Styrk kroppen

Kombiner to av ukens løpeøkter med en styrkeøkt, så får du ekstra spenst og stabilitet i kroppen.

Det trenger ikke å være mer komplisert enn å trene litt mage, rygg, ben og legger med egen kroppsvekt og enkle vekter eller en ryggsekk.

Som for eksempel:

  • Mage: Stå i planken og trekk annethvert kne mot brystet, 15 x 3
  • Rygg: Rygghev, 15 x 3
  • Hofte: Hoftehev, 15 x 3
  • Hoftebøyer: Stå med ryggen mot en vegg, løp på stedet med høye kneløft mot brystet, 15 x 3
  • Legger: Tåhev på en kasse, 30 x 3
  • Spenst: Spensthopp på stedet, 30 x 3
  • Spenst: Gå opp og ned på en steppkasse med 10-15 kg på ryggen, 30 x 3
  • Bena kan også trenes med knebøy og utfall, men det er ikke det viktigste.

Husk å øke antall repetisjoner eller øke belastningen etter hvert som du blir sterkere!

Skal du bli en god løper må du gradvis jobbe deg opp til det nivået du ønsker med en perfekt blanding av rolige økter, intervalltrening og progressive løpeturer. Ja, men hvordan?

Slapp av, vi tar deg i hånden og guider deg gjennom et nøyaktig dag-for-dag-program som lar deg klokke inn tiden du ønsker deg.

Må løpe mye

- Skal du bli god til å løpe må du gradvis begynne å løpe ganske mye, forklarer Eystein Enoksen.

Han er professor i treningsvitenskap ved Norges idrettshøgskole og vet i detalj hvordan man kan optimalisere treningen avhengig av utgangspunkt og målsetting.

Formen din avgjør opplegget

Ifølge Enoksen trener du nokså likt om det er 5, 10 eller 15 kilometer du trener mot.

Det som avgjør hvilket treningsopplegg du bør følge, er hvor god form du er i nå. Er du helt i startgropen som løper bør du begynne med 3-5 økter i uken og bygge opp formen din derfra, med to rolige langkjøringer og en intervalltrening i uken som et minimum.

Middels trente personer bør trene minst to intervalløkter og tre langkjøringer, og godt trente må opp i tre intervalløkter og fire langkjøringer i uken for å jekke formen opp.

Øk antall økter

Det som skiller de utrente fra de godt trente er antall økter i uken, og dette øker du gradvis etter hvert som du kommer i bedre form.

Intensiteten, altså hvor høyt pulsen skal ligge, er derimot ganske lik om du er godt trent eller nybegynner, i alle fall for langkjøringene. Lenger ned i artikkelen finner du et løpetreningsprogram som går over fire måneder og som er delt inn i 3 nivåer:

Et for nybegynnere, et for middels trente og et for godt trente.

Har du tålmodighet og ikke har et løp å rekke i september, er det ingenting i veien for å bli åtte uker på hver treningsperiode (hver «måned» i skjemaet), før du skritter over til neste.

Stabilt nivå

- Gi deg selv fire til åtte uker til å stabilisere løpetreningen på ett nivå, før du rykker opp til neste, er altså rådet til Enoksen.

For enkelhets skyld har vi kalt de fire periodene i hvert program for «uke 1-4», «uke 5-8», «uke 9-12» og «uke 13-16», men om du følger programmene fra mai til august eller fra juli til oktober - eventuelt noe midt imellom - spiller ingen rolle. Poenget er at kroppen må få tid til å tilpasse seg treningen.

- Men den må også utfordres på nytt når den har blitt vant til de nye treningsmengdene, ellers vil du stagnere, forklarer Enoksen.

Tilpass opplegget slik det passer deg

Programmet på de neste sidene funker som fy, og kan trygt følges akkurat slik de er beskrevet i skjemaet.

Men du kan gjerne bytte ut noen av intervalløktene med variasjoner om du er redd for at du skal kjede deg.

En intervalltrening kan for eksempel like gjerne være å trene pyramideintervall, det vil si å løpe intervaller på henholdsvis 1-2-3-4-5-4-3-2-1 minutt, med 1-2 min. pause imellom hvert intervall. Pulsen kan ligge opp mot 180 for middels trente og godt trente, mens nybegynnere bør nøye seg med 150-170 slag i minuttet.

Uansett hvilket nivå du er på, råder Enoksen til å passe på intensiteten. Under øktene som kalles langkjøring skal du løpe rolig, og intensiteten bør ligge på 60-75 % av maksimal hjertefrekvens, eller makspuls.

Makspuls

Makspulsen din er antall hjerteslag du kommer opp i i løpet av et minutt ved maksimal anstrengelse. En grov måte å regne ut makspuls på er å ta 220 og trekke fra alderen din.

For å måle din egen makspuls mer nøyaktig kan du bruke en pulsklokke og måle pulsen når du presser deg til det ytterste på en intervalløkt (etter en solid oppvarming).

Du kan for eksempel varme godt opp. Så finner du deg en bratt og litt lang bakke som du løper opp til du rett og slett ikke klarer å løpe mer. Kanskje må du gjenta dette en gang til for å finne makspulsen.

Når du har funnet makspulsen din, altså hvor mange ganger hjertet slår i løpet av et minutt ved maksimal anstrengelse, kan du gange tallet med 0,85 for å finne 85 % av makspuls.

Treningssoner

Å trene i ulike soner gir deg mulighet til å optimalisere treningen. Du kan ikke trene hardt på hver økt, du trenger også tid til å restituere.

Ved å variere mellom hard og lett trening får du optimalt utbytte av treningsdagene. Trener du kun tre dager i uken kan du trygt trene hardt på hver økt, så lenge de ikke kommer to dager på rad.

Sone 1: Du er i rolig bevegelse, f.eks. går tur og puster rolig. (45-65 % av makspuls).

Sone 2: Du merker på pusten at du anstrenger deg, men kan snakke sammenhengende. (65-80 % av makspuls).

Sone 3: Du puster tungt, men kan fremdeles snakke. (80-87 % av makspuls).

Sone 4: Du anstrenger deg skikkelig, og kan ikke få fram annet enn enkeltord. (87-94 % av makspuls).

Sone 5: Blodsmak i munnen. Du presser deg så det gjør vondt. (94-100 % av makspuls).

Start alltid en økt med å varme opp 10 minutter i sone 1.

Under intervalløktene skal du opp i høy intensitet (helt opp i sone 5 når du har blitt vant til å trene hardt). Generelt for alle gjelder det at langkjøringer, hviledager og intervalløkter bør spres så godt som mulig utover uken, så du ikke gjør det samme to dager på rad.

TRENINGSPROGRAMMENE

Nybegynner, middels trent eller godt trent? Programmene nedenfor er skreddersydd etter din form.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!