Generasjon prestasjon:

- Noen ganger er 70 prosent innsats mer enn godt nok!

Sist oppdatert
Ingen er lykkelige hele tida, selv om det kan framstå sånn i sosiale medier.

Det skal trenes og spises sunt, vi skal være sosiale, vi skal jobbe eller studere (eller kanskje begge deler samtidig), du skal ha det riktige antrekket og alt dette skal i tillegg instagrammes og tagges for å høste flest mulig likes.

Det er vel liten tvil om at dagens unge jenter og kvinner har mye å holde styr på og at mange opplever et press på flere områder. Vi skal prestere, og det er ikke uten grunn at vi kan kalles medlemmer av «Generasjon Prestasjon».

Et godt verktøy til å takle dette presset er faktisk et bedre selvbilde.

Høye krav

– Stadig flere unge jenter sliter med eget selvbilde og dette skyldes først og fremst at mange stiller ekstremt høye krav til seg selv. De har forventninger til gode prestasjoner på skolen, et bra utseende, «riktige» venner, at de skal trene mye og spise sunt, og ha mange «likes» på sosiale medier. I tillegg stilles det ofte forventninger fra familie og venner om å delta på svært mange arenaer. Til sammen kan alt dette medføre psykisk stress også hos det mange ville karakterisere som «vanlige jenter», sier Rebekka Nøkling.

Hun er mental trener og stressmestringscoach ved Livslyst & Motivasjonsenteret. I tillegg er hun MediYoga-instruktør som er spesialisert på blant annet stress og utbrenthet. Nøkling forteller at så mange som hver tredje nordmann nå opplever å møte veggen.

Mariann Deila er både personlig trener og mental trener. Hun mener det er en skremmende utvikling at stadig flere jenter opplever et slikt prestasjonsjag.

– Når det blir et mål om å prestere på alle arenaer i livet, fører det til et konstant tankekjør og mangel på balanse mellom arbeid og hvile. Da fungerer vi ikke optimalt verken fysisk eller mentalt, sier Deila.

Den mentale treneren påpeker at kroppen vil gi deg signaler du ikke lytter til når du stadig opplever en stressende og slitsom hverdag.

– Faresignaler på ubalanse kan eksempelvis være indre uro, mangel på arbeidsglede, ustabilt humør, smerter eller anspenthet i muskler som skuldre og nakke, magesmerter, overflatisk pust i brystkassa eller søvnproblemer, forteller hun.

Den negative stemmen i hodet

Det er her mental trening kommer inn. Dette er nemlig et viktig verktøy for å begynne å få ut den negative tankeskravlingen. Rebekka Nøkling forteller at mental trening faktisk er like viktig som fysisk aktivitet og det å spise sunt.

Det er når kropp og sinn samarbeider at du får mer overskudd, mer godfølelse, mindre stress og mer livslyst i hverdagen.

Stressmestringscoachen forklarer at det først og fremst er din egen «negative kritiske stemme i hodet» som holder deg nede.

– Vi kan takle utrolig mye press og ofte får vi til enda mer enn vi tror, så lenge vi føler oss verdifulle i kraft av våre personlige egenskaper. Men om vi ikke blir sett for de ressursene vi har, på skolen eller jobben, i familien, blant venner og i parforholdet, så kan vi lett resignere og bli motløse. Vi føler oss ikke «bra nok», sier hun

Det er da den negative tankeskravlingen raskt overtar, noe som igjen fører til stress og et dårlig selvbilde.

For å motvirke dette tipser den mentale treneren om at du starter med å skrive ned 5–10 ressurser som du har. Dette kan for eksempel være at du er flink til å trene, at du er flink til å vise omsorg og så videre.

– Tenk deg så at du nå skal bytte dine ressurser med andre personer som har sine egne og unike ressurser, og som du har behov for. Bli god på å kjenne etter hva som er dine egne behov her og nå, for i det øyeblikket du blir bevisst på disse vil du i mye større grad ønske å vise fram dine beste sider, mener Nøkling.

– Ved å gjøre denne byttehandelen vil du også hjelpe andre til «å bli sett», og dermed redusere deres stress, samtidig som du blir mer bevisst på dine egne ressurser og kan kjenne på at du er verdifull og «mer enn god nok» fordi andre trenger deg, fortsetter hun.

– Og husk, det som stresser oss mest i livet er ikke deadlines, men relasjonsstress.

Eksperten sier at du derfor skal bruke din mentale energi på de

relasjonene som kan gi deg mer energi og at du velger dine «beste lagspillere» som kan hjelpe deg til å realisere dine personlige mål som du har valgt å fokusere på i livet.

Bedre selvfølelse

Mariann Deila nevner selvfølelse som et annet viktig nøkkelord i kampen mot prestasjonsjaget.

– Din selvfølelse er din opplevelse av egen verdi, at du er stolt av den du er, helt uavhengig av prestasjoner, altså hvem du ER som menneske. Mens selvtillit dreier seg om hva du gjør, altså din tillit til å mestre gitte oppgaver, forklarer den mentale treneren.

Så hvordan får man egentlig denne gode selvfølelsen?

– Et viktig steg er, som Nøkling også påpeker, å bli bevisst sine egne verdier og gode personlige egenskaper og bruke dem aktivt. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at ingen kan være like god på alt, og at det er helt ok. Hvis det å framstå som vellykket blir viktigere enn å være et fullt og helt menneske med sine feil og mangler, da er det et problem, mener Deila.

– Hvis vi tenker oss om, vet vi jo at ingen er gode på alt, og ingen er lykkelige hele tida, selv om det kan framstå sånn i sosiale medier, påpeker hun.

Mariann anbefaler derfor at du stopper opp og tenker gjennom hva som driver deg. Hvorfor presser du deg selv så hardt? Er det anerkjennelse fra andre og at andre skal like deg?

– Det viktigste for din velferd er hva DU tenker om deg selv framfor hva andre tenker om deg. Når selvfølelsen øker, står du mer støtt i deg selv og da lar du deg ikke like lett påvirke av det du opplever som krav og forventninger fra media, samfunnet, venner og familie. Hva som er bra nok er det bare du selv som kan definere. Ikke andre.

For vi er jo tross alt bare mennesker og alle gjør feil. Det er ingen som er perfekte, og det å innrømme at man ikke er helt perfekt, eller at man av og til kan ta feil, vil faktisk hjelpe deg i å utvikle deg selv som person.

– Og er det ikke herlig med de menneskene som innrømmer at de gjør feil og som viser at de ikke er perfekte? spør Deila.

Mariann vektlegger også betydningen av å prioritere. I stedet for å gape over for mye, finn ut hvilken arena som er viktigst for deg.

– Det må være en sammenheng mellom målene du setter deg og tida og kreftene du har til rådighet for å gjennomføre. Hvis du stadig kjenner deg misfornøyd i etterkant av en prestasjon, enten det er på skolen eller i jobbsammenheng, spør deg selv: Forberedte jeg meg så godt jeg kunne med den tida jeg hadde til rådighet? Er svaret ja, så vit at du gjorde så godt du kunne, og at det er godt nok.

 

Positive tanker = positiv energi

Som vi har nevnt tidligere så henger kropp og sinn nøye sammen. Føler du deg urolig og stressa så kan det å bare se rolige, harmoniske bilder eller tenke positive tanker, faktisk roe deg ned og gjøre deg mindre stresset.

– Føler du deg stresset eller fortvilet, forsøk da å tenke på en opplevelse som ga deg godfølelse, kanskje en tur på hytta eller en god treningsøkt i skogen! Eksponer deg for gode bilder i et fotoalbum, i en film og i bøker! Det kan nemlig redusere stressnivået i kroppen, ha en gunstig effekt på humøret og hjelpe deg til å finne tilbake til godfølelsen, samtidig som det også forbedrer din fysiske helse og din mentale tilstand, sier Rebekka.

Hun påpeker også viktigheten av å skape positive tankemønstre. Ubehagelige og negative tanker trigger ofte stress.

– En god teknikk for å unngå negative tanker er å repetere

positive utsagn inni deg slik at du aktivt kan påvirke og «programmere»

hjernen din. Det kan endre sinnsstemning og påvirke underbevisstheten din, slik at den dras mot et positivt mål, forklarer coachen.

 

Riktig fokus

Et annet råd fra den mentale treneren er å la valget ditt bli en positiv handling.

– Ofte hører vi mennesker fortelle at de er frustrerte fordi de ikke klarer å falle til ro med de valgene de har tatt. De tenker hele tiden på det de ikke valgte. Men det å gå rundt og bare tenke på det vi gjerne skulle hatt, men som vi ikke har, eller det vi selv mener eller opplever at vi ikke har, setter kroppen vår i en tilstand av høy alarmberedskap. Dette skaper indre stress, som igjen lettere skaper følelsen av mangel på kontroll og en voksende misnøye som kan ødelegge ditt eget selvbilde, forklarer Nøkling.

– Forsøk å ha fokus på alt du faktisk har, og som du har grunn til å være glad og takknemlig for!

Det er bare én som deg!

Det er også viktig at du lar kroppen få nok hvile, som for eksempel når du har hatt en lang dag på skole eller jobb, eller etter en tøff

treningsøkt.

– Det er mye sannhet i at du kan sove deg friskere. Det er veldig viktig å finne en god balanse mellom hvile og aktivitet i hverdagen. Selv om kroppen din har en fantastisk evne til å tilpasse seg, har den ikke ubegrenset kapasitet. Strekker du strikken for langt og får for lite søvn, kan kroppens tilpasningsevne slå negativt ut, sier Rebekka som legger til at mange finner tilbake til et godt søvnmønster og mer ro, balanse og harmoni i kroppen med terapeutisk yoga og meditasjon.

Og husk at ingen andre her i verden er som deg. Du er faktisk helt unik. Og hvorfor jage etter å være noen man ikke er når det bare er én som deg her i verden?

– Vær deg selv, og vær stolt. For den som ikke er seg selv, er heller ingen annen. Og våg å si nei. Hvis det føles feil, ikke gjør det, sier Mariann Deila.

– Gi litt mer f. Noen ganger er 70 prosent innsats mer enn godt nok. Prioriter hvile, ta vare på deg selv, og på balansen i livet ditt, avslutter den mentale treneren.

 

Rebekka Nøkling

Mental trener og stressmestringscoach.

Partner/eier av Livslyst & Motivasjon

Senteret. MediYoga-instruktør.

På Instagram: @rebekka_n

www.livslystsenteret.no.

Mariann Deila

Personlig trener og mental trener

gjennom Raw Performance.

Eier og driver eget studio for personlig

og mental trening i Porsgrunn. Forfatter av

bøkene «Prosjekt Sterk» og «Tren der du er»

På Instagram: @marianndeila

www.marianndeila.com

Denne saken ble første gang publisert 26/04 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også