Vorsteherne – robuste jaktmaskiner

Korthåret, strihåret og langhåret vorstehhund: Selv om de tre typene er beslektet, særlig korthår og strihår, er det tre forskjellige raser vi snakker om – ikke hårlagsvarianter av samme rase.

Strihåret vorsteher er middels stor, kraftig, harmonisk og velbygd. (Foto: Thor Olav Moen)
Strihåret vorsteher er middels stor, kraftig, harmonisk og velbygd. (Foto: Thor Olav Moen)
Sist oppdatert
Korthåret vorsteher, eller en annen vorsteher, sikrer langt på vei en hund med jaktlyst. (Foto: Dag Kjelsaas)
Korthåret vorsteher, eller en annen vorsteher, sikrer langt på vei en hund med jaktlyst. (Foto: Dag Kjelsaas)

Vorstehhund: Vorsteheren er en svært allsidig jakthund. På kontinentet, og særlig i Tyskland, har jegerne et mer bruksmessig forhold til jakt og jakthunder enn for eksempel i England, der jakt først og fremst har vært en sport for de mer bemidlede klassene.

Den typiske tyske jegeren har drømmen om en hund som kan takle all slags jakt. I Tyskland er vorsteheren en effektiv medhjelper til viltstell og selektiv jakt. Tyskerne betegner ofte vorsteheren som en jaktbrukshund - en jakthund som hjelper jegeren både før og etter skuddet, uansett hvilken viltart som jages.

Ordet vorsteh kommer av det tyske verbet vorstehen, som fritt oversatt betyr å stå foran viltet.

I Norge har man satset på å utvikle vorstehrasene til rene stående fuglehunder. Da behøves for eksempel ikke den skarpheten som er nødvendig å ha for en jakthund som skal slå over ende og avlive skadeskutt hjortevilt eller drive villsvin.

For 30 år siden var vorsteheren, og særlig den strihårete vorsteheren, en rase for viderekomne aktive hundefolk med pasjon for gjennomført og konsekvent dressur. Søket var som regel noe snaut til høyfjellsbruk, og mange jaget like gjerne hårvilt som hønsefugl.

Dagens "norske" vorsteher er en glimrende jakthund med et anvendelsesområde som er bredere enn noen annen stående fuglehundrase når det kommer til variert hundesport, kanskje særlig trekk og kløv, og vannarbeid.

Selv om du fremdeles bør være selektiv og kritisk - særlig ved valg av linjer til høyfjellsjakt hvis dette er det viktigste for deg - risikerer du ikke mer hvis valget lander på vorsteher enn ved å velge en annen stående fuglehundrase.

Og er du like opptatt av skogsfugl- og lavlandsjakt som av høyfjellsjakt, og vil ha en meget presis hund med god kontakt og samarbeidsevne, bør vorsteheren stå meget høyt oppe på ønskelisten. Men vær varsom med valpevalget, og kjøp valp fra en av NVKs godkjente paringer.

Vorsteheren passer for øvrig best hos den aktive. Dette er ingen rase du kjøper utelukkende som lekekamerat for barna, eller lar stå året rundt i hundegård. Vorsteher krever mye arbeid og en konsekvent hånd.

En bølge av tysk nasjonalisme etter seieren over Frankrike i 1871 brakte nytt liv til rasen. I lengden kunne likevel ikke datidens klumpete og småskårne tyske fuglehunder holde stand mot de britiske stående fuglehundene, særlig pointer.

I løpet av 1880-årene begynte man derfor å krysse inn engelsk pointerblod i de gamle tyske hundene. Dette førte til hunder med bedre nese, lettere kroppsbygning, høyere fart og større arbeidskapasitet. Dagens rasestandard kom i 1891.

Korthåret vorsteher

Korthåret vorsteher kan føre linjene sine tilbake til midten av 1600-tallet. På denne tiden ble mange tyske fyrstedømmer og store jordeiendommer oppstykket i mindre eiendommer, og en mengde mennesker fikk rett til å drive jakt.

I 1813 trakk friherre von Borsch opp retningslinjene for avlen: Den tyske fuglehunden skulle være utrettelig i terrenget, ha vannpasjon, stå for og apportere alle typer mindre vilt, kunne sitte rolig under drivjakt og være oppmerksom og arbeidsvillig. Samt fungere som ettersøkshund på skadet klauvvilt. Men i løpet av 1800-tallet ble jordbruket effektivisert, og mindre eiendommer ble slått sammen til større enheter.

Da ble de tunge, tyske fuglehundene for trege i forhold til det stort anlagte og raske søket til de engelske stående fuglehundrasene, og en periode spøkte det for rasens eksistens.

Helhetsinntrykket av korthåret vorsteher skal være en kombinasjon av et kraftfullt og spenstig, på samme tid edelt og vakkert ytre. Kroppen er svakt rektangulær med god bredde og dybde. Skulderhøyden være 62-66 cm for hannhunder og 58-63 cm for tisper. Tillatte farger er helbrun, helbrun m/hvitt, mørk- og lysebrun skimmel og hvit med brune tegninger. Svart er tillatt i samme utstrekning som brunt.

Årlig registreringstall: 220-330 valper.

Strihåret vorsteher

Strihåret vorsteher ble det startet planmessig avl av i 1873. Bakgrunnen var at man ønsket seg en allsidig jakthund med robust brukspels, godt egnet til å tåle jakt i all slags terreng og alle værforhold.

Den ideelle strihårete vorsteher er edel, middels stor, kraftig, harmonisk og velbygd. Skulderhøyde for hannhunder skal være 60-67 cm, for tisper 52-62 cm. Kroppsbygning og proporsjoner skal ellers tilsvare det som gjelder for korthåret vorsteher, men hårlaget er karakteristisk for rasen: Det skal være hardt, stritt og tykt og ligge tett mot kroppen.

Øyebrynene skal være markerte og barten kraftig og stri, men ikke lang. Tillatte farger er helbrun, brun/grå skimmel med eller uten ensfargede brune felter, svart i samme utstrekning som brunt, med unntak av ensfarget svart.

Årlig registreringstall: 150-200 valper.

Langhåret vorsteher

Langhåret vorsteher har sin opprinnelse langt tilbake i tid: Allerede i 1582 kan man finne de første bildene av langhårete tyske jakthunder. Rasekjennetegnene for dagens langhår ble fastlagt i 1879, og i 1897 ble den komplette standarden utarbeidet.

Den skal være en kraftig og muskuløs, gemyttet skal være stabilt rolig, og hunden skal være vennlig og lettført. Skulderhøyde for hannhunder skal være 60-70 cm, for tisper 58-66 cm. Kroppsbygning og proporsjoner ellers skal tilsvare det som gjelder for korthåret og strihåret vorsteher.

Hårlaget skal verken være for rikelig eller for kort, 3-5 cm på kroppen, rett og godt tilliggende. Bryst, buk og hals kan ha noe lengre hår, og halen og beinas bakside skal ha faner. Fargen er som hos de to andre vorstehtypene. Svart er ikke tillatt.

Årlig registreringstall: 20-50 valper.

Norsk vorsteherhundklubb (NVK) har som formål å utvikle rasenes mentale og fysiske sunnhet, jaktegenskaper tilpasset norske forhold, og bidra til at eierne kan nyttiggjøre seg disse.

NVK er bygd opp med et styre (hovedstyre), avlsråd og flere distriktsgrupper. Klubben har et avlsråd hvor alle tre raser er representert, og som blant annet framskaffer grunnlag for målrettet avl.

NVKs avlsråd er et rådgivende organ. En av de viktige og tidkrevende oppgavene som er pålagt avlsrådet i denne forbindelsen, er å vedlikeholde og gjøre nytte av klubbens avlsprogram, som er laget som et tillegg til Norsk Kennel Klubs Dogbase database. Årlig utarbeides lister over tisper og hannhunder som er godkjent for bruk i avl.

Les mer om Vorstehere på NKK sine hjemmesider!

Vorstehere

NVKs leder er Frank Øvrewall, Høgåsen 45, 8050 Tverlandet, tlf.: 97 79 53 28

E-mail: [email protected]

Leder av avlsrådet er Mette Ulvestand, tlf.: 62 96 33 69 (p), 62 96 01 30 (a).

E-mail: [email protected]

NVKs nettadresse er: www.vorsteh.no/

Denne saken ble første gang publisert 24/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også