Laika: Laikaene er spisshunder som jager alt vilt innenfor det nordlige barskogbeltet, og skal de spesialiseres, så skal dette skje igjennom dressur.

Jaktmessig framheves et raskt, utholdende søk i god kontakt med fører. På sitt beste er laikaer staselige, bevegelige og imponerende hunder med et bredt register å spille på. Men i forhold til behov og ønsker blant norske og svenske jaktspisshundeiere, som nesten utelukkende bruker de større spisshundrasene til elgjakt, har en laika visse begrensninger.

En del av dem har en altfor høy losterskel, eller de vegrer seg for å lose på elg eller annet vilt i det hele tatt. Ukritisk avl samt en del linjeavl etter hundene som kom til Sverige i 1978 har forårsaket dette samt en del aggressivitet. De kan også ha problemer med lange og utholdende loser. Men dette er naturlig for en allroundjakthund som har hatt ekorn og mindre rovdyr som mink og sobel som viktigste vilt.

Laika-rasene er antageligvis de mest opprinnelige og uforandrede jakthundene vi har uansett type. Gjennom mer enn 10 000 år har de blitt formet i taigaens enorme barskogområder, av et jegerfolk som var avhengige av hundenes jaktprestasjoner. Fra gammelt av var laikaen som gruppe, i likhet med våre egne jaktspisshunder, en utrolig uensartet samling hunder - laika betyr kort og godt «den som skjeller» på russisk - der hvert distrikt, ja nesten hver eneste landsby, hadde sin spesielle versjon over det samme temaet.

Til Sverige først

Det var finske jegere som først begynte å interessere seg for laikarasene og brakte dem til Skandinavia i 1974, en russisk europeisk laika hannhund. Sverige fikk de første laikaene i 1978. Begge land har i ettertid slitt mange problemer, ikke minst fordi mange jegere ventet seg mye av disse hundene. Interesserte valpekjøpere sto nærmest i kø, og i begynnelsen ble det importert og avlet på likt og ulikt. Men knapt noen visste stort om laikaer. På denne måten ble laikaene i Norden meget heterogene; ikke minst eksteriørdommerne i våre nordiske land bidro til denne utviklingen fordi de strengt tatt ikke visste stort om hvordan de enkelte laika-typene skulle være.

For å få avlen inn på riktig spor lyktes det den svenske laikaklubben å få to av Russlands mest ansette autoriteter på rasene overt til Sverige i 1991, og de greide i den anledning å samle 73 laikaer.

De russiske ekspertene framholdt at hundene var av meget skiftende kvalitet. Russerne antok at mange stamtavler var forfalsket og at det hadde skjedd krysninger av rasene. Den vestsibirske laikaen ble bedømt til å være både bedre og jevnere NN den østsibirske. De russiske ekspertene rådet skandinaviske oppdrettere til å skaffe bedre avlshunder direkte fra Russland og drive opplæring av oppdrettere og dommere.

Ikke rene elghunder

Skandinaviske jegere generelt, og norske spesielt, har en tendens til å hente inn raser fra andre land, blåse i opprinnelse, utgangspunkt og jaktegenskaper, og går i gang med å lage spesialister ut av dem. Som for eksempel med laikarasene. For dette er absolutt ikke rendyrkede elgspesialister, selv om de aller fleste norske jegere anskaffer dem til dette bruket.

Dessuten mente de at det ville bære galt av sted å rendyrke jaktanleggene slik at vi ender opp med bare elgspesialister.

Disse all-roundhundene jager alt vilt innenfor det nordlige barskogbeltet først og fremst ved hjelp av god kontakt og samarbeide, og skal den spesialiseres, så skal dette skje igjennom dressur.

I russisk laikaavl er den viktigste målsettingen å bevare det opprinnelige, og allroundhundens anlegg i laikaen. De siste 50 årene har det vært et krav i Russland at begge foreldrehundene skal være merittert på jakt før valper kan registreres. Om de er merittert på bjørn eller ekorn spiller ingen rolle, men merittene skal være på plass. Alt etter forholdene blir hundene først og fremst brukt til jakt på mindre pelsdyr, ved høyere alder kan de spesialiseres på større rovdyr, selv om spesialisering er svært sjelden i Russland. Det forventes at de hundene som fungerer på bjørn også skal delta under jakt på mindre pelsvilt og fugl dersom dette trengs. Men preg en laika med godt jaktblod på gaupe, grevling, ekorn, bjørn, mår, skogsfugl, villsvin eller elg, og ved hjelp av syn, hørsel og luktesans vil bikkja prøve å stille det ønskede viltet med los.

Enmannshunder

Dagens situasjon i de nordiske landene er både avlsmessig og jaktmessig sett dårlig når det gjelder vestsibirsk- og russisk europeisk laika. For den østsibirske laikaen er situasjonen noe bedre, hvis man ser bort fra at rasen gjennom avl har blitt dreid mer i retning av å bli en elghund.

Av gemytt er laikaen vanligvis en rolig, avbalansert hund som er vennlig mot mennesker. Men det er verdt å merke seg at en laika ofte er reservert mot fremmede, og de betegnes av mange som typiske enmannshunder, uegnet for mer urbane strøk.

Her får du hjelp

Laika klubb Norge (LKN) er en nystiftet interesseorganisasjon for laikarasene i Norge. Formannen i LKN, Trond Trovåg, er også leder for avlsutvalget for laika i Norske elghundklubbers forbund. Han treffes på tlf. 41 32 20 90,

eller e-mail: t-trovaa@online.no.

Informasjonsansvarlig i LKN er Eirik Winter Krogstad, tlf. 91 68 19 06.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!