Ettersøk

En snitthårsbok er et hendig redskap for å fastslå hvor på dyret håret kommer fra. (Foto: Knut Brevik)

Ettersøk

Ettersøket starter med en grundig skuddplassundersøkelse. Det kan avsløre mye om skaden. (Foto: Knut Brevik)

En slik proff ettersøksjeger er danske Lars Mikkelsen. Han er en av 167 danske ettersøkspesialister organisert i det danske "Schweissregisteret" Dette er et frivillig korps av hundefolk som tar seg av ettersøk på skadeskutt og trafikkskadet vilt i hele Danmark. Lars kan fort gå 100-120 ettersøk årlig med sine to hannoveranske viltsporhunder. Lars tar seg god tid på skuddstedet under ettersøk.

- Det er viktig å stille gode spørsmål til skytteren. Få avklart så mye som mulig av hva slags dyr, hvor stor fart det holdt, var det andre dyr med, vinkel og hvordan dyret oppførte seg etter skuddet. Ta imidlertid ikke alt skytteren sier for god fisk. Mange er opphisset og ute av stand til å rekapitulere helt nøyaktig hva det var som skjedde, sier Lars.

Skytterens posisjon

-Når du har snakket med skytteren, må du kikke på skytterens posisjon. Hvor stod han, og hvor befant dyret seg. Sikt fra skytterens posisjon mot dyrets posisjon. Var det en kalv? I så fall vet du om lag hvor høyt kalven rager i terrenget. En hjortekalv er totalt fra 95 til 100 centimeter høy, og høyden på selve kroppen er 50-55 centimeter. Hvor på kalven går siktelinja fra skytter? Basert på det skytteren har fortalt og det du ser, begynner du å fåen anelse om hva som har skjedd. Og ikke minst hvis du finner blod på vegetasjonen eller på stammen av trær dyret har vært borti - det sier mye om hvor på kroppen skuddet sitter.

Nå er tiden inne for å undersøke skuddstedet. Proffe ettersøksjegere er opptatt av de "tause" vitner som ligger igjen på skuddstedet - hår, blod, vominnhold, beinfragmeneter og annet.

- Er dyret truffet, finnes det alltid hår. Det kan være et hår eller 100, men hår finner du hvis du leter grundig nok. Og ut fra det eller de hårene du finner, kan du begynne å analysere hva som har skjedd, sier Anders, og fortsetter; - Det er to typer hår vi ser etter. Hår som er kuttet og hår med hårsekken intakt. Finner du avkuttede hår, vet du med sikkerhet at kula har truffet dyret. Finner du bare hår med hårsekken inntakt, kan det være en bom. Jeg har også en tommelfingerregel om at hår som er svarte på spissen, nesten alltid kommer fra den øvre halvdelen av dyret, sier Lars.

Fokus på treffsted

- Hvis vi finner hår på skuddstedet, kan vi i rundt 80 % av tilfellene forutsi hvor på kroppen dyret er truffet, sier han. Men hvorfor dette voldsomme fokuset på treffstedet?

-Ganske enkelt fordi sjansene for at ettersøket skal lykkes, øker når man kjenner skuddstedet. Da kan man velge riktig hundetype, bestemme riktig tidspunkt for å gå etter, eller eventuelt ta andre riktige avgjørelser basert på fakta.

Når ettersøket skal starte, er det imidlertid delte meninger om også blant proffene. Få, om noen i Norge går så mange ettersøk årlig som Ole Randin Klokkerengen og Hans Petter Klokkerengen fra Eidsvoll. - De siste 400 ettersøkene våre har jeg loggført, og de av dem vi mislyktes med hadde det til felles at vi ventet et stykke tid før vi fikk startet. I de tilfelle hvor vi fikk startet umiddelbart, gikk det stort sett greit, forteller Ole Randin Klokkerengen. Han er av den oppfatning at hvis man stoler på bikkjematerialt sitt, der det beste å starte så fort som mulig.

- Blod kan fortelle mye, sier Lars Mikkelsen. - Eksempelvis vil blod fra et dyr skutt i beinet, inneholde fett, og da kan du gni blodet mellom fingerene. Blod fra lunger derimot, vil "stoppe" mellom fingrene dine. Dessuten vil du kunne høre knepping fra de små luftboblene i lungeblod når du prøver å gni det mellom fingrene, sier lars. Det er altså ikke fordi de er konstant forkjølet at herrene alltid går med et stort hvitt lommetørkle i lomma under ettersøk. Det er velegnet til å gni over bakken, og på den måten avsløre hvor det har dryppet eller sprutet blod fra det påskutte dyret.

- Det er for øvrig litt rart, men mitt bestemte inntrykk er at dess mer blod, hår og beinsplinter jeg finner på skuddstedet, jo dårligere er skuddet, sukker Lars.

Blod i sporet

Fargen på blodet er imidlertid ikke de proffe ettersøksjegerne så opptatt av.

- Fargen på blodet sier mest om blodet er på vei til eller fra hjertet, sier Jan-Erik Fasth. han er mye mer opptatt av om det er dråper av blod å finne, eller om blodet har pumpet eller blitt blåst ut. Og virker det som om blodet er pumpet ut, blir Jan-Erik bekymret. da er det nemlig ofte skudd i muskulaturen i benet på dyret. det som da ofte vil skje, er at muskulaturen får kramper etter et 200-300 meters ettersøk, og at det deretter ikke kommer så mye som en dråpe blod.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!