En rekke egenskaper er viktig ved valg av jakthund. Pointere er i likhet med mange andre jakthunder i utgangspunktet ikke egent som rene selskapshunder. (Foto: Peder W. Cappelen)

Valg av hund: Mange ønsker seg hund. Motivasjonen er svært ulik: noen ønsker selskap, andre en turkamerat. Noen vil drive hundekjøring, kløv, agility. Noen er interessert i hundeutstillinger. Andre vil jakte med hunden, eller delta på jaktprøver.

Å velge hund, valp og rase er ikke enkelt; du skal leve med valget i mange år. En jakthund lever 12-14 år, noen opp til 16 år.

Les også: Hannhund eller tispe?

Jakthunden trenger stimulering året rundt. Ikke bare i de korte jaktdagene i løpet av sesongen. Kanskje brukes hunden til jakt bare 14 dager av årets 365. Resten av året er jeger og hund "samboere" - derfor må valget av hund, rase og kjønn harmoniseres med dagliglivet, livssituasjon, behov, tid og ønsker til eier og øvrig familie.

Ulike rase, ulike krav

Ulike raser stiller ulike krav til eieren når det gjelder trening, trim, dressur og annet stell. Er drømmen en hund som løper glad ved din side når dere går tur, holder seg rundt huset/hytta uten tilsyn og som ellers krever minimal oppfølging, bør de neppe skaffe deg spisshund.

De fleste jakthundraser er uegnet som rene selskaps- eller familiehunder. Jaktegenskaper dominerer jakthundene. De er bevist avlet fram etter ønsket om skape stadig bedre og mer spesialiserte jakthunder. Hos en hund med skikkelig jaktblod er jaktinstinktet like sterk som kjønnsdriften. Får ikke hunden utløp for dette, vil resultatet som regel blir en frustrert og utilfreds hund.

Spesialist eller allround?

Mange drømmer om den perfekte allroundjakthunden. Dessverre eksiterer den ikke. I alle fall ikke for norske jegere og norske forhold. I områder med mye større vilttetthet enn her hjemme finnes det raser som dekker " alle behov". Dette er hunder som jobber i nær kontakt med fører og støter opp viltet på haglehold eller driver med los i få minutter. I de aller fleste jaktområder, om det dreier seg om fuglejakt eller jakt på hjortevilt, får du ikke mange skuddsjanser med en slik hund.

Dessuten blir ikke slike hunder like gode på alt vilt som en rendyrket spesialist. Dessuten er kravene til grunndressur, jakttrening og oppfølging svært krevende. Men de kan ikke helt avfeies for norske jegere: for eksempel kan man til rådyrjakt i Østfold med tette bestander tenke seg wachtelhund eller tysk jaktterrier.

Valg av rase

Mange valpekjøpere har klart for seg hva slags hund de vil ha, og hva de skal bruke den til. Stillende elghund, kortbeint drivende hund, stående fuglehund, hihund eller apportør. Valget kval blir derfor hvilken rase man skal velge innen gruppen, og hvilke linjer innen rasen. Valgene er ofte avgjørende for hvor mye jaktlig moro du får de neste ti årene. Omkring 60 jakthundraser er registrert i Norsk kennelklubb, NKK. Det innebærer muligheter til å finne fram til en rase som passer deg og dine behov.

Sett først opp en liste over hva hunden skal brukes til. Tryggest er det å velge en rase med høye registreringstall. Ved valg av en "liten" rase kan resultatet bli utmerket, men det er da enda viktigere å finne fram til de beste hundene når det gjelder linjer og jaktegenskaper. Dette krever kjennskap til rasen og klart definerte behov.

Som eier, så hund

Dessuten bør du velge hund fra en rase som harmonerer med din personlighet; er du en avslappet person, vil ikke en retriever være særlig egnet. En stor jakthund egner seg dårlig i en ettroms sentrumsleilighet etc., etc.

Enkelte raser krever mye pelsstell, noen raser er mosjons- og aktivitetskrevende, men andre raser krever omfattende dressur for å fungere tilfredsstillende. Uansett hvilke behov du har jaktlig sett vil du finne en rase som påstås å dekke behovene. Og nye raser kommer til på det norske hundemarkedet stadig.

Forskjellige jakthundgrupper

Hunderaser deles inn i grupper etter egenskaper og bakgrunn. Gruppene som er aktuelle for jegerne er:

Gruppe 03 er terrierrasene. I dag er de fleste selskapshunder. Til hijakt etter rev, grevling og mink kan border terrier, glatthåret etter ruhåret foxterrier, de ulike jack russelterrierne gi fine jaktopplevelser.

Gruppe 05 er spisshunder. Dette er hunder som stiller viltet, som oftest elg eller skogsfugl. Med mindre du har spesielle preferanser, er gråhund eller jämthund det sikreste til elgjakt med løshund, sort elghund som bandhund og finsk spets eller norrbottenspets til skogsfugljakt. Dette kommer av at de nevnte rasene er antallsmessig størst, og at det derfor er bredest materiale å velge blant. Vær klar over at spetsene krever mye trening i terreng med mye fugl og er "mye hund i kompakt format".

Gruppe 06/04 er de kortbeinte drivende hundene som dachsene, bassetrasene, beagle og drever, sammen med de langbeinte drivende støverrasene og rene ettersøksspesialister. De kortbeinte driverne brukes til rådyr, i noen tilfelle til hare og rev. De langbeinte driverne er først og fremst harehunder, men en del raser og linjer blir ypperlige revehunder.

Gruppe 07 er de stående fuglehundene. Innen denne gruppen er kanskje valgets kval aller størst og valget av linjer aller viktigst. Setterne, pointer og de ulike vorsteherne anbefales.

Gruppe 08 er spaniel- og retrieverrasene. Er du villig til å bruke mye tid på dressur og trening, kan flere av rasene bli ypperlige apportører. None kan i tillegg brukes som støtende hunder til fugl og/eller hjortevilt. "stebarnet" i gruppen er wachtelhunden - som ut ifra egenskaper nærmest burde hatt sin egen gruppe - rasen jager "alt" og kan brukes til "alt".

Valg av linjer

Når du har bestemt deg for rase gjenstår valg av (riktige) blodslinjer. De individuelle forskjellene kan være større innad i en rase enn forskjellene mellom rasene. Ikke minst innen stående fuglehunder er dette tilfellet.

Kjøp uansett bare valp fra kull der foreldrene har dokumenterte eksteriør- og jaktegenskaper. Fortrinnsvis etter godkjente avlshunder, og helst fra paringer godkjent av avlsrådet for rasen. Kontakt avlsrådet og spør om egenskaper innen linjer og planlagte kull/kombinasjoner. Ha klart for deg hva du ønsker av din blivende jakthund, og hvilke bruksområder som er aktuelle.

Kontakt med oppdretter(e) er neste punkt. Be den enkelte oppdretter sende deg kopier av jaktprøve- og utstillingskritikker, og les særlig jaktprøvekritikkene nøye. Det gir indikasjon på foreldrenes jaktegenskaper. For stående fuglehunder legg vekt på at foreldrene er premiert på den jaktformen du tenker å bedrive med valpen (skogsfugl/rype eller begge deler).

Se på premieringsprosenten. Hvor mange starter har hundene hatt for å oppnå resultatene, og hvor gamle var de da den første 1.-premien kom? Studer også linjene bak foreldredyra. Ligger det for eksempel jaktchampioner på begge sider i fire generasjoner bakover, kan du være rimelig sikker på at kullet det er snakk om har et godt jaktmessig utgangspunkt. Prisen bør ikke være utslagsgivende. En billig valp kan bli dyr i årene framover?

Det vanskelige valget

En komplett jakthund består av fire like viktige deler: fysikk, psyke, jaktegenskaper og et funksjonelt eksteriør. Alt dette skal stemme, men hvilken valp i kullet bør nettopp du velge? Ingen klarer å " kartlegge jaktegenskapene" hos en seks uker gammel valp. Det virkelige valget gjøres ved valg av kull. Du kan heller ikke regne med å få stort å velge i; først til mølla også videre? Men er du tidlig ute, kan du være heldig å få et tidlig valg av hund. Fortell oppdretteren hvilke egenskaper og psyke du ønsker og be om hjelp til valget.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!