Jaktsikkerhet:

Hvor skal skuddet sitte?

Jaktsikkerhet er viktig. Det samme er skuddplassering. Hvor skal skuddet sitte? Hva er viktigst: rask og effektiv avliving eller minst mulig kjøttødeleggelse?

SIKKERHET OG FLUKTSKYTING: Jo raskere dyret beveger seg, desto større er risikoen for å skadeskyte. (Ill. foto: Erlend Haarberg)
SIKKERHET OG FLUKTSKYTING: Jo raskere dyret beveger seg, desto større er risikoen for å skadeskyte. (Ill. foto: Erlend Haarberg)
Sist oppdatert
ELGKLOKKA gjelder fortsatt. Den gir sikkerhet under jakt.
ELGKLOKKA gjelder fortsatt. Den gir sikkerhet under jakt.

Elgklokka: Den såkalte "elgklokka" gjelder fortsatt, og det er ingen tvil om at en storviltjeger bør bestrebe seg på å treffe i hjerte-/lunge regionen, både for å oppnå rask avliving, og fordi dette dødelige treffområdet utgjør den største "blinken". Dette er best sikkerhetsmessig også. Som det framgår av " elgklokka": Skuddvinkelen er viktig for å oppnå ønsket treff. Jo krappere vinkel, jo mindre felt å sikte på.

Ved skyting rett mot dyr fra siden består dødelig treffområde i lungeregionen av en sirkel på 30 cm på elg, 20 cm på hjort og 10 cm på rådyr, noe avhengig av dyrets størrelse. Til sammenligning er det dødelige treffområdet i nakken på en voksen reinsbukk på størrelse med en fyrstikkeske!

Les også: Sikkerhet på jakt

Sven Stenbrenden, jaktkonsulent i NJFF og ihuga elgjeger, er tydelig:

- Man skal skyte mot hjerte-/lungeregionen. Erfaringsmessig vet jeg at hvis dyret står stille og holdet er moderat, kan jeg plassere skuddet rett bak bogen for å unngå store kjøttødeleggelser.

Er holdet langt, eller dyret er i langsom bevegelse, holder jeg rett på bogen for å være sikker. Jeg etterstreber en optimal mulighet for å avlive dyret raskt og effektivt, sier jaktkonsulenten.

Effektivt, men risikabelt! Hodeskudd er bokstavelig talt drepende effektivt, men risikoen for bom, og stygge skadeskytinger med avskutt kjeve er betydelig.

Sikkerheten er et annet moment; sjansen for bom og kuler på avveie er større ved å sikte på marginale områder av viltet.

Noen jegere velger "stikkhullet", dvs. området i bringa som er en knyttneve stor på en voksen elg, og betydelig mindre på mindre vilt. Treffer man riktig, er det effektivt. En liten ustøhet i avtrekksøyeblikket, vindavdrift eller andre avvik kan gi stygge skadeskytinger, for eksempel i skulder eller bein på viltet.

Nakke/rygg, og den såkalte "postkassa", altså halsskudd, er områder på viltet som ved korrekt skuddplassering gir "knall og fall", men her er det også svært små marginer.

Noen jegere tar likevel sjansen på hodeskudd på korte avstander. Det vitner om manglende respekt for viltet, og for stor tiltro til egne skyteferdigheter. Ikke engang erfarne jegere som er gode skyttere anbefaler slike skudd - heller ikke når de lykkes å komme på kort hold.

Stor forskjell på baneskyting og jakt: Jaktskyting er noe annet enn baneskyting, eller feltskyting for den saks skyld. På bane er skuddholdet kjent; skytteren vet om det dreier seg om en avstand på 100, 200 eller 300 meter.

Les også: Rifleskudd til ettertanke

På jakt kommer avstandsbedømmelse inn i bildet og det er fort gjort å ta litt feil. Både på bane og i felt står blinken stille, mens et dyr kan bevege seg. Jo lenger skuddavstand, desto større risiko er det for at dyret flytter seg i skuddøyeblikket.

Vindavdriften øker med lengre avstand og mindre kaliber/utgangshastighet. Under jakt kan det dessuten komme kvist i veien som ikke er synlig i siktet i skuddøyeblikket, noe man ikke opplever under konkurranseskyting. Mange treffer godt på lange hold under konkurranser, men når man skyter mot levende vilt, både bør man legge inn gode sikkerhetsmarginer.

Tommelfingerregelen er: en dobling av skuddavstanden gir firedobling i kravet til skyteferdighet. Årsaken er at bevegelsene i våpenet øker proporsjonalt med skuddavstanden. Skuddavstand på rundt 150-200 meter er det maksimalt forsvarlige på jakt. Skyting mot løpende vilt gir skadeskyting.

Lange hold gir bom og skade: En undersøkelse fra Møre og Romsdal (utført av NJFFs lokallag i 2003 og innbefatter 3000 avfyrte skudd på hjortejakt) viser at 8 % av førsteskuddene mot hjortevilt trolig er bom- eller skadeskudd. Andelen skadeskudd øker med skyteavstanden. Under 50 meter går det galt i 5 % av tilfellene, på 50-150 meter øker risikoen til 7 %, mens hele 16 % av skuddene avfyrt på over 150 meter er bom eller skadeskudd.

Den samme undersøkelsen tok for seg skyting mot løpende vilt. 83 % av dyra sto stille, og for disse var skade- eller bomskytingsprosenten på fire. 11 % av dyra ble skutt på i gangfart, og det endte med bom-/skadeskudd i 11 % av tilfellene. Ved skudd mot løpende hjort (6 % av dyra) ble det bom/skade i 27 % av tilfellene. Ikke overraskende viser tallene at svært mange fluktskudd ender med vomskyting. Økende skuddavstand - helt fra 30 meter - gir dramatisk økning i vom- og bomskyting ved fluktskudd.

PODKAST: Slik lykkes du med jakta - metoder og teknikker for suksessfull jakt

Hvordan virker skuddet?

Poenget med et godt jaktskudd er å avlive dyret så raskt og effektivt som mulig, og det forutsetter et riktig plassert skudd. I tillegg til sjokket når kula treffer og energien i sjokkbølgen som ødelegger vev, blodårer og (eventuelt) bein, vil blodtrykksfallet når store blodårer rives over, og føre til at dyret raskt mister bevisstheten.

Denne saken ble første gang publisert 31/07 2007, og sist oppdatert 07/08 2023.

Les også