Det å velge en patron som er egnet til akkurat den jakta du bedriver er ikke lett i vrimmelen av "naturvennlige" materialer. Testskyting, vurdering av skuddbilder og kronografering er viktigere enn noen gang. Men effekten på vilt er bare én side av saken. En annen er - tåler hagla mi disse moderne patronene? Kan den bli skadet av høyt kammertrykk og harde hagl?

Egentlig er dette spørsmål som ikke kan besvares med sikkerhet. Hagler og ammunisjon lages i mange land, og kvaliteten varierer mye. Selvsagt kan du gå til en dyktig børsemaker med lang erfaring og få ham til å sjekke hagla, og det er absolutt å anbefale hvis du kjøper en stilig sak som er lagd i England for 90 år siden. Men ofte kan du sjekke det viktigste selv, finne ut hva hagla di er lagd for å tåle. Dette kan du gjøre ved å lese prøvemerker stemplet på løp og/eller låskasse.

CIP

Commision International Permanente pur l'Epreuve des Armes à Feu portatives (CIP) er en internasjonal organisasjon som fastlegger standarder for våpen og ammunisjon. Bare land kan være medlemmer av CIP, og pr. idag er det følgende - Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Italia, Belgia, Spania, Frankrike, Tsjekkia, Ungarn, Sovakia, Finland, Russland og Chile. For å bli med i CIP må landet oppfylle visse krav. Det viktigste er at det har minst én offentlig drevet teststasjon hvor alle våpen som produseres skal trykkskytes og kontrolleres før de går til salg. Etter kontrollen skal våpenet stemples med spesielle merker, alt etter hva slags våpen det er og hva det er testet for.

Når vi vurderer en hagle, så er det disse stemplene som er aller mest interessant for oss - de kan fortelle en god del om hva hagla er lagd for å tåle. Prøvestemplene er ofte plassert i hui og hast og kan noen ganger være vanskelig å identifisere. Ta vare på tabellen i denne artikkelen, bruk øynene og lupe, så går det bra. Alle trykk jeg nevner her, gjelder for kaliber 12.

Stålhagl

CIP har lagd egne regler for patroner med stålhagl. De tillater to typer - Standard og High Performance. Dette kan virke forvirrende, men er egentlig svært så fornuftig. Standard er lagd for å kunne brukes i alle hagler som er testet og godkjent for vanlige patroner med røksvakt krutt. Har du en Merkel fra 1932, så skal du altså kunne bruke Standard stålhaglpatroner i denne uten problemer.

Men kan du det? Utallig rykter sier at choken blir ødelagt når du bruker stål. Selvfølgelig finnes det ingen sikker garanti, men CIP har gjort mange forsøk, så reglene for Standard er ikke fastlagt ved gjetning. Og det er ikke bare maksimalt kammertrykk de har bestemt, men også hardheten på haglene, mellomladningens (haglkoppens) kvalitet, maksimal utgangshastighet og ladningens massefart. I tillegg skal en patron av Standard-typen ikke inneholde hagl med større diameter enn 3,25mm. Det siste regner de som viktig nettopp for å beskytte choken i eldre eller lette hagler.

High Performance

High Performance er patroner som bare kan skytes i hagler spesielt lagd for stålhagl. Høyere kammertrykk og utgangshastighet er tillatt, og hagl kan ha større diameter enn 3,25mm. Men CIP sier tydelig at hagl over 4 mm bare kan brukes i våpen med halv choke eller mindre (ca. 0,5 mmm i kaliber 12). Legg merke til at trykket i stålhaglpatroner ikke skal være høyere enn i patroner med bly. Maks trykk er 740 bar både med Standard stål og Standard bly. For Magnum bly og High Performance stål er det 1050 bar.

Tyding av prøvemerker

Alle land som er medlem av CIP har minst én teststasjon, og noen har to eller flere. Samtlige land utfører samme prøver, men stemplene er forskjellige. Jeg synes det hadde vært fint om CIP gikk over til samme stempel uansett land og stasjon, men gamle tradisjoner og nasjonal stolthet er vanskelig å endre.

Hagler lagd spesielt for stål er forholdsvis nytt, så der klarte CIP å innføre felles prøvemerke. Alle hagler som kan bruke High Performance skal være merket med en Fleur de Lys, en stilisert lilje som ser slik ut.

Det første du ser etter på en hagle er prøvemerket for røksvakt krutt. Som nevnt, så varierer dette merket fra land til land, men de betyr alle det samme. Opp til omlag 1990 brukte CIP trykkmålere med stukning av kobbersylindre - ofte kalt crusher. Maksimalt kammertrykk i en vanlig haglpatron i kaliber 12 var da 650 bar. Senere gikk de over til mer moderne metoder med piezoelektrisk måling - såkalt transducer. Slikt utstyr viser et riktigere trykk. Standarden ble da 740 bar. I de siste årene har de gått over til å angi trykk i MegaPascal, og det er greit nok. Del bar på 10, så har du MPa.

Merkene for vanlige patroner med røksvakt krutt finner du i tabellen. Britene kaller det Nitro Proof, og mange bruker denne betegnelsen. Det er greit å si at, hagla er stemplet for nitro. Det finnes en god del eldre merker, men det blir for innviklet å ta dem med her.

img

Bildet under viser baksiden av pakken, og her står det - Only guns tested 1370 bar. Greit, da vet du at disse patronene bare skal brukes i hagler stemplet med Fleur de Lys. (Foto: Eirik H. Moen)

Nyere hagler

På nyere hagler finner du ofte en trykkangivelse, for eksempel 1200 bar. Slike merker har skapt så mye forvirring at det er nødvendig å si noe om dem. De fleste land i CIP stempler prøvetrykket, ikke brukstrykket. Alle hagler skal testes med spesielle patroner som gir overtrykk. En vanlig 12 kaliber patron hadde som nevnt brukstrykk på 650 bar den gang man brukte crusher, men et prøvetrykk på 900 bar. Forvirringen kom av at det var to land som stemplet brukstrykket i stedet for prøvetrykket, Storbritannia og Sovjetunionen. På en engelsk eller russisk hagle kan du derfor finne 650 bar hvor alle de andre stemplet 900 bar.

Storbritannia har nå gått over til å stemple prøvetrykket. De siste årene har Russland gjort det samme, men de ser ut til å henge igjen med crusher-metoden. Jeg har aldri sett en russisk hagle med Fleur de Lys, og heller ingen stemplet 137 MPa (1370 bar). På den siste jeg sjekket sto det 90 MPa. I følge CIP er de derfor ikke godkjent for High Performance stålpatroner eller magnumpatroner med blyhagl. Jegere bruker dem med slik ammunisjon likevel. "D ette er ikke sarte overklasseshagler", sier de - det er solide landbruksmaskiner. Jeg har eksperimentert med stygge overladninger i Starhagler før, og tenderer til å være enig. Men husk at CIP mener noe annet. Du får vurdere selv, bare pass på at choken er halv eller mindre hvis du vil unngå buler.

Tåler hagla mer?

OK, hagla di tåler vanlige røksvake patroner og Standard stålhagl. Tåler den mer? CIP har en standard de kaller Magnum, og her er brukstrykket 1050 bar og prøvetrykket 1370 bar (begge trykk målt med moderne transducer). I hovedsak gjelder det patroner på 73 mm eller mer, men noen land liker å teste 70 mm til det høyere trykket også. At hagla har Magnumstempler betyr ikke at den kan skyte High Performance stålpatroner. Bare hagler merket med Fleur de Lys kan det. Det er ingen sikkerhetsmessig fare ved det, men choken kan få en bule.

Hvis hagla har Fleur de Lys, så tåler den hva som helst av kommersiell ammunisjon - vel å merke, patroner som passer til kammeret. Du skal ikke skyte 75 mm patroner i en hagle med 70 mm kammer.

Amerikansk ammunisjon

USA er ikke medlem av CIP, så hva med amerikansk ammunisjon?

Small Arms and Ammunition Manufacturers Institute (SAAMI) er en amerikansk organisasjon som fastlegger standarder for all ammunisjon som produseres i USA, både dimensjoner og maksimalt tillatt kammertrykk.

Hva sier SAAMI om stålhagl? Nesten ingenting, de bare forlanger at alle haglpatroner skal holde seg innenfor makstrykket, uansett hva slags hagl de er ladd med. I tillegg krever de at ingen hagler forlater fabrikken før de er testet med spesielle trykkskytingspatroner. Slike patroner gir høyere trykk, akkurat som CIPs testpatroner. For eksempel så er SAAMIs standard for vanlig 12 kaliber 11.500 psi, mens trykkskytingspatronene skal holde 19.000 psi. Dette burde tilsvare 792 og 1309 bar, men målemetoden er en annen, så direkte sammeligning blir litt misvisende. I praksis godtas amerikanske patroner på linje med CIPs Standardpatroner.

3½ toms patroner (89mm) har sin egen standard i USA, noe i likhet med CIPs Magnum. Brukstrykket på disse patronene er 14.000 psi og prøvetrykket 20.500 psi. Slike patroner bruker du bare i amerikanske hagler lagd for 89mm, eller i europeiske som har riktig kammerlengde og er testet til Magnum

SAAMI kontrollerer ikke våpen og har ikke fastlagt noen standarder på det området. Slikt overlates til produsentene, bare de tester med SAAMIs trykkskytingspatroner. Men de har uttalt at stålhagl krever ekstra solide mellomladninger (plastkoppene som omslutter haglladningen), og at slike patroner ikke bør brukes i hagler med mer en modified choke, omtrent kvart trangboring.

Selv om SAAMI ikke kontrollerer våpen slik som CIP, så er det en annen faktor som holder produsentene hardt i øra - amerikansk erstatningslovgivning. Bruker du fabrikkammunisjon og hagla eksploderer mellom hendene dine, så kan du anlegge sak og få erstatning på millioner av dollar. Ingen fabrikant tør å ta den sjansen, og derfor er amerikanske hagler lagd solidere og tyngre enn de fleste europeiske. Jeg regner japanske hagler i samme klasse.

img

Gamle hagler

Patroner med hagl av vismut eller tungsten-matrix kan brukes som bly. Hevi-Shot blir noe annet, haglene er minst like harde som stål. Personlig ville jeg ikke bruke dem i andre hagler enn de som er stemplet med Fleur de Lys.

Gamle hagler er et kapittel for seg. Hver enkelt bør kontrolleres og testes. Jeg har bare to generelle regler: Ikke bruk noen form for røksvake patroner i en hagle som mangler nitrostempel. Og hagler med damaskpiper brukes ikke til noe annet enn å henge på veggen. Damask er riktig stilig, men konstruksjonen har alvorlige svakheter, og disse forverrer seg med tiden selv om hagla ikke er i bruk.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!