Det fins kanskje ingen bedre følelse. Beina er lette, pusten er jevn og fin, og armene svinger naturlig med mens du spretter mellom røtter og steiner.

Du har funnet flyten. Stress og bekymringer renner av. Du klarer alt!

Akkurat sånn føles det å løpe i terrenget. Det er noe helt annet enn å løpe på asfalt eller mølle. Har du ikke prøvd det ennå, er det på tide.

Fra mølla til naturen

For det er ikke bare menn i midtlivskrise som driver med terrengløping. Stadig flere sporty jenter setter også til skogs. To av dem er Clara Osnes Jalland og Carina Strømme.

BRAGD: Clara Osnes Jalland og Carina Strømme feirer bragden bak målstreken på Birkebeinerløpet i 2011. © Foto: Stine Okkelmo

Riktig utstyr

Vanlige joggesko fungerer fint, bare de ikke kjennes glatte. Skal du kjøpe nye sko, bør du gjøre det lenge før et eventuelt løp, så du venner deg til dem.

Du fryser sjelden når du er i gang med løpingen. Er det litt kjølig tar du med en overtrekksjakke, og har den rundt livet når du blir varm.

Ta med vann og kanskje en sportsbar på langturer. Et vannbelte er det enkleste. Bruk gjerne et som er ment for skigåing, det sitter godt nok rundt livet til løping også.

En pulsklokke er fint, men ikke et must.

Du lærer deg raskt å kjenne hvor melkesyreterskelen din går.

Ta med mobil om du skal løpe langt inn i skogen, i tilfelle det skjer et uhell.

Løp helst uten musikk. Å høre lydene fra naturen er fin meditasjon, og vi har alle godt av en timeout fra støyen vi omsluttes av ellers.

På nett kan du plotte inn løperuter og finne ut akkurat hvor lange de er. Sjekk Mapmyrun.com, Runningmap.com eller Runmyroute.com.

I fjor tok de løpesteget vekk fra tredemølla, og ut i naturen. Målet var Birkebeinerløpet, et halvmaraton som går på stier og skogsveier fra Sjusjøen til Lillehammer. Det klarte de med glans.

- Jeg var ikke blant de raskeste, men det ga en stor mestringsfølelse å ha gjennomført, sier Clara.

Både hun og Carina løp jevnlig fra før, men da bare kortere økter på 45-60 minutter.

- Jeg løp nesten 2,5 timer i strekk i Birkenløpet. Det krevde en del å trene seg opp, men jeg ble så mye sprekere. Etter hvert klarte jeg å løpe tre ganger opp slalåmbakken i Tryvannskleiva uten problemer. Det hadde jeg aldri trodd. Og jeg har ikke lenger problemer med rygg og knær etter løpeturer, sier Clara.

- Å løpe i terrenget er som balsam for beina. Dessuten gjør variasjonen at du må konsentrere deg mer, og da går tiden fortere. Du tømmer hodet for andre tanker og får en spesiell ro, sier Carina.

- Jeg anbefaler alle som vil begynne å løpe i terrenget å melde seg på et løp. Da har du et mål og noe å trene mot, konkluderer hun.

Meld deg på et løp

Terrengløp arrangeres fra tidlig vår til sen høst. Løper du allerede jevnlig, klarer du fint å gjennomføre et av høstens løp, selv om et halvmaraton kan være vel ambisiøst. Men da må du omstille deg og bli en terrengløper nå! Det betyr ikke at du plutselig skal beine innover skogen i timevis. Da kan du nemlig gå på en smell.

- Har du bare løpt på mølle og asfalt, er det lurt å begynne med lett terreng, som grus- og skogsveier. Det er tyngre å løpe i terreng, så ikke bli skuffet om du ikke klarer å løpe like raskt og lenge som vanlig, sier Kristin Roset.

Hun er redaktør i magasinet Birkebeiner'n, tidligere friidrettsutøver og en spreking som elsker å løpe i terrenget.

- Kroppen må venne seg til belastningen, og du må lære deg å se terrenget, anpasse steget og plassere føttene riktig, sier hun.

Kristin forteller at du i starten vil merke muskler du ikke visste du hadde. Hele kroppen får kjørt seg, særlig rumpe, lår, og legger. Men kroppen venner seg raskt til belastningen. Og det beste er den helt spesielle følelsen du får.

- For meg er terrengløping avstressende. Det gir meg sjelero og en pause fra en hektisk hverdag, sier Kristin.

Og det er nettopp det som er aller best med terrengløping. Du blir deilig sliten i kroppen, men lader de mentale batteriene.

Derfor skal du løpe i terrenget

  • Du får bedre kondis enn om du løper på asfalt eller mølle.
  • Det er mer skånsomt for beina.
  • Du får trent flere muskler og mer variasjon i bevegelsene.
  • Du får naturlig intervalltrening i bakkene.
  • Du får frisk luft og flotte naturopplevelser.
  • Det er gratis, og du kan løpe hvor som helst.

Hjelp, jeg vrikket foten!

Å vrikke foten er fort gjort om du ikke er vant til å løpe i terreng. Er det bare en lett senestrekk, kan du jogge rolig videre. Da holder du blodtilførselen i gang, og senen heles raskere. Har du vrikket skikkelig, bør du gå. Gå normalt, ikke hink. Har du virkelig skadet senen, gjør smerten at du ikke får satt ned foten skikkelig. Da må du hinke hjem, og bestille time hos lege eller fysioterapeut.

Kristin Rosets terrengtreningstips

Lyst til å bli en terrengløper? Birkebeiner'n-redaktør Kristin Roset hjelper deg.

Trener du tre ganger i uka, og klarer å løpe 45-60 minutter på mølle eller asfalt, klarer du fint å trene deg opp til et terrengløp på 10-15 km på 3-4 uker. Kristin anbefaler dette treningsopplegget på 3 økter i uka:

Dag 1: Langtur på 1-1,5 time i terrenget og på grusvei i rolig tempo. Da blir du vant til å løpe over lengre tid i lignende terreng som under løpet.

Dag 2: Fartslek i terrenget. En times løpetur der du øker og slakker på farten i de midterste 20 minuttene. Du skal ikke få melkesyre, bare leke deg med tempovekslinger.

Dag 3: Progresjonstur på grus- eller skogsvei.

10 minutters rolig oppvarming. Øk så farten hvert 5. minutt, til du har løpt 45 minutter.

De siste to fartstersklene skal gjøre deg ordentlig sliten, og litt melkesyre er greit. Ro ned de siste 10 minuttene. NB! Ikke press deg til melkesyre den siste uka før løpet.

Løping i terreng suger mer krefter enn løping på asfalt og mølle. Du må stadig skifte takt for å komme over ulendheter og bakketopper, og pulsen vil variere hele veien. Ikke la deg skremme av det.

Bruker du 50 minutter på 10 km på asfalt, vil du oppleve at du bruker godt over timen på samme distansen i terrenget.

Etter hvert lærer du deg mer økonomisk løping også i terrenget.

Armene skal pendle framover. I motbakker korter du ned steget og øker frekvensen. I nedoverbakker senker du skuldrene og styrer blikket framover. Da unngår du å tråkke over eller falle.

Treningsøktene må ikke være samme distanse som løpet du skal delta i, så lenge du har trent opp mot distansen og det har gått greit. Men det er en fordel å vite at du har løpt den fulle distansen når du står på startstreken. Da vet du at du klarer å fullføre.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!