Under hjortejakt i Suldal i Ryfylke høsten 2006 skjedde det fatale: En jeger trodde han skjøt en hjort, men avfyrte i virkeligheten et skudd mot jaktkameraten, som døde av skadene.

To jaktet sammen da ulykken inntraff. Skytteren satt på post, mens den nå avdøde jaktkameraten (45) gikk som driver mot posten. Postjegeren trodde han så en hjort da han skjøt. Den drepte ble truffet i ryggen.

Flere saker fra jakta 2006: Under jakt i Nordland i september ble to jaktkamerater skadd av rikosjetter fra et vådeskudd som gikk av fra den tredje jegerens hagle, ladd med stålhagl. I Finnmark fikk en annen jeger ansiktsskader av stålhagl som rikosjetterte fra fjellveggen da han avfyrte skudd.

En jeger i Haltdalen i Sør-Trøndelag ble truffet i arm og skulder av et hagleskudd. En 40 år gammel mann i Trysil i Hedmark skutt under rypejakt. Alle overlevde.

- Vær sikker!

- Jegeren i Suldal trodde han så en hjort. Man skal ikke tro, man skal vite før man skyter! For å være sikker må jegeren sjekke minst tre ting: Om det han sikter på har samme farge, størrelse og fasong som det viltet det jaktes på. I tillegg bør jegeren kunne svare på følgende: Har han/hun sett dyret bevege seg? Hvis bekreftende svar, bør jegeren i så fall ha sett fire bein. Hvis jegere er bevisste på dette, tror jeg flere hadde levd i dag, sier jaktkonsulent Sven Stenbrenden i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Stenbrenden mener for mange jegere tror de har veldig dårlig tid.

- Jegere har som oftest bedre tid enn de tror. Er tida for knapp, så vent. Det kommer nye sjanser, understreker Stenbrenden.

Antallet jaktulykker har holdt seg relativt stabilt til tross for at det er blitt flere jegere. Dette mener Stenbrenden skyldes bedre opplæring og dermed økt bevissthet rundt sikkerhet og forebygging.

- Vi driver aktivt holdningsskapende arbeid under jegerprøvekurs, kurs i standplassledelse og på skytebanene, sier Stenbrenden.

To typer jaktulykker

Jaktulykker med våpen kan deles i to: Vådeskuddene, altså skudd som går av uforvarende med årsak i uvettig våpenbehandling, og de tilfellene hvor jegeren skyter folk - nesten uten unntak andre jegere - i den tro at det er vilt det løsnes skudd mot.

- I de seinere årene har de rene vådeskuddene vært i mindretall, sier Stenbrenden, som har tro på bruk av signalfarger som ett av flere virkemidler for å redusere antallet feilvurderinger med tragiske følger.

- Demp stresset

Den profilerte og erfarne jegeren Stein Lier-Hansen, har blant mye annet skrevet Jegerprøveboka. I Lier-Hansen og Stenbrenden har vært sakkyndige i rettssaker.

- Dette fenomenet går igjen. Jegere tror de skyter vilt, men treffer jaktkamerater. Det er forsket på dette i Sverige. Foranledningen var et ettersøk hvor en jeger skjøt og drepte hundeføreren i den tro at hunden i bånd var en elgkalv, jegeren kua og den oransje vesten var skuddsåret med rødt blod!

Elg eller kamerat?

Hvordan kunne dette være mulig? Jegeren var stresset og oppsatt på å se og skyte elg. I hans hjerne "så" han vilt. Husk at vi ser med hjernen, ikke øynene. Undersøkelser viser at hjernen i enkelte tilfeller ser det den vil, sier Stein Lier-Hansen.

-Det er viktig at den enkelte jeger og de ulike jaktlagene bruker tid på å dempe stress. Man har god tid, det gjør ikke noe å la et vilt gå forbi posten, det kommer nye sjanser, man bare skal skyte når man er sikker, og så videre. Jakta er ingen konkurranse om å skyte mest.

Stein Lier-Hansen tar også til orde for at jegere bør gå mye i skogen hele året og dermed være komfortabel med å se vilt når jakta starter og elgen står med bredsida til. En godt forberedt jeger er en trygg jeger, påpeker Lier-Hansen.

Anbefaler signalfarger

NJFF har diskutert bruk av jaktklær i signalfarger, og om man vil gå inn for et påbud. NJFF anbefaler sterkt bruk av signalfarger under all jakt med flere jegere. Under slik jakt, om det er hjorteviltjakt eller støkkjakt etter fugl, har det ingen negative konsekvenser for selve jakta, understreker Stenbrenden, som viser til det finske påbudet, og svenske og amerikanske jegeres mer utstrakte bruk av oransje luer og klær.

- Motstanderne mener at vi signaliserer at jakt er farlig, noe de frykter kan svekke jaktas anseelse. Det er påbudt å ha varseltrekant i bilen. Dette tilkjennegir at det er farlig å kjøre bil, uten at folk slutter å kjøre bil av den grunn, sier Stenbrenden.

Lier-Hansen har ikke noe imot bruk av signalfarger, men tror ikke det nødvendigvis vil føre til færre jaktulykker. Både i Finland, hvor det er påbudt, og i Sverige, hvor det er mye mer utbredt enn i Norge, er det omtrent like mange jaktulykker.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!