Støkkjakt
Støkkjakt på skogsfugl
Støkkjakt på skogsfugl er ikke nødvendigvis den formen for skogsfugljakt som gir størst utbytte. Men i manges øyne er dette den mest spennende skogsfugljakta; jakt uten hund. Her et knippe tips til støkkjakt på skogsfugl.
Støkkjakt på skogsfugl: Ole Mattis Lien er fylkesinstruktør i NJFF-Hedmark, og blant mye annet en ihuga støkkjeger. Her er hans råd til deg som liker å tråle skogen på kryss og tvers uten hund.
Lien begynte å jakte skogsfugl på støkk sammen med faren for over 30 år siden. Siden har han drevet støkkjakt på skogsfugl hvert år, men han har også tilgang på stående fuglehund og har vært med på jakt med skjellende hund. Likevel er det den ensomme jakta i Stange bygdeallmenning han setter høyest.
Som for skogsfugljegere flest er storfugl, og særlig tiur, det gjeveste.
Podkast: Slik lykkes du med støkkjakt
Støkk eller smyg?
- Egentlig er jeg ikke komfortabel med ordet "støkkjakt" . Dette er like ofte en form for smygjakt. Det er viktig å gå sakte og stille for å komme til skuddsjanse. Skogsfuglen har ekstremt god hørsel. Mange fugler letter før jegerne er på skuddhold. Kanskje før de er på hørehold. Hvem har ikke hørt fuglen lette uten å ha sett snurten av den?
Lien bruker derfor klær som ikke bråker, går sakte og stopper ofte.
- Skogsfuglen, særlig tiuren, løper ofte unna på bakken. Når jegeren stopper opp, stopper fuglen også, og flyr opp. Stopp ofte, råder Lien.
- Hvis flere jakter sammen, er sikkerheten viktig. Det er vanskelig å holde linja, særlig hvis jegerne går langt fra hverandre. Rød lue og liten avstand mellom jegerne er en forutsetning hvis flere skal støkke sammen. Fordelen er at et bredere felt av skogen dekkes, slik a oppdages teoretisk flere fugler.
Følg sportegn og sola
Det er viktig å være på utkikk etter ulike sportegn: ferske fjær, møkk og fuglebad med vingeavtrykk er sikre indikasjoner på fugl. Grushauger, maurtuer og skjæringer i traktorveier og kraftgater med grus og sand er steder fuglene oppsøker. Jegeren bør gjøre det samme!
Lien trekker fram timene rundt soloppgang og solnedgang som de beste jakttimene i døgnet, og holder en knapp på ettermiddags-/kveldsjakta. Midt på dagen er den dårligste tida på døgnet.
Hvor er tiuren?
- Å være kjent i terrenget er en forutsetning for skogsfugljegere som jakter uten hund. Bare lokalkunnskap gjør at jegeren vet hvor fuglen holder til på ulike tider av året og i ulike værtyper. Støkkjegere er biotopjegere mer enn noen andre. Gjør det derfor kjent i terrenget og se etter spor og sportegn gjennom hele året, råder støkkjeger Lien.
Et viktig råd er å ikke gå ikke rett, men å legge turen innom interessante biotoper. Skogsfuglen oppholder seg i ulike skogstyper til ulike årstider.
- Jeg liker å gå mot vinden på all jakt. Det er ikke sikkert skogsfuglen har så god luktesans, men lyden bærer lenger i medvind?
- Tidlig i jakta finner man ofte fuglen i litt tettere skog, gjerne ungskog. Løvskog eller barblandingsskog er "sikre stikk". Det er relativt tett opptil fjærfellingen, og fuglen søker skjul siden fjærdrakta ikke er fullt utvokst ennå.
- Kjenner man bærområdene, særlig steder med mye blåbær er gode skogsfuglplasser, er man bortimot sikret å finne fugl, både storfugl og orrfugl. Seinere flytter fuglen, særlig storfuglen, inn i barblandings- og gammelskog. Orrfuglen holder seg mer i kantene av hogstflater og i myrområder.
- Fuglen sitter ofte og beiter i kantene. Gå derfor inne i skogen med utsikt ut til flatene/myrene. Går du ute på flatene, skremmes fuglen før du kommer på skuddhold.
Seinhøsttips
- Også etter at snøen er kommet vil fuglen helst være på bakken. Som alltid følger fuglen maten. Oppsøk derfor områder der lyngen stikker opp av snøen, som litt værutsatte koller og sider.
- Når orrfuglen spiller i trærne et stykke ut på høsten flyr fuglene en del mellom trærne, og kan gi jegeren fine sjanser på overflygere. Spillplassene er de samme som om våren, så en klok jeger kjenner stedene og rutene og går innom/posterer her litt utpå høsten.
- Under lauvfellinga er det ekstra vanskelig å jakte skogsfugl. Fuglene er skyere enn ellers, og jegeren må gå ekstra stille og forsiktig.
Tren med hagla
Skogsfugljakt uten hund i tett skog medfører åpenbare utfordringer skytemessig.
- Det blir mange kjappe og vanskelige skudd. Både når skogsfuglen flyr opp i tettskogen, og når den slipper seg ut fra trær og seiler ifra jegeren. Trening med hagla er helt nødvendig. Jegertrap og særlig sporting er god trening. Sistnevnte disiplin byr på motduer og overflygere, noe man opplever i skogen!
- Med den nye ammunisjonen har jeg erfart at skuddavstandene bør ned, og eventuelt haglstørrelsen opp. 25 meter begynner å bli et drøyt hold med vismut, som er det haglmaterialet jeg bruker. Jeg foretrekker relativt trange choker, for at svermen holder sammen. Det er vanskelig å komme innpå nærmere enn 20 meter, og fuglene er hardskutte. Før brukte jeg US 4, altså norsk nr. 3, men vurderer å gå opp til US 3/norsk nr. 2 når det lir utpå høsten.
Fordeler
* Utover i jakta, når tiuren har begynt å toppe, tar den lett til vingene og trykker dårlig for hund. Da kan støkk-/snikjegeren få vel så god uttelling!
* Rimelig jaktform, man trenger bare seg selv og hagla. Godt egnet for nybegynnere.
Ulemper
* Støkkjegeren har sjelden eller aldri med seg apportør/ettersøkshund. Skogsfuglen er hardskutt og skadeskutt fugl er vanskelig å finne.
* Går forbi en del fugl som en hund ville funnet.
Denne saken ble første gang publisert 09/08 2007, og sist oppdatert 30/01 2023.
