Finsk støver: I mange år lå antallet registreringer på over 6000 valper til sammen i de tre nordiske land. Dermed er finsk støver ikke bare størst blant støverne, men også den største jakthundrasen i Skandinavia.

I hjemlandet Finland og her i Norge er den uten sammenligning størst blant støverne, i Sverige en god nummer to bak hamiltonstøveren. I likhet med de fleste andre støverrasene sliter finsk støveren med fallende registreringstall.

Harehund

Dagens finskstøver er i første rekke en harehund, men den kan brukes på rev og gaupe. Rasen betraktes som sunn. HD forekommer, men ikke hyppig. Det er innført HD-sperre for avlshunder. Ellers karakteriseres hundene som sterke, utholdende og med gode labber.

Finskstøverens utbredelse er stor og med svært god bredde: I tillegg til å være ledende støverrase i de tre nordiske landene, finner man finske støvere iblant annet i Canada, Østerrike, Hellas, Estland og i Russland.

Finskstøverens rykte

Finskstøvere har vunnet NM hele 18 ganger de siste 27 årene. NM-vinner 2005 ble finskstøver Garo 3 til Alf Norman. Av 20 hunder som startet i dette norgesmesterskapet var 11 finskstøvere, og hele ni av disse oppnådde premiering.

En periode hadde rasen rykte på seg for å ha en noe frynsete psyke. En del individer var både for myke og til dels redde. Etterspørselen var stor, og det ble nok avlet på en del mindre egnete individer.

Nå er situasjonen mer balansert. Den finske støverklubben har tatt problemet på alvor, og dagens individer karakteriseres gjennomgående som stabile i gemyttet.

Avl

Oscar W. Nilssen er avlsrådsleder i FFN. Han var dessuten en drivende kraft bak foreningens stiftelse, og ble dens første formann.

- Avlsmessig er rasen i en heldig situasjon fordi vi har en så stor stamme - i tre land. Grunnlaget for valg av avlsdyr må være helse, gemytt og jaktegenskaper. Og vi bør følge med i rasens utvikling i hjemlandet. Det er i Finland de bør kunne dette best. Det kan være aktuelt med importer en gang iblant, men vi vurderer nøye hva vi tar inn.

Det er unødvendig å importere blod vi har fra før. For det andre må vi være på vakt så vi ikke importerer for trange eller for løse hunder. På grunn av den finske jaktprøvebedømmelsen er det en viss risiko for det.

- Avlen her til lands har gjort framskritt og er inne i et godt spor, ikke minst når det gjelder nerver. Finskstøveren har skaffet seg en meget solid posisjon i norsk harehundmiljø. Jeg ser foreløpig ingen grunn til at utviklingen ikke skulle fortsette. Vi har toppene, og vi har bredden. Rasen har kommet på det jeg vil karakterisere som et stabilt nivå.

Valper

Etterspørselen på valper er brukbar, og med gjennomsnittlig rundt 300 nye valper i året føler vi at situasjonen er under kontroll. Det er positivt at det er blitt en rimelig balanse mellom valpeproduksjonen og etterspørsel, slår Oscar fast.

- Den sterke arbeidsviljen kan imidlertid ha sine negative sider, sier han.

- Det er ikke alltid like enkelt å få koblet hunden. Vil en få til dette, må en ofre tid og arbeid på dressur. Likevel vil jeg anbefale finskstøveren for nybegynnere, fordi den ofte tar seg av jaktopplæringen selv og har mye «mellom ørene».

Losen er et av rasens gode særtrekk. Det kjøres ofte lange losavsnitt sammenhengende, med passe kontakt med losdyret.

Finskstøverens ytre

Rasen har et tiltalende ytre. Finskstøveren gir inntrykk av å være sterk og robust, men virker samtidig smekker fordi den har en relativt lang kropp. Bevegelsene er som regel meget elegante, noe som ofte gir finskstøveren i utstillingsringen. Rasestandarden for finskstøver sier blant annet at mankehøyde for tisper skal være 52-58 cm, for hannhunder 55-61 cm, og at finske støvere skal være tilnærmet like høye over kryss og manke. Farger er brun med svart kappe, hvite tegninger på hodet, hals, bryst, labber og halespiss.

Bakgrunn

Rasens bakgrunn er like brokete som for de andre støverrasene våre. I likhet med hva som var tilfellet her hjemme, var det finske soldater som i hovedsak tok med seg forskjellige støverraser hjem både fra vest og øst. Utfra dette fargerike mangfoldet begynte finnene arbeidet med å bygge opp en ensartet harehund i 1890-årene.

De importerte dessuten en god del blod fra andre lands hunder: Fra Sverige hadde finske harejegere hentet anglo-schweizere og senere hamiltonstøver. Fra England hentet de foxhound, harrier og kerrybeagle, fra kontinentet tyske, schweiziske og polske støvere, og østfra ble det importert mange ulike støvere.

Ingen enkelt rase fra dette mangfoldet var fullt ut tilfredsstillende for finnene, og ideen oppsto om å skape en egen rase som egnet seg bedre for landets terreng og klima.

I den første rasebeskrivelsen, som kom i 1893, var målet en lettere støver med brune og hvite tegn, men i 1913 ble dette endret til en trefarget hund. I 1932 ble rasestandarden for dagens finske støver antatt.

Rasetypen ble forbedret i raskt tempo, kanskje særlig grunnet meget gode individer som fikk stor betydning for rasens framtidige utvikling. Den 2. verdenskrig brøt forstyrrende inn i avlsarbeidet, men man fant raskt tilbake til den positive trenden i etterkrigsårene.

I Norge begynte finskstøveren for alvor å gjøre seg gjeldende på 1970-tallet. Men allerede før 1940 kom noen eksemplarer til Norge. Finskstøverforeningen Norge (FFN), en uavhengig rasering, ble stiftet 1988, og har som formål å arbeide for en forbedring av finsk støverens bruksegenskaper samtidig som hensyn til sunnhet og eksteriør ivaretas.

FFN driver også opplysende virksomhet for å fremme rasen, og samarbeider nært med rasens avlsråd, ikke minst når det gjelder felles kontaktmenn i klubber som sorterer under Norske harehundklubbers forbund (NHKF).

Les mer om finsk støver på NKK sine hjemmesider!

Jaktfakta finsk støver:

Leder i Finskstøverforeningen Norge (FFN) er Arild Eftedal, Grønnebergv. 18, 3261 Larvik, tlf.: 33124424 / 91191119. E-post: arild.eftedal@bluezone.no.

FFNs avlsrådsleder, som også kan kontaktes for valpeformidling, er Oscar Wilhelm Nilssen, Aagård 2340 Løten. Tlf. 62590743 / 99731659. E-post: oswil-n@online.no.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!