VALGETS KVAL: Skal en forsøke et forsiktig lokkesignal? (Foto: Pierre Aker)

Vit hva du gjør - og tro på det:

Første forutsetning for å lokke er å vite hva du gjør, ha trent på forhånd, og ikke minst tro på det du gjør. Enhver bukk er et selvstendig individ. Ingen bukk reagerer likt, og når brunsten brenner kan selv den dårligst utførte lokkelyd gi resultater. Er du riktig heldig kan du sågar støte på en bukk som er i det virkelig grinete lunet - en kampklar gratass som kommer stormende til i det øyeblikket du uforvarende trår på en kvist på vei mot posten. Da er det snakk om flaks i uflaksen.

Slike bukker er i mindretall. Langt vanligere derimot er det at bukken i større eller mindre utstrekning sjekker lydkilden med varierende grad av forsiktighet. Ganske vanlig er det at bukken reagerer spontant - ja til tider voldsomt - på første lokkefrekvens. Dette spesielt hvis bukken oppholder seg relativt nærme. Hvis du ikke fysisk har øyekontakt med dyret før du lokker, så vil bukken få mer tid til å sjekke deg ut - og det i mange tilfeller uten at du ser den. Jo flere ganger du da lokker, jo større sjanser gir du bukken til å avsløre deg. Og jo nærmere den kommer, jo mer forsiktig pleier den å være.

Vinden - venn og fiende:

Rådyret tar i bruk sitt beste våpen når den søker å avsløre deg - luktesansen. Selvsagt bruker den også hørselen, men så lenge du lokker så blir du å betrakte som en fristelse eller en rival for bukken. Og slikt må i halvtvilsomme situasjoner sjekkes ut med det aller sikreste - nesa. I en god bue vil bukken raskt søke å sjekke opp lydkildens lukt. Lokker du i åpent terreng - er sjansene gode for at bukken ikke tør gå utpå før det er riktig skumt. Lokker du i mer skjermende skog - er sjansene gode for at du ikke får øye på dyret.

Like mye som vinden er til fordel for jegeren - kan den under lokkjakt altså være en potensiell fiende. For min egen del skal det mye til før jeg lokker når det er markert drag i lufta. Hvis du sitter i et høyt tårn da? Vel, faren for å bli oppdaget er i mange tilfeller vesentlig mindre. På den annen side har jeg gjennom årene oppdaget at lokking fra større høyder - la oss si 5-10 meter over bakken - langt fra gir den samme ønskede effekt hos dyrene (Selvfølgelig noe avhengig av topografien i området). Rådyras evne til å peile lyder er fantastisk. Og kanskje dette er noe av årsaken til den ofte noe mer lunkne interessen når det lokkes oppe i det blå? Det sitter da ikke rådyr i trærne?

Det skader jo ikke å prøve...?

Usikkerhet rundt riktig framføring av lyd, intensitet og lokkeintervaller kan i ett spesielt tilfelle medføre stor skade. Du føler deg ikke helt trygg på å bruke lokken, vet det er en flott bukk i området - og velger i første omgang å la lokken hvile og heller vente på at dyret skal dukke opp av seg selv. Alt er perfekt. Ingen eller riktig vind. Du sitter godt. Mørket siger på. Men ingen bukk viser seg. Smått ergerlig innser du at det snart er for mørkt for skudd. Men jeg har jo lokken tenker du - det skader jo ikke å prøve.

Jo det skader! Vel, rettere sagt - det ligger åpenbart en mulighet der - at bukken nettopp kommer på lokken i det siste lyset. Slik du i desperasjon ønsker. Men sjansene er også store for at bukken bare halvveis kommer. At den nærmer seg, kanskje ikke nærme nok - eller at du ikke ser den. Og hva skjer noen få minutter senere? Jo, mørket tar deg, du pakker sammen og rusler hjem... - gjerne akkompagnert av en bjeffende storbukk. Dyret er støkket, har lært en lekse om falske forventninger - og vil antageligvis ikke la seg lokke mer under den brunsten.

Prøv om morgenen:

Føler du deg utrygg og kun vil teste ut lokkingen som et siste alternativ - så gjør det for all del før du skal hjem etter morgenøkta. Og hvis du så gjør - sitt stille i minst 15 minutter før du reiser deg ytterst forsiktig. Sjekk omgivelsene omhyggelig. Et siste knep kan være å knekke en liten tørrkvist - alt mens du er i full beredskap. Skjer det fremdeles ingen ting forlater du området stille og kontrollert. Men følg for all del med. Skogen kan fremdeles by på overraskelser.

img

Skal du gjøre et siste forsøk før du går hjem, så gjør det om morgenen! (Foto: Pierre Aker)

Se hva som skjer: Jeg unner enhver lokkjeger opplevelsen av å se bukken før det lokkes. Da får du med deg hele atferden fra start, og forhåpentligvis til slutt. Det mest artige er kanskje når bukken sanseløst kommer stormende imot - totalt blottet for ellers naturlig frykt eller hemninger. Men det kan være vel så spennende - for ikke å si interessant - å se hvor lure bukkene kan være. Se hvordan de runder deg for å finne eimen din. Se hvordan de bruker terrenget til beskyttelse. Først når du har sett noen ulike reaksjonsmønstre fra et knippe bukker i forskjellige omgivelser, vil du bedre kunne ta stilling til hva du bør - og kanskje ikke bør - gjøre under blindlokking.

Lokking består for det meste av nettopp blindlokking - å lokke uten å se dyret på forhånd.

Avhengig av postvalg vil du i varierende grad ha mulighet til å skyte bukken ved første observasjon etter å ha framført lokkelyder. Naturlig nok vil bukken komme lettere i omgivelser hvor den føler seg trygg - med andre ord i skogen. Selvfølgelig føler bukkene seg også trygge i åpent landskap - ute på et jorde, i en kornåker - eller på en glissen hogstflate - men det er gjerne i de siste grå minuttene eller når det er mørkt.

Når bukken kommer

Det er i svært få tilfeller bukken «svarer» på lokkelydene. Og svarer den så er det gjerne med aggressiv bjeffing. I de aller, aller fleste tilfellene så kommer den derimot både lydløst og ubemerket. Plutselig bare står den der - med all fokus i din retning. Står den lagelig til for skudd - så er saken i boks. Er bukken så nær - eller du uten den minste tvil føler deg oppdaget - så er det slett ikke gitt at sjansen er blåst. For bukken forventer å oppdage noe. Dette noe er en annen bukk - eller kanskje ei geit - eller begge deler - litt avhengig av hvordan du har lokket. Den forventer med andre ord å se bevegelse. Og bevegelse kan du i de fleste tilfeller gi den: Løft rifla og fullfør jakta!

Det er naturlig nok slett ikke gitt at du får en skuddsjanse ved første øyekontakt med bukken. Kommer dyret i stormløp imot er det om å gjøre å holde nervene under kontroll - og eventuelt lokke forsiktig eller plystre når du vil stoppe den i en åpning. Rusler bukken mot deg er det bare å gi den tid. Stopp for all del lokkingen. Det samme gjelder hvis den stopper opp på for langt hold eller stiller seg bak vegetasjon som hindrer skudd. La bukken få tid på seg. Mest sannsynlig fortsetter den din vei. Viser den tegn til å gå fra deg derimot så kan du lose den på riktig vei med en forsiktig kontaktlyd.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!