Populær hjortejakt i 2008

- Mot nytt rekordår

Neste år kan hjorten bli mer ettertraktet enn elg under høstjakta.

MOST WANTED: Hvis trenden fortsetter, er det mye som tyder på at det blir enda mer av dette ettertraktede viltet i årene som kommer.
MOST WANTED: Hvis trenden fortsetter, er det mye som tyder på at det blir enda mer av dette ettertraktede viltet i årene som kommer. Foto: FOTO: Roy Mangersnes / NN / Samfoto
Sist oppdatert

Ettertraktet vilt

Hjorten er et ettertraktet og vanskelig vilt å jakte på. Jakta utøves enten i form av smygjakt, drivjakt eller posteringsjakt. Jakta byr også på fysiske utfordringer, spesielt i de store bestandene i det brattlendte terrenget på Vestlandet.

Jakt med hund er ikke spesielt vanlig i de tradisjonelle hjortejaktområdene, mye på grunn av tradisjonen med store lag og drivjakter.

Aldri før er det blitt felt så mye hjort her i landet. Forsker Erling Meisingset tror vi går mot et nytt rekordår, og utelukker ikke at det allerede neste jaktår felles mer hjort enn elg her i landet.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det felt 32 600 hjorter i løpet av jakta 2007. Dette er en økning på hele 3400 dyr fra 2006. Aldri før har norske hjortejegere fått lov å felle så mange dyr, og aldri før har fellingsprosenten vært høyere.

Hjorteforsker og forfatter Erling L. Meisingset fra Bioforsk har fulgt utviklingen i hjortebestandene i en årrekke, men hadde ikke forventet en så sterk økning som vi opplevde forrige jaktår.

- Den prosentvise økningen i avskytning fra 2006 til 2007 var på 11,9 prosent, mens snittet fra det tre foregående årene var på 5 prosent. Det tyder på at vi i 2007 hentet inn noe av forholdet mellom produksjon og avgang i stammen. Det vil si at avskytningen vokste mer enn bestanden i 2007. Det vil i neste runde sannsynligvis bety at veksten i stammen ikke blir like høy i 2008 som de foregående årene. Dette er usikre estimater, men jeg tror fortsatt ikke at toppen er nådd.

Forandring fryder - for hjorten

Meisingset trekker fram spesielt to årsaker til at hjortebestanden har hatt en så formidabel vekst de siste tiårene. Hovedgrunnen er omleggingen av forvaltningen med innføring av «rettet avskytning» i begynnelsen av 1970-årene. Rettet avskytning førte til at man sparte produktive hunndyr og la større del av jakttrykket på unge dyr og hanndyr. Dette førte til økt produksjon i hjortestammene og en rask vekst i stammene utover 1970- og 80-tallet.

- I tillegg har endringer i landbruket (mindre husdyrbeiting i mange områder og stor grasproduksjon på innmark) og endringer i skogbruket (flatehugst og skogreisning) ført til at hjorten har hatt gode forutsetninger for å innta nye områder, sier forskeren.

Det er heller ikke usannsynlig at klimaendringer kan ha påvirket hjortens levevilkår.

- Klimavinner

- Det er sagt at hjorten er en «klimavinner». Det er fordi mildere vintrer, med mindre snø i mange lavlandsstrøk, fører til bedre forhold for hjorten. Mindre snø gir bedre og lettere beitetilgang og større vinteroverlevelse hos hjorten, spesielt i de yngre aldersklassene. Dette vil kunne legge rette til økt vekst i stammene fremover, sier Meisingset.

FORMIDABEL VEKST: I 1950 ble det felt 660 hjorter her i landet. I fjor ble det felt femti ganger så mange.
FORMIDABEL VEKST: I 1950 ble det felt 660 hjorter her i landet. I fjor ble det felt femti ganger så mange.

Mot nytt rekordår?

Fortsatt flest elgjegere

Selv om fellingskvotene for elg og hjort nå er omtrent like store, er det fortsatt langt færre hjortejegere her i landet.

I alt har 34 800 jegere oppgitt å ha jaktet hjort høsten 2007. Det er 1200 eller 3,6 % flere enn høsten 2006. Til sammenligning oppga i alt 57 200 jegere å ha jaktet elg høsten 2007.

Totalt oppga 85 800 personer å ha jaktet hjortevilt i 2007/08. Med hjorteviltjakt menes jakt på artene elg, hjort, villrein og rådyr.

Eksperten fra Bioforsk tror at landets hjorteviltjegere også i år kommer til å felle rekordmange dyr på landsbasis.

- Jeg forventer likevel at veksten i avskytningen blir mindre enn i 2007, men en 33 000-34 000 dyr kan vi nok forvente oss. Skal vi stoppe veksten i bestanden må vi nok over 35 000 felte dyr.

Man kan naturligvis spørre seg om det er nødvendig å ta ut enda flere dyr, da enkelte områder på Vestlandet etter manges mening har får mye hjort.

- Hvis målet er å redusere bestanden enten lokalt eller regionalt, må vi skyte enda mer hjort. Hvor stor den økningen bør være, vil variere lokalt, men flere tegn tyder vel på at det er fornuftig å stoppe veksten i bestanden i de tradisjonelle hjorteområdene. Da må avskytningen økes med minst fem til ti prosent, sier Meisingset.

Les mer:

Slik gikk årets bjørnejakt

Norges største jaktterreng

Større enn elgjakta?

ETTERTRAKTET: Hjort er et ettertraktet vilt, men jakta byr på nok av utfordringer.
ETTERTRAKTET: Hjort er et ettertraktet vilt, men jakta byr på nok av utfordringer. Foto: FOTO: Helge Sunde / Samfoto

Ivrige elgjegere vil nok dessuten spørre seg om hjorten kan fortrenge deres favorittjaktobjekt. Ifølge Meisingset er ikke dette umulig, men han understreker at dette bare blir spådommer.

Flest felles på Vestlandet

Det felles desidert mest hjort på Vestlandet. I Sogn og Fjordane ble det i fjor felt 10 539 dyr. I de to andre store hjortefylkene, Møre og Romsdal og Hordaland, ble det skutt henholdsvis 9204 og 6313 hjorter. Faktisk økte fellingstallene i alle fylkene det ble jaktet hjort, med unntak av i Nordland, hvor det var en nedgang fra sju til fem felte dyr.

I antall er det altså slik at bestandene vokser mest på Vestlandet, men ifølge Meisingset ser vi en kanskje større prosentmessig økning i deler av Østlandet.

- Både i Hedmark og i Telemark og Buskerud er det en pen økning i stammene. Sannsynligvis er det størst potensial for vekst i stammene utenfor de klassiske hjortestrøkene på Vestlandet og Trøndelag. Dette gjelder muligens både Sørlandet og deler av Østlandet, som har mange gode områder for hjorten, sier forskeren.

I alt felte landets hjortejegere hele 85 % av hjortene på Vestlandet i 2007/08, mens én av ti ble felt i Trøndelag.

Les mer på www.ssb.no/jakt_fiske

- Det vi kan regne med, er at i fremtiden kan jegerne jakte både elg og hjort i flere fylker. Det kan hende at hjortestammen vil øke i noen områder, mens elgstammen kanskje vil kunne reduseres i de samme områdene.

Ifølge forskeren vil imidlertid konkurranse mellom artene ikke være det største problemet.

- Generelt har hjorten og elgen ulikt beitevalg. Hjorten er en typisk gras/urtebeiter, mens elgen er en buskbeiter. Overlappingen i valg av beiteplanter er med andre ord relativt liten. Men under visse forutsetninger, som for eksempel vinter med snødekt mark, vil overlappingen i valg av beiteplanter øke. Dette kan føre til økt konkurranse som kan gå ut over dyras evne til å overleve eller produsere kalv. Hvem som eventuelt blir vinneren og hvordan dette vil slå ut for stammene, er vanskelig å si, sier Meisingset.

Når det gjelder avskytning, er det imidlertid mye som tyder på at elgen snart må vike plass for hjorten på toppen av hjorteviltfamiliens avskytningsstatistikk.

- Det har vært kontinuerlig vekst i avskytningen av hjort siden 1991, mens det for elgjakta har vært litt redusert uttak de senere åra. Fortsetter denne trenden vil vi felle mer hjort enn elg i Norge om bare noen få år, kanskje allerede i 2009 eller 2010. Det er mer et spørsmål om når det blir, enn om det blir.

Skal du på hytta før jul? Få inspirasjon her!

Denne saken ble første gang publisert 13/11 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også