Postjakt - storviltposten
Posteringsjakt krever kunnskap om å postere, og om viltet det jaktes på – enten det er elg, hjort eller villrein.
Elgen har god luktesans: Elgen avslører først og fremst farer via det store nesegrevet sitt. Å sitte på elgpost med vinden i ryggen er derfor en håpløs jaktsituasjon. Dette må jaktlederen ta hensyn til når dagens drev planlegges. En godt planlagt elgjakt basert på drev og poster innebærer at det er aktuelle alternativer uansett vindretning. Postene må dessuten være slik plassert at de ikke værstøkker for hverandre.
En støkket elg beveger seg slik at den er mest mulig skjult i terrenget. Det betyr at den helst ikke krysser hogstflater eller jorder, men beveger seg i kantsoner. Siden elgstiene oftest går i slike beskyttede deler av terrenget, er det først og fremst nær stiene vi bør velge post.
Les også: Postjakt - bakposten
Det viktigste ved valg av posteringssted er likevel erfaringen med hvor elgen beveger seg når den støkkes. Ofte prøver dyra å komme seg over til andre terreng, og kan krysse elver eller rømme unna gjennom fjellskar. Kunnskap om trekkveier er gull verdt for elgjegerne.
Stille på post
Elgen hører langt bedre enn oss. Prating og støyende lading av rifla er derfor tabu for en god postjeger. Dyret ser omtrent like bra som oss, men synet er ikke så utviklet når det gjelder farger. Elg registrerer godt bevegelse, og vi er særlig utsatt om vi sitter i silhuett eller har klær i sterk kontrast til bakgrunnen.
Når elgene skremmes i vei av drivere eller hunder, kommer vanligvis elgkuer og ungdyr først. Oksen holder seg bakerst, og sniker seg ofte unna via omveier. Det er heller ikke sjelden at flere elg kan komme på post etter at et dyr eller en gruppe har passert. Derfor sitter normalt en postjeger i ro etter å ha skutt et dyr. Det kan komme flere!
Hjorten - den slue
I likhet med elgen bruker hjorten særlig luktesansen når den sjekker sikkerheten, og det er derfor dødfødt å sitte i feil vind. Men siden terrenget ofte er kupert og med store høydeforskjeller, kan vi i noen tilfeller utnytte det ved å sitte så høyt at skuddretningen blir nedover. Dette er også en fordel fordi hjorten er mindre var for fare ovenfra enn nedenfra.
Hjort har også usedvanlig god hørsel. Du skal derfor gå stille på vei til post, og heller ikke eksponere deg ved å komme i silhuett. Erfaringene viser også at hjorten har et godt utviklet syn, så den er uten tvil det hjortedyret i naturen vår som er vanskeligst å lure.
Hjorten er flink til å lure seg unna når det arrangeres drivjakt, men fordi terrenget ofte er bratt og uten mange smutthull, må den følge kløfter og hyller i brattliene. Dette drar selvsagt en postjeger fordel av, og setter seg der de mest interessante trekkveiene finnes.
Høyt, men skjult
I den grad det er mulig, bør en post være høyt plassert. Da minker faren for værstøkking fordi varm luft stiger. Uansett bør det tas hensyn til hva som er den vanligste vindretningen. Ingenting er mer frustrerende enn å sitte låst på en post der jegeren skjønner at dyra vil bli værstøkt før de kommer på skuddhold.
Posten bør også helst ligge slik at jegeren ikke sitter direkte i silhuett eller på annen måte eksponeres tydelig. Den postjeger som sitter musestille, kan plassere seg nesten overalt og lykkes, men som kjent er det få av oss som klarer å holde seg helt i ro.
Det er ikke "bare" å skyte. Mange har blant annet begynt å fundere over avstander til forskjellige punkter når de har sittet en stund på baken. Da er det rimelig seint å skritte opp avstander over ei myr eller til kjente punkter i terrenget. Dette bør gjøres før jakta, men kan i gjøres før et drev om forholdene ligger til rette for det. Maksimal skuddavstand til et punkt, skal overholdes uansett om det kommer kalv eller storokse.
Skytetårn
Hvis terrenget er svært flatt, vil skytetårn tjene flere hensikter. En av de viktigste er sikkerhet. At bakgrunnen for kula blir bakken, og ikke ukjent kratt eller store flater langt unna. Noen steder er det derfor lurt å bygge temmelig høye skytetårn for sikkerhetens skyld.
Et annen åpenbar fordel med tårn er at jegeren får god oversikt over terrenget. Faren er samtidig at dyra lett ser bevegelser i tårnet, som av den grunn ikke må vise en jeger i silhuett. Grankvister som bryter rette linjer er bra her som ellers, om ikke tårnet har tak og skytespalter i veggene.
Skytetårn finnes i utallige utførelser. Det som er viktig med alle tårn, er at de ikke har råtne stigetrinn eller er farlige på annen måte.
Skytetårnet lages i god tid før jakta, så dyra venner seg til dem. De bør testes i forkant så det ikke knirker når jegeren er på vei opp. Teknikken til den som entrer et tårn, er å gå forsiktig noen trinn av gangen for så å stoppe. Bruk pausene til å speide deretter eventuelle dyr som er i nærheten.
Behagelig på post
Det er ingen grunn til ikke å ha det behagelig på post. Hvorfor sitte i en vond stilling og fryse unødvendig i lang tid? For kaldt kan det bli, ikke minst fordi jegeren ofte sliter seg fram til posten i fullt utstyr og blir svett, for så å bli kjølt sakte ned.
Putt heller klærne i sekken mens du går, og vær tørr og varm etterpå. Om det er veldig kaldt, er ikke en sovepose å forakte. Det kan bli utrolig ufyselig på post selv etter kort tid og selv om det ikke er mange kuldegrader. En kald jeger er en dårlig jeger!
Regner det, velger mange å sitte i en fjellduk eller ha på seg regntøy. Riktignok kan stoffene bråke litt, men bevegelsen er så liten når børsa legges til kinnet at dette vanligvis går greit. Men prøv å heve børsa på post uansett. Kanskje oppdages ei grein som gjør det umulig å skyte i noen vinkler. Den er det for seint å fjerne når dyret kommer.
Isoporplater under støvlene eller skifte til tørre sjokkerer løsningen for den som fryser lett på beina.
En bra stolsekk må i tillegg til å være lydløs og sterk helst ha isolasjon i setet. Et reinskinn er også en grei løsning der det er steiner eller kupert landskap så en kan sitte direkte på moder jord.
Denne saken ble første gang publisert 31/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.