Breton: Breton er moderat i format, men en fullverdig stående fuglehund. På norske jaktprøver og under praktisk jakt har breton vist seg å være en rase å regne med, gjennom mange fine resultater både på skogsfuglprøver, høyfjells- og lavlandsprøver.

Stor ute, liten hjemme

På verdensbasis er breton en stor rase: I hjemlandet Frankrike er bretonen den registreringsmessig største av jakthundrasene, og teller totalt mer enn 50 000 individer. I Italia registreres det årlig rundt 5000 valper, og i USA hele 8000-10 000 valper hvert år. Her hjemme har Bretons registreringstall ligget stabilt på om lag 180 pr. år de siste fem årene.

Rasens historie startet under navnet "Epgneul Breton", noe som førte til forvirring senere i rasehistorien. Navnet stammer fra Bretagne nær Frankrikes vestkyst. Her er den sannsynligvis blitt avlet fram med det formålet å få fram en god jakthund til det lokale, meget kuperte terrenget. Den viste raskt sin allsidighet, og ble snart populær også utenfor Frankrikes grenser, særlig i USA.

Bakgrunnen var de engelske stående fuglehundene. På 1800-tallet var det meget populært blant den engelske overklassen å reise til Frankrike på bekkasin- og rugdejakt. De tok gjerne med seg de beste fuglehundene sine, for det meste settere og pointere, og disse hundene ble ofte satt igjen hos de franske grunneierne mellom jaktsesongene. Som et resultat oppsto det en rekke paringer mellom den populære fougeres-hunden, en lokal spanielvariant, og pointere og settere fra England.

Valpene etter disse kombinasjonene ble raskt populære og etterspurte. Fra rundt år 1900 begynte de å framstå som en homogen gruppe hunder, selv om bretonen ble et fargerikt skue med mange kombinasjoner på grunn av de engelske pointernes og setternes fargevariasjoner, og gordonsetternes black and tan-farger.

Femti år i Norge

I 1954 kom de første bretonene til Norge, og få år etter til Danmark. Litt oppstyr ble det, basert på at de nordiske rasebeskrivelsene var på engelsk. Dermed ble breton først definert som en spaniel, hvilket er misvisende.

Neste stridsspørsmål var hvor bretonen skulle plasseres i forhold til de andre stående fuglehundrasene: Blant de engelske eller kontinentale. Her i Norge er for øvrig ikke dette noe problem; engelske og kontinentale stående fuglehundraser deltar på samme jaktprøveryper, med samme reglement og bedømmelse. I alle andre europeiske land deles de inn i to grupper med til dels ulike jaktprøver og forskjellig bedømmelse.

Bretonen endte til slutt hos de engelske stående fuglehundene, noe som må sies å være riktig sett ut fra temperament og bruksmessige egenskaper. Bretonen er først og fremst en rendyrket stående fuglehund, og har alt som skal til av karakter, stamina og stå-på-lyst og jaktegenskaper til å fungere ypperlig på hønsefugl både i skogen og på fjellet.

I dag finnes det i underkant av 2000 bretoner her hjemme på berget, og det drives et bevisst og vellykket avlsarbeid. Rasen hevder seg godt i konkurranse med andre stående fuglehundraser, og de mange gode tilbakemeldingen fra fornøyde eiere tyder på at de tilfredsstiller de jaktlige kravene norske jegere har til jaktkameraten sin.

Norsk Breton Klubb (NBK) ble stiftet i Bergen i 1957, og rasen har alltid stått sterkt på Vestlandet. Klubben har som målsetting, gjennom avlstiltak, ytterligere å forbedre bretonens jaktegenskaper i tillegg til fortsatt å holde rasen sunn og fri for arvelige defekter.

Kvikk og livlig

Ifølge NBK skal bretonen være en kvikk, livlig og våken hund med energiske, kraftige bevegelser uten å virke tung. Bretonen kjennetegnes ved sin korte, kvadratiske kropp, og den har et meget våkent uttrykk med høyt plasserte ører som forsterker dette inntrykket.

En breton av den rette typen skal være en intenst jaktende, stående fuglehund som har evnen til å tilpasse seg det terrenget den skal jakte i. Den egner seg for alle typer fuglejakt, og er en utmerket apportør uten at altfor mye dressur er nødvendig. De har imidlertid en sterk vilje, slik at skikkelig dressur kreves for å kunne få en komplett jakthund, slik som det gjelder for alle stående fuglehunder.

Rasen er lite belastet med sykdommer og arvelige lidelser, med unntak av hofteleddsdysplasi som har vært et problem de siste fem årene. NBK arbeider bevisst med å få redusert utbredelsen av hofteleddsdysplasi gjennom et avlsprogram.

Breton:

Leder NBK: Tor Einar Jørgensen, Kaiveien 5,

7624 Ekne. Tlf. 91 13 09 18/74 01 53 02

E-post: tor.einar.jorgensen@hotmail.com

Valpeformidling NBK: Ann-Katrin Handberg, 7081 Melhus

Tlf. 90 05 72 63/ 72 85 75 50

E-post: akh@pci.no

Les mer om breton på NKK sine hjemmesider.

Registreringstall 2000 - 2005:

2000

2001

2002

2003

2004

2005

136

200

188

144

190

180

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!