Smygjegeren blir ofte våt på knærne etter lange perioder med stillesitting. (Foto: Dag Kjelsaas)

Grunnlaget for smygjakt har vi alle; de første skrittene som smygjegere gjorde vi i barnehagen eller rundt et tre i hagen. Der lekte vi indianer og hvit eller gjemsel, og hovedhensikten var å overliste de andre og forbli uoppdaget.

Gaupeungene gjør det på samme måte. Forskjellen er bare at rovdyra må bli gode smygjegere for å overleve, mens vi klarer oss - selv om vi ender opp som sløve og småfeite i asfaltjungelen.

Det smygende mennesket kan skyte med børse eller kamera, eller bare ha som mål å oppleve naturen nært innpå. Det gir et voldsomt kick å overliste og komme kloss innpå en vill, firbeint skapning.

Følger du noen av de foreslåtte tipsene, vil du være et godt stykke på vei som smygjeger. Trening og erfaring må til, og i starten kan det bli mange bakstusser å se fra flyktende dyr.

Les også: Hjortejakttips

Les også: Elgjakt på smygjegervis

Før du legger i vei

1. Rekognoser på forhånd: Det er lettere å lykkes under smyging om du er kjent i terrenget. Med kunnskap om dyrestier, bekker og forskjellige terrengformasjoner er du langt bedre rustet enn om du trår ukjent mark.

2. Velg riktig terrengtype: Smygjakt kan drives i nesten alle typer terreng, men du kommer stillest fram langs stier, på fuktig mosemark og i underskog uten tørrkvist. Gå heller store omveier på lydløst underlag enn en snarvei gjennom ugreit terreng der dyra nesten alltid vil høre deg.

3. Morgen og kveld: Smygjakt drives best når dyra er i sakte bevegelse og på beiteplasser. Dermed peker grålysningen og skumringen seg ut som de beste tidspunktene.

4. Fjeset røper deg: Det lyse menneskeansiktet er som en varsellampe i naturen. I mangel av heldekkende, mørkt skjegg eller brun hud, bør du dekke deg med lueskygge, ansiktsnett eller kamuflasjefarger. Mors "malerskrin" kan brukes, eller jord og leire.

5. Enkel sekk: Litt ekstra utstyr kan komme godt med når du sniker innpå dyr, særlig hvis du må vente lenge, blir kald eller sulten. Sekken bør være enkel, stramt festet og lydløs. Ofte holder det med et mykt klesplagg som er knyttet igjen og festet under et belte om livet.

6. Metallgjenstander som klirrer: Glidelåser, metallknapper og nylonreimer som slår i vind må tapes fast, gjemmes eller fjernes.

Utstyret

7. Bruk tynne vanter: Hendene er ofte markert lysere enn omgivelsene rundt. Dekk dem til med tynne grå eller grønne vanter, eller bruk kamuflasjemaling.

8. Lydløse klær: Det er nesten umulig å drive snikjakt med stive klær som lager lyd mot underlaget. Myke stoffer er absolutt å foretrekke.

9. Ta regntøyet under: I regnvær er dyra ofte spake, så forutsetningen for å lykkes under snikingen er gode. For å unngå at regntøyet bråker mot omgivelsene, tar du genser og ullbukse utenpå.

10. Sokker utenpå støvlene: Støvler i lær eller gummi bråker når det er tørt i skogen. Trekk en stor sokk utenpå og tape den fast øverst så den ikke glir ned.

11. Uten støvler: Lobber, som er forsterkede ullsokker, er spesialfottøy for dem som vil gå lydløst. Nesten like bra er tettstrikkede eller tovede sokker ytterst, plastpose under der og to par sokker innerst. Du går da lydløst og er varm og tørr på føttene.

Les også: Velg riktig utstyr

I terrenget

12. Som et snikende rovdyr: Dette er kanskje den viktigste av alle huskeregler under snikjakt. Du er katten - elgen eller rådyret er musa.

13. Se situasjonen fra "byttets" synsvinkel: Hvordan vil dyret du skal snike deg innpå oppfatte bevegelse, lukt og lyd som du lager?

14. Planlegg framrykkingen: Studer terrenget nøye før du setter i gang. Tenk deg hvor du vil rykke fram, og om det er punkter der du ikke vil klare å komme usett videre. Det kan være strategisk og tidsmessig riktig å velge en stor omvei.

15. Følg naturlige terrenglinjer: Bekkedaler og senkninger i terrenget er ideelle steder å rykke fram. Det er nesten alltid best å velge de laveste linjene i terrenget.

16. Unngå reflekser: Blanke overflater kan røpe deg på ett sekund hvis de reflekterer sollyset. Dette er viktig å huske når du bruker briller, kikkert eller fotoapparat.

17. Høy og lav framrykking: Terrenget og "byttet" bestemmer om du skal gå oppreist, bøyd, krabbe eller åle deg fram. Det er den høyest plasserte kroppsdelen som ofte røper deg, og krever terrenget at du må ned i lav åling, så må du karre deg fram liggende ved hjelp av knær og albuer.

Sjekkpunkter

18. Ta lyttepauser: Lær av dyra - stopp ofte og ta lyttepauser. Selv om dyra er utrolig dyktige til å bevege seg stille, går heller ikke de totalt lydløst.

19. Medvind er håpløst: I motsetning til oss mennesker har dyra fantastisk god luktesans. Ta hensyn til dette, og prøv aldri å overliste dyr i medvind. Det er ganske enkelt et håpløst prosjekt.

20. Sjekk vindretningen jevnlig: Vinden kan endre seg på kort tid, og noen ganger er rådende vindretning i høyden motsatt av det du opplever i dalene. Sjekk nøye med ei fjær i en sytråd eller potetmel som drysses ut av en filmboks hvis du er i tvil om vindretningen.

21. Unngå silhuettvirkning: Tenk nøye etter om du står i fare for å vise deg med himmel eller vann bak, eller i sterk kontrast mot bakgrunnen.

Les også: Stille i skogen!

De avanserte knepene

22. Kast stein: Det hender at situasjonen låser seg, eller at dyret er slik plassert at det er umulig å snike seg innpå usett. Du kan da i noen tilfeller, og som en siste utvei, kaste en stein over eller til siden for dyret, men ikke for nær. Dette kan resultere i at dyret trekker vekk fra lyden av nedslaget og mot deg.

23. Aldri brå bevegelser: Dyr kan godta mange endringer i landskapet rundt seg bare de skjer sakte nok. Du kan forsere åpne felter fullt synlig om du bryter den oppreise menneskeformen og bruker veldig lang tid med sakte bevegelser.

24. Bråk på rett tidspunkt: Innimellom må du bare lage lyd - som når du passerer ei ur av småstein, går i tørrkvist eller river opp en borrelås. Gjør det når dyret lager støy selv, beveger seg, spiser eller klør seg. Hvis fly passerer eller du er i nærheten av bilvei, benytter du selvsagt motorduren som dekke.

25. Rull deg fram: Åling kan bli svært slitsomt eller vanskelig. Et alternativ er å rulle seg framover! Alle kroppsdeler holdes lavest mulig, og bakken bør være relativt jevn.

26. Vær skuespiller: Hvis du er oppdaget og skjønner at dyret skal til å stikke av, kan siste utvei være å gjøre deg helt synlig. I lyd, fakter og utseende bør du være minst mulig menneskelik. Krabb, lag gryntelyder og lat som du ikke er interessert i dyret. I noen tilfeller virker det slik at du blir sett på som noe ufarlig!

Lydløst

27. Følg bekken: I stedet for å bevege deg i vegetasjonen langs en bekk, kan du gå i selve bekken. Flytt føttene forsiktig så det ikke oppstår plaskelyder.

28 Stille i myra: I myr og fuktig lende kan "svuppelyd" oppstå på grunn av vakuumet når støvlene trekkes raskt opp. Prøv å vri støvelen så luft slipper til, og ta den alltid sakte opp, slik at den forræderiske lyden ikke oppstår.

29. Ta tak i kvistene: Når vi trenger oss fram mellom trærne vil kvister ofte svinge raskt fram og tilbake og lage lyd. ta tak i kvister som kan røpe deg med hånda mens du passerer, og slipp dem tilbake uten for stort spenn.

30. Føl deg fram: En eneste kvist som knekker kan røpe at du er på sniking i skogen. Skjer det, bør du stå stille i flere minutter. Lyden er trost alt naturlig i skogen. For å unngå kvistknekk, bør du bruke fottøy med myk såle. Sett tærne først ned, og føl deg fram uten å legge ned hele tyngden før du er sikker på at det er fritt for kvist der foten s ettes ned.

31. Fra stein til stein: I mange terrengtypen er det småkvist og blader som kan lage lyd. Ved å sette føttene på steiner og solide røtter unngås dette. Først må det vurderes nøye om steinene ligger støtt, og at røtter og stammer ikke knekker eller flytter seg av tyngden din. I urer og røyser er det lurest å sette føttene på de største steinene, og på den siden der de har best underlag og støtte.

Når du er nær innpå

32. Rettlinjet framrykking: Dyr er vare for bevegelser mot siden, opp eller ned. Går du rett imot, er det ofte utrolig hva de kan godta. Prøv å unngå sideveis vagging eller humping med kroppen hvis du går rett imot.

33. Vær strategisk: Hvis et dyr beveger seg i en annen retning enn du hadde forventet, kan det være en smart å trekke seg helt tilbake, for så å gjøre en omgående bevegelse og komme inn fra en annen kant.

34. Ikke stirr! Dyr har en egen evne til å oppfatte at de blir stirret på. Øyne forbindes med faresignaler, så hold dem halvt lukket og unngå intens stirring når du er nær.

35. Stans i bevegelsen: Dyr kan plutselig heve hodet og nistirre mot deg. De har da sett eller hørt noe mistenkelig, og det er livsviktig at du "fryser" bevegelsen.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!