Rådyrjakt

Rådyrjakta forberedes nå!

Rådyrjakt: Selv om mange rådyrteiger er små og oversiktlige, vil et mer eller mindre detaljert kart før eller siden være til uvurderlig nytte under rådyrjakta.

Rådyrjakt: Med gode forberedelser øker sjansene for et vellykket resultat senere på høsten. (Foto: Yngve Ask)
Rådyrjakt: Med gode forberedelser øker sjansene for et vellykket resultat senere på høsten. (Foto: Yngve Ask)
Sist oppdatert
Den bukken du treffer i juni-juli, kan du være temmelig sikker på å se igjen på omtrent samme sted i august. (Foto:Kenneth Johansson)
Den bukken du treffer i juni-juli, kan du være temmelig sikker på å se igjen på omtrent samme sted i august. (Foto:Kenneth Johansson)
Slikkesteiner kan lokke rådyra til seg. (Foto: Pierre Aker)
Slikkesteiner kan lokke rådyra til seg. (Foto: Pierre Aker)

Rådyrjakt: Som ny jeger må du uansett sette deg nøye inn i grenseganger. Teknisk etat i kommunen besitter svært detaljerte kart som de raskt kan printe ut til deg for en rimelig penge. Selv har jeg en forkjærlighet for de riktig detaljerte kartene hvor gårds- og bruksnummer, småstier, steingjerder og jordekanter er markert.

Spør etter et økonomisk kart i målestokk 1:5000. Den dagen du skal ha med en gjest, arrangere drev eller kanskje er så uheldig å skadeskyte og må ty til ekstern hjelp, vil et slikt kart være til uvurderlig hjelp under rådyrjakt. Selv markerer jeg grensegangene tydelig med en rød penn, fargelegger vann blått, jordene gule og lar skogen ellers stå blank.

Markerte plantefelt, store steiner eller små områder som ellers skiller seg vesentlig ut, kan det også være greit å fargelegge. Da burde det ikke herske den minste tvil når du eventuelt har med deg ukjente i terrenget under rådyrjakt for første gang. Kartet brettes så i to og forsegles med kontaktpapir.

Spør og grav: Det skal godt gjøres at ingen har jaktet i terrenget før deg. Finn dem, og innhent informasjon om hvor dyrene beiter og forflytter seg. Grunneier er selvsagt i mange tilfeller også den rette å spørre. Stol likevel ikke blindt på deres utsagn om de beste plassene, vær kreativ og gå også dine egne veier.

Uansett vil deres førstehåndsinformasjon kunne lede deg i riktig retning. Men selv om forrige jeger eller grunneier har postet på akkurat den plassen i en årrekke, er det langt fra gitt at det er det eneste riktige. Et terreng er naturlig nok også i ustanselig forandring. Skog hogges, hogstfelter gror igjen, jorder og beitemark endres - og tette plantefelt kan åpnes. Følg med!

Kom deg ut i terrenget: Uansett hvor mange og hvor mye du spør, vil egen erfaring gi mest tidsriktige opplysninger om hva terrenget huser. Våren er en god tid å starte rekognoseringen, for så å besøke terrenget mer eller mindre hyppig utover sommeren og fram mot jakta.

De dyrene du observerer i juni-juli, kan du være sikker på å treffe i samme område ved jaktstart - og da spesielt bukkene. Naturlig nok vil du få best resultat ved å være ute i riktig tid: tidlig morgen og sein kveld.

Overdriv likevel ikke tilnærmingen. Støkker du grombukken gjentatte ganger i samme område, vil den garantert være mer på vakt når du endelig sitter med rifla i fanget på premieremorgenen. Av samme grunn bør du la terrenget få hvile en tid før jaktstart. Forlat terrenget like forsiktig som du ankom. Unngå hvis mulig å parkere bilen på samme sted gang etter gang hvis dyrenes oppholdssted er innenfor syns- og hørehold.

Gjør observasjoner: Naturlig nok kan du ikke forvente at du får full kontroll over alle dyrene ved selvsyn. I motsetning til at dyreobservasjoner må gjøres morgen og kveld, skal mer "røffe" turer i terrenget skje på dagtid. Da er det mer "normalt" for rådyrene å bli forstyrret av mennesker. Se etter sportegn som stier, sparkegroper, feiemerker og fotspor og eventuelt hekseringer i juli og august. Når sportegnene er lokalisert, kan du eventuelt i ettertid speide etter dyrene morgen eller kveld. Trange poster bør du la være i fred, og heller sjanse på under rådyrjakta hvis du finner lokaliteten interessant.

Skrapinger og feiinger: Ifølge den utmerkede boka "Rådyret - det lille storviltet" - er skrapegropene en bedre indikasjon enn feiinger på hvor bukkene oppholder seg mest. Mens alle alderssammensetninger av bukk feier mer eller mindre gjennom hele sommersesongen, er det mer sjelden at yngre bukker skraper. I boka kan vi lese at "det er de territorielle bukkene som skraper mest. Nesten voksne (toåringer) bukker skraper sjeldnere, og ettåringer nesten aldri. Rådyret markerer mest i sentrum av reviret. Enkelte ganger kan man imidlertid finne flest feiinger i revirgrensene." Med andre godt å vite for jegere som ønsker å slepe med seg en bukk etter den første morgenøkta i august?

Rådyrjakt og poster: Så lenge man har et greit utgangspunkt, skal det ofte svært lite til for å skape en tilnærmet perfekt post til rådyrjakt. På den annen side hjelper det lite med en perfekt post hvis tilgangen til posten er håpløs. Se for deg hvilke muligheter terrenget har å by på ut fra ulike vindretninger, og ikke minst lyset.

Ikke fullt så galt, men likevel galt nok kan det være å ha sola eller en mer eller mindre glødende horisont i synet, som det er å ha vinden i ryggen. Motlys blender, visker ut konturer og gjør det vanskelig å oppdage og skyte dyret, som i sin tur har lyset på sin side og dermed har lettere for å oppdage deg.

Tenk strategi under rådyrjakt, og ha flere alternative poster klare i god tid. En robust hagesaks kapper effektivt fingertykke greiner, en vanlig hagesaks ordner småpisk, mens en sag må til når det er snakk om grovere saker. Rydd opp på bakken. Det er utradisjonelt å ta i bruk en rive for å fjerne rusk som kongler og småkvist langs stien fram mot gromposten, men den dagen du støkker drømmebukken på grunn av en fillekvist, vil du angre på at du ikke tok deg bryderiet.

Opp i høyden - eller på bakken: Kom deg opp i høyden, eller skap deg gode poster på bakken hvis dette synes mest hensiktsmessig eller komfortabelt. Med en lett presenning er det fort gjort å reise en gapahuk på en strategisk høyde eller der du måtte finne det nødvendig å finne ekstra skjul under rådyrjakt.

Skjul fronten med et grovmasket kamuflasjenett og planlegg skytestøtte. Å få god overhøyde er i mange tilfeller gull verdt. På en flate vil utsynet bli markert bedre, og skuddforholdene vesentlig forbedret, allerede et par meter over bakken.

En jaktstige - en selvkonstruert stige med sete på toppen - lent opp mot et tre går raskt å sette opp. Mer kraftige trær som gir deg naturlig mulighet til å sitte på greinene, kan også være en løsning.

Klatre opp i god tid før jaktstart, sjekk sittekomforten og sag unna de greinene som sjenerer utsyn og skudd. Enten du sitter på en naturlig grein eller velger å feste (gjør det ordentlig!) en lett stol i treet, må du tenke på hvile for beina - og sikkerheten ikke minst. Bind deg fast med et seletøy i bred webbing. Skitt rådyrjakt!

Denne saken ble første gang publisert 18/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.

Les også