Reveskabb kan smitte til hunder! (Foto: Bjørn Brendbakken)

Reveskabben som herjet på 1970- og 80-tallet blir av mange betegnet som en av de mest dramatiske hendelsene i skandinavisk viltfauna noensinne. Revebestanden ble satt kraftig tilbake, og både svenske og norske forskere påviste en vesentlig økning i antall småvilt. Svenske forskere mener det på en måte ble iverksatt et gigantisk eksperiment fra naturen side - nå kunne man virkelig finne ut hvor mye reven egentlig betyr for småviltbestanden!

Godt dokumentert

- Det er meget godt dokumentert at det er nøye sammenheng mellom antall rev i skogen og bestanden av småvilt. Reven er antagelig det rovdyret som har størst betydning for småviltbestanden vår, sier høyskoledosent Torstein Storaas ved avdeling for skog- og utmarksfag ved Høgskolen i Telemark.

Det er dessuten godt dokumentert at perioden med skabb og revens påfølgende tilbakegang på 1970- og 80-tallet medførte en betydelig vekst hos flere av dens byttedyr.

- Dette er et felt det er forsket mye på, og det er hevet over enhver tvil at mange av revens byttedyr økte i antall under perioden med reveskabb. Dette er vel dokumentert, og det finnes masse litteratur som påviser dette, understreker Storaas.

Også viltforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Scott Brainerd, peker på noen av de samme elementene som Storaas.

Store konsekvenser for småvilt

- Vi vet fra forskning som foregikk i Sverige på 1980- og 90-tallet at reveskabben hadde betydelige konsekvenser for småvilt. Bestandsoppgang hos småvilt, spesielt hare og orrfugl, ble dokumentert gjennom data samlet fra, takseringsdata og jaktstatistikk. En artikkel av forskere ved Grimsö forskningsstation i 1994 tok opp temaet på en grundig og detaljert måte. Oppgangen i småviltbestandene, målt gjennom jaktstatistikk, ble sammenlignet med tidspunktet da reveskabben kom til de enkelte län i Sverige, og det var godt samsvar mellom tallene, sier Brainerd.

Jaktfakta


Reveskabb ble første gang påvist i Norge (Lierne i Nord-Trøndelag) i 1976, og kom trolig fra Sverige som igjen trolig fikk det fra Finland. Skabben førte til en drastisk reduksjon i rødrevbestanden, men epidemien ser nå ut til å være over. Det spekuleres i at rødreven nå er blitt resistent overfor reveskabb.

- Generelt kan man si at hare og orrfugl, samt rådyr, var de artene som opplevde største oppgang under skabbeperioden. Oppgangen hos storfugl var mindre markant, og for jerpe var den liten. Dette kan ha sammenheng med at mårbestanden flerdoblet seg under samme perioden, og at måren i noen grad overtok for reven når det gjelder de sistnevnte artene, fortsetter Brainerd.

Mindre rev - mer småvilt?

Siden en rekke forskere peker på at småviltet opplevde en liten storhetstid da revebestanden var langt nede, er det derfor mange jegere som kanskje vil spørre seg: Er det så enkelt at hvis man skyter flere rev, så vil det bli mer småvilt?

- Dette er et komplisert område. Selv om man skyter mye rev, kan det fremdeles være nok rev igjen til å gjøre samme skade. Det er vanskelig å gi et konkret svar på dette, men man må trolig ta vekk en veldig stor del av revene for at det skal ha noen innvirkning på småviltbestanden. Det er vanskelig å peke på effekten, mener Storaas, som får støtte av viltforsker Brainerd ved NINA.

Skabb og Smitte



Reveskabb er smittsom og spres uten at det trenger å være direkte kontakt. Den lille midden, som borer seg ned i huden på dyra og skaper kløe, smitter lett og har grunnet mildere vintre de siste årene hatt ekstra gunstige levevilkår. Reveskabb er ikke farlig for mennesker, men kan forårsake noe kløe. For hunder kan imidlertid reveskabben være farlig. Skabb kan oppdages ved at hunden begynner å klø seg ekstra mye, faktisk så mye at den begynner å blø. Da er det fare på ferde, og det er viktig å oppsøke veterinær. Gjør man det i tide, har man vanligvis lite å frykte da skabb er lett å behandle.

- Vi vet at reven er en vanskelig art å bekjempe, spesielt i kulturlandskap og drevet skogslandskap. De fleste forskere og profesjonelle jegere mener at bekjempelse av rev under ordinær jakttid kun vil ha en begrenset effekt på småviltbestander. På øyer eller halvøyer vil den gi bedre effekt enn i et sammenhengende landskap. Dette fordi nye rever kommer fort inn og erstatter de som blir tatt, mener Brainerd.

Andre rovdyr?

Det kan imidlertid vise seg som vanskelig å fatte for mange konklusjoner fra perioden med reveskabb; svenskene fant som nevnt at småviltbestanden økte da revebestanden falt på midten av 1970-tallet, men da antall harer igjen gikk ned på slutten av 1980-tallet, var revebestanden fortsatt meget lav. Forskere peker dessuten på dokumentert økning i bestanden av både mår, hønsehauk og storfugl i perioden etter utbruddet av reveskabb. Derfor kan det også være aktuelt å spørre seg: Kan andre rovdyr ta revens plass i økosystemet?

- Det er for eksempel påvist at rev tar mårunger, så slikt sett kan man si at når revebestanden går ned, tyder mye på at mårbestanden vil gå opp. Men når det er sagt, så er det klart at verken mår eller andre rovdyr kan ta plassen til reven i økosystemet, sier Storaas.

- Siden midten av 1990-tallet har revebestanden kommet tilbake, samtidig som mårbestanden har gått tilbake mange steder i landet. En vesentlig forskjell mellom mår og rev er at måren har en langt lavere formeringsevne og tåler dermed jaktuttak dårligere enn reven. Samtidig er den mye lettere å fange, sier Brainerd.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!