Det er mye som skal klaffe før jegeren kan avfyre et vellykket skudd. Likevel er det sant som mange hevder, at det er først når viltet er skutt at jobben begynner.

Å ta fatt på en diger, død elg kan fortone seg som en uoverkommelig oppgave for den uinnvidde. Den som har erfaring, trenger neppe mer enn en halv time før utvommingen er unnagjort. Til denne jobben holder det med kniv og noen få andre småting. For mange elgjegere skjer resten av jobben med maskiner og hjelp fra andre på jaktlaget.

En del storviltjegere må stort sett utruste seg for mer jobbing i det fri, og når kjøttstykkene er klare for bæring, gjelder det å ha en god sekk. Fra legehold anbefales det ikke å bære mer enn halve kroppsvekten, og ikke over 40 kilo. Uansett må sterke knær og rygger i aksjon når fallstedet er utilgjengelig, noe som ikke minst gjelder ved hjortejakt og reinjakt. Da gjelder det å ha noen flere "dingser" enn kniv når vi drar ut på jakt.

Nedenfor finner du en systematisk oversikt over ulike hjelpemidler. Noen er helt nødvendige, mens andre er praktiske og nyttige - og noe er "kjekt å ha". Lag din egen huskeliste ut fra dine behov.

Utstyr på storviltjakt

TURKNIV: Bør ha godt grep så den ikke sklir under den tyngste jobben. © Foto: Dag Kjelsaas

Utstyr på storviltjakt

TAU: Du trenger både en sterk snor og et kraftig tau. © Foto: Dag Kjelsaas

Utstyr på storviltjakt

SPESIALKNIV til flåing. © Foto: Dag Kjelsaas

Utstyr på storviltjakt

BRYNE: Du trenger skarp kniv hele tiden. © Foto: Dag Kjelsaas

Til utvomming og flåing

Jaktkniv eller turkniv: Den vanlige jaktkniven bør ha relativt rett, spisst blad. Kniven bør sitte godt i slira og ha skaft med godt grep så hånda ikke glir. Strengt tatt bør man ha flere kniver, én til utvomming og andre kniver til resten av slaktearbeidet. Kniver bør vaskes i vann som holder minst 82 grader!

Flåkniv eller spesialkniv: Denne kjennetegnes ved buet blad, og finnes i mange varianter. Dette er et viktig redskap for alle som er med på å flå mange dyr.

Bukåpner: Noen kniver har denne funksjonen på bladryggen, men du får også separate bukåpnere. Redskapet er praktisk ved bukåpning og ikke minst når det legges snitt i skinnet langs beina.

Bryne: Keramisk eller annen type skjerper som erfaringsmessig raskt gir skarp kniv.

Beskyttelseshansker: Beskytter mot knivkutt, lagd i metallnett eller annet materiale.

Engangshansker: Kan være praktiske, ikke minst om du har sår på hendende.

Talje: Til å heise opp store dyr under effektiv flåing, henging og oppgjøring. Mest aktuell under elg- og hjortejakt.

Tau og snor: Sterk tråd kan brukes til å holde oppe beina under utvomming og flåing, og er særlig aktuelt om dyret ligger vanskelig til. Til oppheising av dyr ved flåing og sikring av dyr under frakt på maskin, er det behov for kraftigere tau.

Elektrikerstrips: Praktisk til å snøre av spiserøret før det trekkes inn i brysthulen.

Utstyr på storviltjakt

VILTSAG: Til partering. © Foto: Dag Kjelsaas

Utstyr på storviltjakt

FJELLDUK: Beskytter mot vær og vind. © Foto: Dag Kjelsaas

Til kjøttbehandlingen

Viltsag: Et "must" for litt uerfarne jegere. Kjøtt- og beinsaga bør helst ikke ha for store tenner. Ei fintannet snekkersag eller ei "rotterumpe" kan gjøre jobben om man ikke har spesiell kjøttsag. Til deling av rygg, kutting av ribbein og andre oppgaver.

Tørkepapir: Brukes blant annet for å fjerne blodsøl og til å tørke inni dyret. KJØTTKROKER: S-formede kroker som er praktiske ved opphenging av kjøtt ute eller inne.

Galge eller skræv: Festes mellom beinet og hælsena ved oppheising av helt vilt for flåing eller modning.

Fjellduk eller plast: For beskyttelse av slakt ved regnvær og sol. Også greit å legge kjøttstykker på ved partering.

Våtservietter: Antiseptiske våtservietter til blant annet håndhygiene. Det er viktig å ha rene hender og kniv, særlig ved overgang fra utvomming og flåing til kjøttbehandling.

Utstyr på storviltjakt

MED galge eller "skræv" henger viltet sikkert. © Foto: Thor Olav Moen

Utstyr på storviltjakt

MERKEBÅND: Så blir det lett å finne igjen fallsted, og "veimerking" til elgtrekken. © Foto: Dag Kjelsaas

Til kjøttfrakt

Viltnett: Til sikring av kjøtt mot fluer i varmt vær.

Kjøttposer, vaskede kornsekker eller lignende: Gir lufttilgang og bedre kjøttkvalitet enn plastsekker. Oftest av kraftig stoff, kan også lages av gamle laken etc.

Plastsekker: Til kortere oppbevaring og frakt av kjøtt i mangel av eller utenpå kjøttsekker, og for å unngå blodsøl.

Plastposer: Til vannhenting ved vask, oppbevaring av innmat og sikring av utstyr mot blodsøl og regn.

Merkebånd: Til merking av fallsted og beste vei dit gjennom terrenget som hjelp for fører av elgmaskin.

Presenning: En presenning eller et lite plastflak på ca. 1 x 1,5 meter er kjekt å ha til å binde rundt skuldrene/forparten på en hjort eller elgkalv om den skal trekkes fram. SEKK: Skal du bære ut slaktet selv, er det helt nødvendig med en sekk. Rammesekk eller bare ramme anbefales ved tunge bører (over 20 kilo). Ved bruk av anatomisk sekk er det viktig å pakke mykt mot ryggen.

Elgtrekker: Beltedrevet motorredskap med god framkommelighet også i vanskelig terreng. Velegnet også i myr. Tidkrevende ved lange transporter.

Fire- eller sekshjuling: Brukes gjerne med tilhenger/slep. Velegnet i normalt terreng. Rask og velegnet ved lange transporter.

Hest: Utmerket ved kløving av kjøtt, særlig i fjellterreng.

Hundekløv: Til de fleste middels store og store hunderaser. Hunden kan bære viltkjøtt i kløv opp mot tredjedelen av kroppsvekten.

Rendalsbåre: En spesialutviklet trillebår. Vanlig trillebår kan eventuelt også brukes til frakting av vilt/kjøtt i lett terreng eller på sti/vei.

Tau: Til å feste i forbein og nese under framtrekking av dyr.

Stropper: Til å legge om skulderen til de som trekker fram dyr.

Utstyr på storviltjakt

SEKK: Kjøttet er sikret og bæres hjem i en sekk som passer jegeren. © Foto: Dag Kjelsaas

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!