=

Direktør i Statens naturoppsyn, Kai Erik Tørdal.

Direktør Kai Erik Tørdal, Statens naturoppsyn:

Hvem har kontrollmyndighet?

Det er politiet og Statens naturoppsyn (SNO) som etter loven er hovedaktørene nasjonalt når det gjelder oppsyn og kontroll med at offentligrettslige bestemmelser om utøvelse av jakt og fiske blir overholdt. De to etatene opptrer i stor grad med overlappende myndighet: Politiet er gitt kontrollmyndighet på flere av naturforvalt-ningens områder, mange av SNOs ansatte har begrenset politimyndighet, og politiet og SNO har en lovfestet gjensidig samarbeidsplikt. For politiets vedkommende følger oppgaven av politiets alminnelige plikt til å forebygge og etterforske straffbare handlinger. For SNO finnes hjemmelsbestemmelsene i naturoppsynslovens §§ 1-2. Kystvakten (KV) er lovfestet sekundærmyndighet på vegne av både politiet og SNO, og har således både naturoppsynsmyndighet og begrenset politimyndighet innenfor de to lovområdene. For alle tre etaters vedkommende finnes enkeltbestemmelser i viltloven og lakse- og innlandsfiskloven m/forskrifter, som tydeliggjør og utfyller adgangen til kontroll.

I tillegg har fjellstyrene i Sør-Norge oppsynsmyndighet i medhold av fjelloven når det gjelder jakt og fiske på statsallmenning, og de har ofte også begrenset politi-myndighet og/eller oppdrag fra SNO. Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms har kontrollmyndighet på vegne av Statskog som grunneier i de to fylkene, i tillegg til at Fjelltjenestens ansatte representerer SNO og ofte også har begrenset politi-myndighet.

Ut over dette finnes det et stort antall lokale oppsyn som enten har oppdrag på vegne av SNO eller som har begrenset politimyndighet eller har begge deler. Det finnes også rent private oppsyn, som bare representerer grunneier(e) eller rettighets-haver(e).

Den som jakter eller fisker må påregne å treffe representanter for alle disse ordningene. Det er derfor viktig for dem å vite i hvilken grad de plikter å medvirke under kontroll.

Kontroll under jakt

Når det gjelder jaktutøvelse, finner vi hovedbestemmelsen i utøvelsesforskriften § 37, 1. ledd, som lyder slik:

Enhver som utøver jakt eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.

Bestemmelsen er en tilsynsbestemmelse, som gir den som har myndighet etter bestemmelsen adgang til å foreta rutinemessig kontroll med at de plikter jegeren har etter viltloven eller regler gitt i medhold av denne, blir overholdt under jaktutøvelsen.

Dette innebærer konkret at oppsynet for eksempel kan kontrollere alle de nødvendige papirer jegeren plikter å medbringe under jakt og fangst, jf forskriften § 4, samt om jegeren er over den generelle aldersgrensen, jf § 5. Oppsynet kan videre kontrollere om jegerens våpen og ammunisjon er i overensstemmelse med reglene i forskriftens Kap. 5 Våpen og ammunisjon. Oppsynet vil i denne forbindelse kunne kreve å inspisere våpen og den ammunisjon det eventuelt er ladet med, og vil likeledes kunne kreve å få inspisere ammunisjon som bæres åpent i patronbelte eller i åpen patronlomme på bekledning eller geværkolbe.

Utøvelsesforskriften § 37 gir altså hjemmel for rutinekontroll med overholdelsen av de plikter lovverket pålegger jegeren under jaktutøvelse. Merk plikten til å medbringe våpenkort under jakt som nå er tatt inn i forskriften § 4, og bestemmelsen om at det under jakt og felling ikke er tillatt å medbringe eller bruke blyhagl i § 17.

Oppsyn i medhold av utøvelsesforskriften § 37 skjer ikke på grunnlag av mistanke om at noe straffbart er begått, men er å betrakte som forvaltningsmessig tilsyn. Jegeren kan derved etter forvaltningsloven § 11 kreve at oppsynet legitimerer seg med naturoppsynsbevis fra SNO, eller med tjenestebevis for begrenset politi-myndighet.

Grunneier eller privat oppsyn som opptrer på vegne av grunneier eller rettighets-haver, har etter viltloven rett til å kreve forevist jegeravgiftskort, men det må antas at vedkommende også kan kreve forevist jaktkort eller jaktavtale for det aktuelle området.

Kontrollmyndigheten gjelder under jaktutøvelse. Kontroll med våpen og våpenkort i andre situasjoner enn under jakt, er det bare politiet som har myndighet til å foreta. Bestemmelsen i § 37 gir heller ikke hjemmel for å foreta handlinger som har karakter av tvangsmidler, så som for eksempel ransaking eller beslag. Selv om jegeren plikter å bruke godkjent våpen og ammunisjon og oppsynet har myndighet til å foreta rutinekontroll av dette, kan ikke oppsynet i medhold av bestemmelsen undersøke sekk, lommer og lignende for å kontrollere at jegerens ammunisjonsbeholdning er lovlig. Det samme vil gjelde kontroll med fangst, for eksempel i forbindelse med såkalt bag-limit. Slike undersøkelser er etterforsking og kan bare foretas av politiet eller av personer som er gitt begrenset politimyndighet, og foregår etter reglene i straffeprosessloven om ransaking og beslag. Når det gjelder bag-limit kan imidlertid grunneier avtalefeste en plikt for jegeren til å vise frem fangsten for kontroll av oppsynet.

Dersom oppsynet har utøvd begrenset politimyndighet i kontrollsituasjonen, for eksempel foretatt ransaking av sekk og/eller beslag av ammunisjon eller annet, er oppsynet underlagt politiet og skal opptre og rapportere slik som politiet har bestemt.

Kontroll med fiske

Hovedbestemmelsen om kontroll finnes i lakse- og innlandsfiskloven § 42, som lyder slik:

Departementet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt og påse at nødvendig oppsyn blir etablert.

Departementets oppsyn skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til båt eller fartøy og til områder der virksomheten drives fra. Under denne virksomhet kan båt eller fartøy stanses for undersøkelse. Den ansvarlige for virksomheten skal gi departementet nødvendig bistand og opplysninger. Oppsynet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å utføre kontrollen.

Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.

Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 20.

"Departementet" er her Miljøverndepartementet, og "departementets oppsyn" er følgelig SNO. Imidlertid har Kystvakten i medhold av egen lovgivning samme myndighet, jf det som innledningsvis er sagt om dette, og fjellstyrene i Sør-Norge har len lovfestet kontrolladgang for fiskekort på statsallmenning. Det offentlige fiskeravgiftskortet er i dag bare nødvendig for personer over 16 år ved fiske i vassdrag etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) - samt for de som fisker med faststående redskap i sjøen.

Som det fremgår av bestemmelsen, har oppsynet ganske omfattende fullmakter til kontroll. I likhet med kontrollbestemmelsen i utøvelsesforskriften for jakt og fangst er § 42 en tilsynsbestemmelse - med andre ord en hjemmel for rutinekontroll med at fiske foregår lovlig - og det er heller ikke her nødvendig med mistanke om noe straffbart for at kontroll kan foretas.

Rent konkret betyr dette at offentligrettslige reguleringer av hva som er lovlig agn, krokstørrelser mv som følger av for eksempel lokale forskrifter kan kontrolleres. Den som fisker skal etter loven gi oppsynet nødvendig bistand og opplysninger. Kontrollmyndigheten gjelder under utøvelse av fiske. Oppsynet har neppe rettslig adgang til å kontrollere fiskeredskap som ikke er i bruk, selv om fiskeren evt. er på vei til å fiske.

Også her gjelder at dersom noen under kontrollen nekter å medvirke, vil dette i likhet med under jakt være et straffbart lovbrudd. Etter § 42 kan også oppsynet kreve hjelp fra politiet for å gjennomføre kontrollen. Dette vil nok normalt bare komme på tale ved alvorlige og omfattende overtredelser i forbindelse med ulovlig fiske f.eks. etter laks i sjøen, eller dersom ransaking eller beslag blir aktuelt.

SNO prioriterer i dag kontroll med fiske etter anadrom fisk i sjøen og i elvemunninger høyest.

Unndragelse av kontroll

Den som bevisst unndrar seg plikten til å medvirke under kontroll, vil i prinsippet kunne straffes etter viltlovens og/eller lakse- og innlandsfisklovens straffe-bestemmelser.

På samme måte vil slike handlinger også etter omstendighetene kunne rammes av bestemmelsen i straffeloven § 333, som lyder slik:

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som for et Stevnevidne, en Polititjenestemand eller iøvrigt for nogen offentlig Myndighed negter at opgive Navn, Fødselsdato, Fødselsaar, Stilling eller Bopæl, naar Oplysning derom i den offentlige Tjenestes Medfør begjæres, eller som i saadant Tilfælde for eget eller andres Vedkommende opgiver falsk Navn, Fødselsdato, Fødselsaar, Stilling eller Bopæl, eller som medvirker til saadan Negtelse eller falsk Opgave.

SNO opplever generelt svært få konflikter rundt disse spørsmålene, både når det gjelder jakt og fritidsfiske. Ingen er så vidt vites ennå anmeldt for å ha unndratt seg kontroll. Stort sett oppleves jegere og fiskere som positive til profesjonell kontroll og veiledning om hvilke regler som gjelder, og kontrollene skjer som oftest i en rolig og gemyttlig atmosfære. Slik bør det også være: Både jakt og fiske er fullt ut lovlig og akseptert høsting av naturen, og kontrollene skal medvirke til å opprettholde fokus på lovlydigheten på disse områdene, og ikke virke kriminaliserende der det ikke er grunnlag for det. Ikke sjelden blir det både en hyggelig prat og en etterfølgende kaffekopp i møte mellom jeger/fisker og oppsyn.

Aktuelle bestemmelser om kontroll med jakt og fiske

Lov om statlig naturoppsyn.

§ 1. Lovens formål og stedlige virkeområde

For å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet kan Kongen opprette et naturoppsyn.

Oppsynets stedlige virkeområde er sammenfallende med det stedlige virkeområde til lovene nevnt i § 2 første ledd.

§ 2. Oppsynets oppgaver

Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av:

-lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet,

-lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern,

-lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag,

-lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,

-lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, og

-lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., blir overholdt. Det samme gjelder lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, så langt departementet bestemmer.

Oppsynet skal drive veiledning og informasjon, samtidig som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.

Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.

På Finnmarkseiendommens grunn skal oppsynet føre den ytterligere kontroll som departementet og Finnmarkseiendommen avtaler.

Viltloven

§ 41. (kontroll med betalt jegeravgift)

Den som mot eller uten vederlag stiller rett til jakt og fangst til rådighet for en annen, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift.

Bevis for betalt jegeravgift, jegerkortet, skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet.

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

§ 37. Plikt til å la seg kontrollere

Enhver som utøver jakt, felling eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Kommunen og villreinnemnda kan sørge for kontroll av felte dyr. Ved jakt etter villrein kan villreinnemnda også sørge for kontroll med kontrollkort for villrein og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn

§ 7. Nødvendige dokumenter, plikt til å la seg kontrollere og rapporteringsplikt

Jakt- eller fiskekort skal medbringes under utøvelse av jakt, felling, fangst og fiske og fremvises på forlangende fra oppsyn eller politiet, grunneier eller en som opptrer på hans vegne. Det samme gjelder utvisningsbevis om slikt blir utstedt. Jegere og fiskere plikter å avgi rapport om utbytte av jakt, felling, fangst og fiske og levere inn deler av felt vilt dersom Statskog SF krever dette.

Fjellova

§ 25. Jakt og fangst i statsallmenning kan berre drivast mot løysing av jaktkort og betaling av avgift. Avgifta, som vert fastsett av fjellstyret, må godkjennast av departementet. Fjellstyret har høve til å setja ulik avgift for dei som er busette i område, bygd eller grend slik som nemnt i § 23 andre stykket og for andre jegrar. Avgifta kan og setjast ulik for jakt utan hund på småvilt og for slik jakt med hund.

Innehavaren skal ha jaktkortet med seg under jakta, og pliktar å vise det fram når dette vert kravt av jaktoppsynet, politiet eller nokon frå fjellstyret.

Fjellstyret kan nekte å skrive ut jaktkort til den som i dei 3 siste åra rettskraftig er dømd til straff, eller har vedteke førelegg om straff, for brot mot nokor føresegn om jakt.

Kongen fastset nærare forskrifter om jaktkort og om kontroll med jakt og fangst i statsallmenning.

Forskrift om forvaltning av rovvilt

§ 16. Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr

Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen.

Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltloven § 48 og § 50. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet Viltfondet, jf. viltloven § 48 og § 50.

Lakse- og innlandsfiskloven

§ 42. Kontroll og oppsyn.

Departementet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt og påse at nødvendig oppsyn blir etablert.

Departementets oppsyn skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til båt eller fartøy og til områder der virksomheten drives fra. Under denne virksomhet kan båt eller fartøy stanses for undersøkelse. Den ansvarlige for virksomheten skal gi departementet nødvendig bistand og opplysninger. Oppsynet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å utføre kontrollen.

Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.

Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 20.

Fjellova

§ 29. Fiske i statsallmenning kan berre drivast mot løysing av fiskekort og betaling av avgift. Avgifta, som vert fastsett av fjellstyret, må godkjennast av departementet. For dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Norge, skal det vere lik avgift for fiske etter § 28 første stykket. Elles kan avgifta setjast ulik for dei som får løyve til fiske etter § 28 andre stykket, første punktum, eller andre stykket andre punktum, og etter tredje stykket. Den kan og setjast ulik for fiske med krok utan fastståande reiskap, for fiske med oter og for fiske med fastståande reiskap. Barn under 16 år treng ikkje å løyse fiskekort eller betala avgift for fiske med krok utan fastståande reiskap.

Innehavaren skal ha fiskekort med seg under fisket, og når han oppheld seg på eller ferdast til eller frå fiskeplassane med fiskereiskap. Han pliktar å vise det fram når dette vert kravt av fiskeoppsynet, politiet eller nokon frå fjellstyret.

Kongen fastset nærare forskrifter om fiskekort og om kontroll med utøving av fisket.

Les hele saken
Les alt om:

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!