Jakthund:
Drevere i norgestoppen
Noen jakthunder virker nesten utrolig gode når man ser på hva de har oppnådd i jaktprøvesammenheng. Litt vest for Arendal bor to av dem; dreverne Härkilas Anta II og Härkilas Nivo III.
Etter et drøyt tiår med å redigere jakthundannonser i Jakt og Villmarksliv blir man til dels blasert hva angår oppnådde prestasjoner og de enkelte hundenes fortreffelighet. For i Jakthund-Norge finnes det faktisk svært mange gode individer som har bevist hva de er gode for både på jaktprøver og utstillinger. Enkelte hunder har så mange bokstaver og titler foran navnet sitt at de kunne gjort en britisk adelig grønn av misunnelse. Men en gang iblant kommer det inn en annonse som stikker seg ut fra det store flertallet, og vekker interessen på en helt spesiell måte. Som for eksempel denne:
Drever-valper ventes 15.04.06. Mor: NJCh Härkilas Anta II (SDCh Härkilas Fillippa III - SDCh Härkilas Nevo). 5x1.rå, 1x2.rå, 1. hare på fem starter. 3x1.premie utstilling.
Far: SNJCh Härkilas Nivo III, Sveriges beste unghund, allround unghund og harehund 1999. Nr. 5 NM -04 (beste rådyrhund). Nivo har 30x1.premie rå og 10x1.premie hare. HP og Cert utstilling. Viser gode avlsresultater med sølvdiplom 2003-2004 i Sverige. Flere dobbeltchampioner etter ham i Norge og Sverige.
Enestående
Prestasjonene til særlig Nivo, med 30x1.rå og 10x1.hare pluss pluss, var så enestående at jeg bare måtte ringe oppdretter Tom Gjeruldsen og forhøre meg litt om dette dyret. Tispa virket ikke særlig dårligere hun heller; 5x1.rå, 1x2.rå og 1.hare på fem starter er definitivt ikke resultater man kommer over hver dag. Så jeg tok kontakt med Tom, som fortalte meg at han ikke bare eide tispa, hannhunden var også i hans eie. Det ble til at vi avtalte et aldri så lite møte...
Nivo på fot... (Foto: Peder W. Cappelen)
Tom startet jaktkarrieren som harejeger. Han vokste opp med schweizerstøvere, og har hatt både finskstøver og sweitzerstøver selv etter at han flyttet hjemmefra.
- Men jeg ble lei av rådyrjag og gikk til anskaffelse av drever, forteller Tom. At han gikk lei kan vi forstå; bosatt midt i tjukkeste rådyrland noen kilometer nordøst for Arendal som han er.
- Og nå har jeg hatt drevere i 15 år, regner Tom seg fram til.
- Dreveren er etter min mening egentlig en rådyrhund. En støver vil alltid være bedre på hare, og så slipper du rådyrlosene. Men jeg jager alltid inn på hare også; dreveren er jo tross alt en kombihund. Da setter jeg helst bikkja direkte på harefot, i hvert fall slipper jeg i områder der jeg er sikker på at det finnes godt om hare. Ellers synes jeg dreveren er en passe stor hund, som går godt i kupert terreng der mer kortbeinte rådyrraser får problemer.
Svensk jaktchampion
- Nivo, som er født i 1998, var fem år gammel da jeg hentet ham hos Härkila i Sverige. Da var han allerede svensk jaktchampion, og jeg førte ham fram til det norske jaktchampionatet samme høst. Han er for øvrig avkom etter Alors Frippe og Härkilas Eka. Prestasjonene hans er ganske unike, ikke minst som avlshund: Han har blitt tildelt svensk avlsdiplom i sølv to år på rad, og i 2005 fikk han det svenske avlsdiplomet i gull. Nivo er brukt forholdsvis mye i avl både i Norge og Sverige; her hjemme har han om lag 40 avkom etter seg, i Sverige er antallet valper blitt over 100. Han setter godt også, og har flere dobbeltchampioner etter seg både i Norge og Sverige. Nivo ble for øvrig nummer 4 i det svenske mesterskapet 2000.
-Jaktmessig er Nivo nærmest som en klokke, forteller Tom, og han fullfører alltid på dyret han starter med. Etter uttaket loser han normalt i om lag tre timer før han legger av, og kommer bestandig inn til meg igjen etter avsluttet drev. Jeg kan slippe ham uten hundepeiler hvis jeg vil; det byr aldri på problemer. Anta er også en fantastisk jakthund sine unge år til tross; hun fikk sin første rådyrlos bare 3,5 måneder gammel. 15 måneder seinere ble hun tildelt tittelen norsk jaktchampion (NJCh).
Dressur og innjaging
Tom har gjort gode valg når det kommer til valper, og er svært bevisst når fremtidige jakthunder skal plukkes ut av et kull.
- Jeg ser gjerne på prestasjonene til foreldredyra, og på stammen bakover. På hva de har oppnådd av premieringer. Og hvis mulig er jeg svært interessert i hvordan avkom fra tidligere paringer har gjort det, sier Tom.
- Det går jo litt på intuisjon etter hvert også, på magefølelsen. Men jeg ser an både gemytt og utseende. Hvis dette stemmer tar jeg gjerne den som kommer til meg når jeg setter meg ned, den som søker kontakt med meg.
Les også: Den viktige grunndressuren
- Hvordan gjennomfører du dressur og innjaging?
- Jeg begynner dressuren med en gang de kommer i hus, når de er rundt åtte uker gamle. Det er særlig innkalling jeg legger vekt på; resten er jeg rett ut sagt ikke så nøye på. Men innkallingen må som sagt sitte godt, og så snart det er mulig begynner vi å praktisere ute. Nå er ikke dreverne mine akkurat stuebikkjer selv om de delvis står i gård og delvis er inne. For selv om det jo er mange meninger ute og går om dette synes jeg egentlig det er viktig å gi hundene en viss sosialisering. Klart at det er enkelte hunder som er enklere å ha inne enn andre; Ivo er for eksempel blitt brukt så mye i avl at han kan være fæl til å markere. Særlig hvis det er løpertid i nærheten - da er han knapt til å ha i hus og må eventuelt stå i bur hvis han skal være inne.
- Jakttreningen starter jeg opp med så tidlig som mulig. Til å begynne med er det ut i terrenget for å gjøre dem skauvante. Hvor ofte og hvor mye jeg går med hver enkelt hund kommer litt an på individet; noen er seinere utviklet mens andre holder jeg mer igjen på, alt etter som hvor heite de er. Men det viktigste er uansett å få et godt søk i dem. Derfor flytter jeg meg aldri når en unghund er ute i søk. Så det blir mye stubbesitting. Særlig når hundene virkelig begynner å interessere seg for harefot - da går timene raskt, og du får testet tålmodigheten. Og tålmodighet er kanskje det viktigste verktøyet du har når drevere skal jages inn, mener Tom.
Kom i form til jakta!
Sykkel er Toms foretrukne hjelpemiddel når hundene skal bringes i form til jakta. Og som vanlig for jegere med flere jakthunder opplever også Tom at det er vanskelig å holde flere jakthunder i toppform gjennom en lang jaktsesong.
Les også: Kom i form til elgjakta
- Det blir ofte til at jeg jakter dem i form - særlig de hundene som skal på prøver. Det blir mye gjestejakt utover høsten også, hovedsakelig på rådyr, og det hjelper jo godt på formen til hundene.
Valpen etter Anta og Nivo går en spennende høst i møte. (Foto: Peder W. Cappelen)
I Toms hundegård treffer vi også en hannvalp fra det annonserte kullet som vekket interessen tidligere på året. Den er blitt drøye tre måneder nå, og er full av liv og jaktlyst. I likhet med Anta og Nivo er avkommet så full av jaktlyst og utforskertrang at det er meget vanskelig å få tatt bilder av ham. Toms drevere er i evig bevegelse, selv i bånd prøver de intenst å jakte så langt det går, og har knapt tid til å hilse på. Gemyttet virker meget godt på alle tre, og Tom er enig i at dagens drevere er langt bedre enn tidligere tiders individer.
- Ja, mentaliteten er vesentlig bedre i dag. For en del år tilbake var det en del individer med et noe tvilsomt gemytt, men nå synes jeg det er veldig bra, slår Tom fast.
Denne saken ble første gang publisert 24/08 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.