Postjakt
Postjakt - Småviltposten
Postjakt etter småvilt er spennende og effektivt. Jakthundens arbeidssett avgjør i stor grad posteringen. Den som skal drive postjakt må også kjenne småviltets ruter.
Småviltposter: Ved jakt med drivende hund er det enkelte fellestrekk. Hvordan viltet velger å forflytte seg gjennom terrenget, styrer i stor grad valget av poster.
Hundens arbeidssett på fot og i los har stor betydning for drevets gang. Er hunden "trang" - det vil si at den ikke gir lyd fra seg før viltet er på beina - blir uttaket oftest heftig, og drevdyret setter som regel opp stor fart de første minuttene.
Da går det gjerne rett fram gjennom tette skauen, og drevdyret kan dukke opp nærmest hvor som helst. Er hunden "laus", det vil si at den støter på foten fra tid til annen, blir uttaket vanligvis roligere, og drevdyret får tid til å reagere.
Postere i uttaket
Uansett hva som står på jaktprogrammet, er det ofte fornuftig at hundeføreren posterer i nærheten av uttaket. For selv om rådyr og rev ikke søker seg tilbake til uttaket i samme grad som hare, er dette stedet ikke å forakte.
Les sportegnene!
En ypperlig måte å skaffe seg kunnskaper om dyras bevegelsesmønster i terrenget, er å ta noen turer i terrenget på snøføre. Da står sportegnene der som i en åpen bok. Følg dem, og merk av gode poster på jaktkartet ditt. Ved vinterjakt i skjærgården eller langs større vann når isen har lagt seg, kommer viltet ofte langs vannkanten. For øvrig bør du merke deg at alle poster som nevnes for rev, også er gode hareposter og rådyrposter. Og ha alltid i bakhodet at dyr flest finner den letteste veien gjennom terrenget.
Gode rådyrposter
Gode rådyrposter er gjerne steder der dyra må eksponere seg fordi de møter en hogstflate, myr, åkere eller annet åpent område. Du finner dem i kanten av flater, og helst med forholdsvis reint skuddfelt innover i skogen.
En bakpost er viktig på rådyrjakt - rådyr har en egen evne til å slå bakover i losen. På rådyrjakt med drivende hund bør jegerne helst postere i ytterkanten av jaktfeltet, for å stoppe dyr på vei ut av området.
Valget av rådyrpost avhenger også av hvor mange jegere man er, hvilke våpen som brukes, og føreforholdene. Når føreforholdene blir vanskelige utover høsten, er det viktig å postere så langt unna områdene dyra antas å stå i at de ikke blir klar over at jegeren er i terrenget, for rådyr er svært lette å støkke ut.
Harepost
Ingen vet hvor haren hopper. Det er langt fra sant. Erfarne harejegere har som regel en viss idé om hvor "pus" gjerne dukker opp. For haren velger seg gjerne samme turen, eller losrunden, år etter år. Og nye harer i området velger gjerne den samme runden i terrenget, såframt ikke landskapet forandrer seg.
Med litt kjennskap til terrenget har du gode muligheter for å finne gode poster som fungerer år etter år. Haren går gjerne mindre turer i terrenget der den er godt kjent, og vender oftere tilbake til uttaket. Derfor bør én av jegerne alltid postere i nærheten.
Haren tar gjerne veien gjennom lett framkommelig terreng. Derfor er veier, stier eller overganger alltid sikre poster. Et kryss der flere stier møtes, gjerne i nærheten av en slukt eller kløft, er en "gullpost".
Gamle setervoller er også gode hareposter, og i nærheten av plantefelt kan det lønne seg å stå. Ved skogsbilveier og der slike krysses, bør det alltid være en post. Husk at reveposter kan også være gode hareposter.
Reven
Reven er harens rake motsetning. Mikkel har full kontroll over omgivelsene mens drevet pågår, både foran og bak. Derfor er det ikke lett å finne gode reveposter. Men er det et revehi i området, bør én av jegerne postere der. Reven oppsøker gjerne hiet hvis hunden blir for innpåsliten.
Reven følger også gjerne sine egne velkjente stier. Den har en forkjærlighet for visse terrengtyper når det gjelder å ta seg fram, som for eksempel en bred dreneringsgrøft, en bekkeskrent eller en strand. Reven bukter sporet sitt og søker seg opp på fjellknauser og høydedrag, enkelte ganger også langs bekker og vassdrag, som elver og bekker. I raviner eller kløfter finner reven ofte beskyttede veier å ta seg fram på.
Kantsoner gir også gode poster fordi reven har forkjærlighet for å bevege seg i overgangen mellom skog og eng. Mellom ungskog og storskog, i smale skogstriper mellom hogstflater, og mellom ungskog og igjengrodd åker legger reven ofte veien når den får en hund etter seg.
Bruer og lignende over vann og bekker er ofte gode poster før vannet fryser. Etter at de har frosset, er bekker og diker gjerne gode poster, for da tar reven ofte "vannveien". I likhet med rådyr og hare liker reven å følge åser langsetter. Men reven går som oftest fram i skråningen, og ikke oppå selve ryggen.
Les også: Postjakt - bli en god postjeger
Denne saken ble første gang publisert 01/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.