonen kan også gi en form for sikkerhet, så sant det er dekning der du ferdes. Riktignok får du ikke ringt etter hjelp idet du ligger i vannet, men med en forstuet ankel kan turen hjem igjen bli mer enn vanskelig. Mobiltelefonen bør være støtsikker. Selv enkelte modeller markedsføres som "vanntette", er det best å ha mobilen i en vanntett pose.

Den beste forsikringen er likevel verken teknologi eller sikkerhetsutstyr - det er en fiskekamerat! Skulle noe skje, er det alltid noen som kan hjelpe, enten det handler om landingshjelp, en håndsrekning eller enkel førstehjelp.

Denne saken ble første gang publisert 12/09 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også