Klimaendringer:

Elgen kan stresses bort

Klimaforandringene i landet kan ha store konsekvenser for bestanden av elg. Temperaturforandringer kan rett og slett føre til at dyr i enkelte områder stresses bort.

Skogens konge tar seg en velfortjent pust i bakken etter en sommerdag på leting etter mat. Klimaendringer kan gjøre elgens tilværelse langt tyngre i årene som kommer. (Foto: Kenneth Johansson)
Skogens konge tar seg en velfortjent pust i bakken etter en sommerdag på leting etter mat. Klimaendringer kan gjøre elgens tilværelse langt tyngre i årene som kommer. (Foto: Kenneth Johansson)
Sist oppdatert

Mange mennesker setter kanskje pris på mildere vintrer og varmere somrer, men hvordan skogens konge reagerer på den globale oppvarmingen og utviklingen av moder jord - det er en annen sak.

- Det er ikke så godt å si hvordan elgen reagerer på klimaforandringer. Antagelig både positivt og negativt, avhengig av hvor den befinner seg. Elgen er lite tolerant for varme både sommer og vinter, og synes også å være dårlig tilpasset diverse parasitter og sykdommer med hovedsakelig sørlig utbredelse. Varmere klima kan derfor medføre økt parasittbelastning og redusert kondisjon. Samtidig vil kortere vintrer og mindre snø øke tilgangen til næring vinterstid, sier seniorforsker Erling Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forskning tyder på at elgen har en tålegrense for varme på omkring -5 grader vinterstid og 14 grader sommerstid. Ved temperaturer over dette vil elgen bli varmestresset - det vil si at den må begrense aktivitetsnivået for ikke å bli for varm.

- Ved temperaturer på over 20 grader på sommeren vil elgen begynne å pese som en hund, og vil for det meste være inaktiv. Det er spesielt varme dager tidlig på våren som oppleves som stressende - når vinterpelsen fortsatt er intakt og kroppskondisjonen er lav, forteller Solberg.

Leveområdene forflytter seg

Erling Solberg ved NINA mener det er mulig at elgen i fremtiden kan forsvinne pga. varmestress.
Erling Solberg ved NINA mener det er mulig at elgen i fremtiden kan forsvinne pga. varmestress. Foto: Ukjent

Man antar at elgens intoleranse for varme begrenser utbredelsen sørover, men i stedet for å trekke lenger nord, kan det åpne seg nye områder for elgen - nemlig i høyden.

- Klimaendringer vil også kunne føre til at tregrensen endrer seg og øker tilgangen til leveområder i fjellet og i nord. I praksis kan det være at elgens gjennomsnittlige levebetingelser forblir de samme, men at tyngdepunktet for elgens optimale leveområder forflytter seg høyere i terrenget og lenger nord i landet.

- Klimaendringer vil imidlertid føre med seg en rekke forandringer som hver især kan ha liten eller stor betydning, avhengig av andre forhold. Etablering av enkelte skadelige parasitter eller sykdomsorganismer i Skandinavia, som følge av varmere klima kombinert med økt reisevirksomhet og lignende, kan for eksempel få store negative konsekvenser, mener Solberg.

Elgstress

Elgestress forklares med at dyret, når det blir for kaldt, må øke stoffskifte for å produsere mer varme. Dette er først og fremst energikrevende. På varme dager vil den ha økt respirasjonshastighet, og trolig hjerteaktivitet, samt redusert fødeopptak. Varmere temperaturer - og da spesielt tidligere start på våren - kan medføre økt varmestress mens elgen fortsatt befinner seg i vintermodus. På sikt kan dette i verste fall føre til at elgen rett og slett stresses bort.

- Antageligvis kan dette skje, men jeg vil tro det fortsatt vil ta en stund før temperaturene i Norge blir av en slik art at elgen får en negativ energibalanse som følge av varme, sier Solberg.

Større elger i nord

Hos mange dyrearter øker kroppsstørrelsen med stigende breddegrad; derfor er det ikke uvanlig at elgen er større i nordlige strøk enn sine artsfrender i sørligere strøk. Fenomenet kalles ofte "Bergmanns regel" - etter den tyske forskeren som på 1800-tallet påviste at pattedyr blir større jo kaldere klimaet er, og jo lenger nord dyrene holder til. Denne regelen er imidlertid mer eller mindre forkastet blant ekspertene i dag.

- Regelen fungerer ikke. Den hevder at individer innen samme art øker i størrelse fra sør til nord fordi større kroppsmasse gjør varmblodige dyr bedre egnet til å holde på varmen. Det antas at denne effekten er en genetisk tilpasning. For en rekke pattedyrarter er det en slik sør-nord variasjon i størrelse, men ikke alltid. Tilsvarende er det ikke alltid at klimaet i nord er kaldere enn i sør. Bergmans regel er stort sett forkastet som forklaring på dette sør-nord-fenomenet og erstattet av en eller flere andre mulige forklaringer, forklarer Solberg.

Jakta kan også berøres

Trender

  • Temperaturen i Arktis har økt nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 år.
  • Isbreer og snødekke minker.
  • Betydelig økning i nedbør blant annet i Nord-Europa.

Forventede endringer

  • Endringer i alle naturtyper.
  • Arter tilpasser seg eller forflytter seg.
  • Økt innvandring fra sør.
  • Lenger vekstsesong, tidligere vår.

I forhold til jakt kan naturlig nok også klimaendringene gi utslag. Siden klimaet regulerer næringsforholdene for elgen, vil det også regulere slaktevekten på dyret. Det gamle ordtaket «dårlig sommer for bonden gir god høst for jegeren» illustrer dette på en god måte. Hvis våren begynner tidlig og fortsetter med en kald og lang sommer, får elgen gjenoppbygget kroppsreservene som ble forbrukt om vinteren. Dette vil føre til høyere slaktevekt - siden elgen i større grad slipper varmestress gjennom sommermånedene. På den andre siden vil altså korte og varme somrer gjøre skogens konge mindre majestetisk når elgjakta begynner.

Kilde: Klimaendringer - effekter og tilpasninger i hjorteviltforvaltningen (Direktoratet for naturforvaltning).

Denne saken ble første gang publisert 10/09 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også