Ruger Mini 14

Test av Ruger Mini 14: Presisjonen er under middels, og dette er en middels samling...(Foto: Eirik Moen)

Kort sagt:

+ Lite følt rekyl, lett å demontere og sikring som låser hanen


- For lite/trangt pistolgrep, børsa føles høy, dårlig balanse, kolbekappen henger seg opp i klærne, avtrekket er langt og knirkete, dårlig løsning på sikringen, magasinet er fiklete, presisjonen er ikke god nok, snevert bruksområde

Test: Ruger Mini 14, eller "Ranch Rifle" som modellen heter på originalspråket, har vært med en god stund. Den har vært brukt både til småviltjakt og - med ekstrautstyr - av diverse politikamre rundt om i verden. Ruger Mini 14 Ranch Rifle var, så vidt jeg kan erindre, den første sivile halvautomatiske rifla kamret for 223 Remington/5,56 NATO-patronen.

Mekanismen er nesten uforandret siden børsa kom på markedet for en mannsalder siden. Ruger Mini 14 ble opprinnelig laget som et kort, hendig våpen for bruk på ranch og hesteryggen. Mekanismen stammer fra US carabine, Garand eller M14 om du vil.

Et hull på undersiden av pipa tapper gass ned i en sylinder, som igjen setter fart på et stag som drar med seg sluttstykket. Her ligger hele staget/armen på siden av pipa/låskassa med det karakteristiske håndtaket, som beveger seg under ladesyklusen.

Dette systemet har få driftsproblemer, men det er relativt klumpete. For å gjemme store deler av ladearmen, er det et plastdeksel med ventileringshull på toppen, som går ut over høyre side av forskjeftet. Overtre og skjefte er festet sammen med klammer, som også utgjør feste for reim.

Her finner vi et av ankepunktene med en slik mekanisme: Klammeret ligger an mot pipa og gjør presisjon problematisk. I tillegg er toleransene vel store. Jeg målte en glipe på 1,9 mm mellom skjefte og klammer.

Pipa er 56 cm lang, kaldhamret og relativt tykk med sine 20 mm i diameter. Men det er kun utenfor klammeret at pipa er så tykk. Under forskjeftet deler den mål med andre Mini 14-modeller. Mot munningen sitter et kraftig lodd som kan flyttes fram-/bakover på pipa for å bedre presisjonen.

Magasinet er av stål, avtagbart, med plass for fem patroner. Underbeslaget er utført i en bøyd 2,5 mm stålplate. I noe tynnere materiale er sikringen laget som er en enkel plate som dyttes inn i framkant av avtrekkerbøylen for å sikre (nedarvet fra Garand). Motsatt for å avsikre. Også hanen sikres, ikke bare avtrekkeren.

Hele våpenet kan demonteres uten verktøy. Tar du i og løfter avtrekksbøylen nedover, kan hele avtrekket tas ut. Så kan mekanismen løftes opp fra skjeftet, og du kan fortsette med å ta ut rekylfjær og bolt. På toppen av låskassa finnes spor for Rugers egen montasje. Det følger med ett sett ringer (én tom).

Dette er en stor fordel på et slikt våpen. En Picatinni-skinne hadde vært enklere, men i forhold til f.eks. Valmet Petra og Molot Veper er dette en klar forbedring. Ruger støper de fleste av sine metalldeler, og det kreves litt maskinering i etterkant. Det synes også i utseende og i enkelte funksjoner.

Skjeftet er utført i lakkert, svart laminat med relativt kraftig beverhale på en del av forskjeftet. Etter min mening kunne det vært ført helt fram. Kolben har et bratt pistolgrep med tommelhull. Her er selve grepet veldig tynt med tanke på den heller bastante stokken. Det er kraftig innsving i underkant av skjeftet for å spare vekt, som avsluttes med en steinhard, riflet gummikolbe.

Det medfølger flere avstandsstykker for regulering av lengden på kolben. Høyden på kammen er tilnærmet på linje med løpsaksen. Det vil si at det er plundrete å finne montasje og kikkert der hvor du mister kontakten under anlegg.

Nettskjæring eller grepsflater mangler helt, og gjør at jeg sliter litt med å finne godt feste i enkelte stillinger.

Vi skjøt med et knippe fabrikk- og hjemmeladde patroner. 223 Rem er ikke akkurat den mest sjenerende patronen når det kommer til rekyl. Med tung pipe/løpslodd, totalvekt for bare våpenet på 4,3 kg og halvautomekanisme var det omtrent som 22 LR.

Funksjon er det ingenting å si på, men det samme kan ikke sies om bruk og håndtering. Kolben har for lite og trangt pistolgrep. Børsa føles utrolig høy og plankete. Kolbekappen henger seg opp i klærne, og balansen er som en "balansestang" (tung foran og bak). Avtrekket er ikke tungt, men langt og knirkete.

Sikringen kunne vært laget på en langt smartere måte. I bruk uten hansker er den ubehagelig. Magasinet er litt fiklete å sette inn og ta ut; fordelen er at det antageligvis ikke blir borte ved et uhell. Når bolten er lukket, har våpenet et stort, åpent hull bak bolten inn i kassa, som synes utsatt for rusk og rask.

Presisjonen for tre skudd/100 m var fra 39 mm til langt over det doble. Et av ankepunktene til Ruger Mini 14 har i alle år vært presisjonen, og Target-versjonen klarte ikke å endre på dette inntrykket.

Min konklusjon er at tiden har løpt fra Mini 14. I mine øyne hjelper det ikke å bytte skjefte og pipe. I dag er dette en av de få halvautomatene som kun er lovlig til småvilt, så bruksområdet innen jakt er snevert. Hadde presisjonen stått i stil med navnet, og skjeftet vært litt mer håndterlig, hadde det hjulpet noe. Men jeg er ikke helt overbevist?

Ruger Mini 14 finnes i kaliber 223 Rem, 7,62 x 39 og 6,8 SPC. Samtlige kalibere er sære, og ingen av dem er godkjent for storvilt. Rustfri og blå utførelse med tre, laminert eller gummiert plaststokk.

Fakta:

Ruger Mini 14 Target Rifle

Pris:10 216 kroner

Importør: Våpensøylen AS, tlf. 55 31 49 36.

Les hele saken

Spesifikasjoner

Produsent
Pris

Vår karakter

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!