EN OPPLAGT situasjon der det ikke bør skytes på grunn av bevegelse. (Foto: Kenneth Johansson)

Vi var to mann som jaktet rein på Hardangervidda. Heldigvis er det så lenge siden at minnene er noe utvisket. Likevel slipper hendelsen aldri helt taket.

Det var duskregn og skodde, et utrivelig vær å jakte i. Dessuten kom det stadig fuktighet og dogg på linsene der Leif og jeg etter beste evne forsøkte å speide gjennom kikkertene etter villrein. Vi var langt fra tørre etter ei natt i et lekk telt, og slet litt med å holde humøret oppe.

Ute på ei stor myr oppdaget vi dem - rundt tretti dyr, mest simler og kalver. De så heller ikke ut til å stortrives i det ruskete været, og hang med hodene eller lå på en liten tørrflekk i den store myra. Vi hadde imidlertid simle- og kalvekort, så dette passet bra.

Uaktuelle skyteforhold: Vår eneste mulighet for å komme innpå dyra var å snike oss i stilling på ei flat, lita "øy" i myra. I krumbøyd stilling kom vi oss til slutt i ly bak noe kratt, og avstanden til dyra var blitt kortet ned til i underkant av hundre og femti meter.

Vi kikket og diskuterte, og kom til at det ikke var forsvarlig å skyte. På grunn av tåka så dyra ulne ut gjennom kikkertsiktet. Dessuten var riflene søkkvåte etter timer med småregn, og vi visste av erfaring at fuktighet over lang tid kunne virke inn på enkelte mekanismer.

Et viktig moment var at myra var aldeles flat, og at kulenedslagene ville skje mange hundre meter unna. Der kunne det i sidevinden teoretisk ligge andre jegere på lur. Dermed la vi oss ned og ventet for at dyra skulle komme nærmere og med sikrere bakgrunn.

Les også: Sikkerhet på jakt

Skrekk og gru: Vi hadde ligget der en halv time da det plutselig kom en hvinende, skarp lyd rett over oss. Snerten var akkurat så kraftig som den du hører når du anviser på hundremeteren. Impulsivt boret vi kroppene ned i mosen og ba en stille bønn om ikke å bli truffet da skytingen fortsatte. Å reise seg eller vifte med armene var en tanke som ikke streifet oss.

Da vi etter en serie skudd endelig ante fred og ingen fare, kikket vi forsiktig bakover og så flere jegere som måtte ha stått i myra et godt stykke bak oss da de skjøt. Vi var rett og slett i sjokk, og da de passerte i myra litt utenfor oss, valgte vi å gå tilbake uten å si noe som helst. Ventelig fikk de en real støkk da vi reiste oss, selv om de da var mest opptatt med å skyte etter et skadeskutt dyr på myra.

I dette tilfellet kunne vi på tross av situasjonen ikke påstå at jegerne hadde opptrådt uforsvarlig i forhold til oss, for de hadde neppe hatt noen anelse om oss der vi lå. At skytingen mot dyra var over streken, er en annen sak. Episoden viser bare at det egentlig ikke går an å være forsiktig nok når en skyter.

Mange faktorer: Etter noen år med jakt og skyting blir hjernen programmert med data som man ikke alltid er seg bevisst at man henter fram og tenker på under jaktutøvelsen. Det er likevel slik at disse faktorene er med i bildet før man bestemmer å skyte.

Under jakt oppstår av og til situasjonene så raskt at det er umulig å skyte hvis man skal hente fram en tankerekke og foreta en grundig vurdering av mange faktorer før det smeller. Dermed bør man i mange tilfeller heller ikke skyte. Men jo mer erfaring vi har, desto raskere kan vi ta stilling til om det er forsvarlig å skyte eller ikke.

Jeg for min del har bare opplevd én situasjon der alt skjedde så automatisk at jeg overhodet ikke skjønte hva som skjedde. Det tok mange år før jeg var klar for dette, og underveis innrømmer jeg gjerne at jeg ikke alltid har vært flink nok til å ta hensyn til programmeringen. Erfaringen er uansett at jo bedre forberedt man er, desto kortere er perioden fra dyret oppdages til jegeren avgjør om han skal skyte eller ikke.

Hjernetrim og trening: Det er viktig at hjernen innprentes på forhånd hva som skal gjelde for den aktuelle jakta, og jegeren må dessuten trene i forhold til generelle momenter som alltid gjelder. Den som er utrent og usikker, vil bruke lang tid på å hente fram og gjennomgå lista fra hjernen over punkter som skal vurderes, og må også bruke mer tid på å tenke "manuelt" og fornuftig gjennom det hele.

Nybegynneren opplever aldri at "automatikken" slår inn, og det kan gi noen tapte skuddsjanser. Hvis prosessen ikke modnes naturlig, men framskyndes, kan det oppstå farlige situasjoner. Det vil også kunne skje hvis en erfaren jeger ikke trener, praktiserer og gjennomgår punktene på lista av og til. Kall det gjerne vedlikehold av "programmet", eller hjernetrim.

Det er hver enkelt jegers plikt å kjenne seg sjøl, sin egen utvikling som jeger og skytter og vite hvor grensene går. Det finnes ingen unnskyldning for å hive i vei halvbevisste skudd på uforsvarlig vis, selv om nesten alle som jakter mye før eller siden gjør noe som ikke er hundre prosent etter boka. Skjer det, har vi lært noe viktig og gitt hjernen et viktig nytt punkt i vurderingslista.

Det å sende i vei ei kule som treffer et dyr riktig betyr ikke nødvendigvis at vi har skutt forsvarlig. Kuler kan gå tvers igjennom et dyr, og de kan dessuten vinkle i dyret eller via en stein og treffe noe annet. Sikkerhetsvurderingen, som er det viktigste av alt i pregningen vår som jeger og skytter, omfatter derfor en rekke punkter.

Sikre skudd

*På jakt må du vite og respektere hva som er skytesektor, enten du sitter på post eller jakter på andre måter.

* Plassering på post må ikke endres uten jaktleders godkjenning, og ikke slik at en selv eller andre kan komme i skuddlinja.

*Vis forsiktighet ved å følge dyr i bevegelse lenge gjennom kikkertsiktet før skuddet avfyres. Dyret kan ha beveget seg så langt at det er utenfor sikkerhetssonen uten at vi merker det i jaktiveren.

* Skyt bare når du ser at nedslagsfeltet for kula er sikkert.

* Beregn at kula kan treffe stein og rikosjettere videre i en helt annen vinkel enn den opprinnelige.

*Ikke skyt dyr i silhuett eller mot en fjern bakgrunn du ikke kjenner.

*Vis forsiktighet ved skudd med vann som bakgrunn.

*Vis spesiell forsiktighet når du vet at andre jegere og/eller drivere er i terrenget, nær veier og bebyggelse.

* Sørg for å vite hvor andre jegere befinner seg, og tenk alltid at de dessuten kan ha flyttet seg.

* Skyt bare når du er helt sikker på hva du dreper.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!