Irsk setter – vakker og effektiv

Irsk setter: Over store deler av verden er irsk setter en såkalt «show-dog»; altså en ren utstillingshund. I Norge er den først og fremst en jakthundrase til jakt på hønsefugl. Den stående fuglehunden er i sitt ess på rypejakt i fjellet, men fungerer ofte godt også til skogsfugljakt.

Fra Irland: Som navnet tilsier stammer den irske setteren fra Irland. Der hadde man på slutten av 1800-tallet en forkjærlighet for røde og hvite hunder. Debatten gikk om hvorvidt irsksetteren skulle være rød og hvit eller helt rød; i 1882 gikk tilhengerne av «de røde» av med seieren, og etter dette måtte alle irsksettere være røde for å kunne vises på utstillinger.

Konsekvensene dette vedtaket hadde for rasen kan man bare gjette på, men det sies at den røde og hvite typen dominerte jaktlig sett. Kanskje hadde ikke veien for irsksetteren som jakthund vært så lang og tung, hvis man hadde tillatt begge fargevariantene innen rasen? Det er i hvert fall udiskutabelt at avlsgrunnlaget ble vesentlig smalere. Og mange oppdrettere gikk dessuten etter hva som sies over til engelsk setter - da slapp de fargebegrensningene som gjorde avlsarbeidet vanskeligere.

Den norske irsksetteren må kunne sies å være temmelig unik i verdenssammenheng. I motsetning til hvilke kriterier som stilles til rasen i andre land, avles dagens norske irsksetter hovedsakelig på jaktegenskaper. De fleste hunder som brukes i avl er jaktpremierte, og det jaktlige aspektet veier tyngst i avlssammenheng; for godkjente avlshunder er raseklubbens krav til jaktprøvepremiering høyere enn kravet til eksteriør. Likevel er forskjellene på individene innen rasen i Norge større hos irsksetter enn for de andre stående, britiske fuglehundrasene.

Årsaken er først og fremst rasens historie som utstillingshund, og innen en del oppdrettsmiljøer er det fremdeles eksteriøret og oppnådde prestasjoner i utstillingsringen som danner grunnlaget for avlen.

Derfor er det avgjørende å lese stamtavlen nøye før man skaffer seg en irsksetter. Ha klart for deg hva du er ute etter, og kontakt personer med inngående kjennskap til de forskjellige linjene. Rasens årlig registreringstall er tilsynelatende stabile; siden 1986 har det i snitt blitt registrert om lag 400 irsksettere årlig, de siste årene har antallet ligget rundt 450.

Fra slutten av 1970-tallet har det en klar bedring når det gjelder den irske setteren som jakthund. Årsakene er flere: En rekke dyktige førere, amerikanske import som har bidratt til bedre jaktegenskaper, og jaktprøvedeltagelsen har økt vesentlig. I dag er det vanligvis ikke noe problem for irsksettere å hevde seg blant de øvrige stående fuglehundrasene. Irske settere har vunnet det meste en norsk fuglehund kan vinne. Interesserte valpekjøpere bør være klar over at det finnes flere retninger innenfor avl. Den vanlige varianten i Norge er en "n orsk variant" med importert blod i seg, fra amerikanske eller irske linjer. Dette gir hunder med vitalitet og styrke, med gode jaktegenskaper og et godt standinstinkt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hundene fra rene jaktlinjer med mye USA-importert blod i seg er ofte forholdsvis små og lysere i hårlaget, og kan ha hvite innslag i brystet eller andre steder. Hodet er noe bredere og nesepartiet kortere. Snute og øyne kan være lysere enn hva standarden tilsier. Som utstillingshund når denne typen sjelden opp, men som jakthund kan den være eminent. Disse hundene trenger mye og konsekvent dressur og oppfølging. De kan også være forholdsvis «harde».

For nybegynneren og for jegeren som ikke har de helt store jaktprøveambisjonene er de såkalte «dual-purpose»-hundene; altså krysninger mellom jaktmodellen og utstillingstypen, ofte et godt valg. Disse hundene kan være både vakre og meget dyktige jakthunder, og de vil dessuten som regel være enklere å ha med å gjøre.

Såkalte «show-dogs» er som regel store, tunge og meget mørke i hårlaget, avlet utelukkende for utseendets skyld - og anbefales ikke for jegeren. Disse hundene har ikke den "norske" varianten sin vilje og styrke. Norsk irsksetterklubb (NISK) ser på Showdogs som " ikke ønskelig type" og ikke forenlig med klubbens mål for avl.

Det finnes mange oppdrettere i Norge som regelmessig har valper på sine irsksettere. De aller fleste av disse er seriøse oppdrettere som leverer hunder av god kvalitet. Andre oppdrettere har bare et og annet kull. Nye valpekjøpere som ikke kjenner rasen så godt bør absolutt ta kontakt med NISK for informasjon og få tilsendt en valpeliste.

Dagens irsksetter er en allround stående fuglehundhund. Innlæring «sitter» godt, og den er en villig reiser. Tidligere hadde en del individer problemer med standinstinktet. I dag er ikke dette noe problem nærmest borte. Stort sett er dagens irsksettere utholdende, dyktige viltfinnere og presise i fuglearbeid. Dessuten en sunn og frisk rase.

Som de fleste hunderaser sliter også irsksetteren til en viss grad med hofteleddsdysplasi (HD).

Irsksetter kan ofte virke forholdsvis myk og medgjørlig. Men den har som regel sterk vilje og egne meninger, noe som av og til kan gjøre opplæringen til en prøvelse. Og grunndressuren - den som gjøres før hunden tas med på jakt - bør sitte i større grad enn hva tilfellet er med andre fuglehundraser. Konsekvens og tålmodighet er helt nødvendig. Man bør holde seg langt unna harde metoder; de virker bare mot hensikten, og hunden blir enten nervøs og/eller underdanig, eller den gir helt blaffen i føreren. Dessuten er det er ikke nødvendig å gå hardt til verks; irsksettere flest er svært samarbeidsvillige. Samarbeidsviljen kan enkelte ganger være nesten for mye av det gode - og i så fall bør man være meget forsiktig med å rope og dirigere for mye når hunden føres i terrenget.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Les mer om irsk setter på NKK sine hjemmesider!

Denne saken ble første gang publisert 13/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.