Langrenn i påsken
«Det føles udigg å gå på ski med uriktige klær»
- At det finnes en kleskode for oss som går på ski er jeg sikker på. De anerkjennende blikkene jeg fikk i går, er ikke like tilstede når jeg glir bortover i boblebuksa til mamma fra i fjor.
PT-PIA
Pia Seeberg (25) har vært journalist i ShapeUp og utdannet personlig trener gjennom Akademiet for personlig trening.
Hun har også sertifisering i mental trening nivå 1 gjennom RAW Performance, og driver bloggen www.pt-pia.no.
KOMMENTAR:
Jeg digger påske, og jeg digger ski. Når sola skinner og kroppen funker, da blir jeg blid. Det må være en av de beste kondisjonsformene jeg vet om!
Men etter mange dager på bortoverski, klarer jeg ikke å unngå å gjøre meg noen morsomme erfaringer, både med og uten god glid.
- Det er digg å gå på ski når skiene er perfekt smurt. Jeg glir fremover, meter for meter, og jeg kjenner i kroppen hvordan alt stemmer. Jeg er høy på langrennsendorfiner. Hvis jeg er heldig varer de helt fra start til slutt, og jeg er full av krutt!
- Det er ganske udigg å gå på ski når skiene ikke er perfekt smurt. I et typisk scenario tar jeg ett gli og et stavtak fram, før jeg glir bakover som et ustabilt lam. Det kjennes ut som hofta går ut av ledd hver gang jeg glir, og jeg ender opp med å irritere meg over hvor lite glede langrenn gir.
- Det er digg å gå på ski med riktige klær. Jeg blir salig og glad når jeg kjenner meg bra! Bjørn Dæhlie-buksa sitter godt, og den nye langrennsjakka er superflott! Rundt livet har jeg et smart og sporty drikkebelte, og i sporet møter jeg anerkjennende blikk fra både Dæhlie og Northug-kopiene. Jeg høster creds i løypa når jeg ser ut som det her, proff og kul. Jeg kunne selvfølgelig ønske at skiteknikken og formen var deretter, men den gang ei. Fake it till´you make it!
- Det er udigg å gå på ski med uriktige klær. Det er jo ikke alltid jeg husker å pakke med meg den proffe garderoben! Jeg er usikker på hvem som har bestemt kleskoden for oss på ski, men at den finnes, det er jeg sikker på. For de anerkjennende blikkene jeg fikk i går, er ikke like tilstede når jeg glir bortover i boblebuksa til mamma fra i fjor.
En jakke som er litt for stor, samt en baggy lue, og staver som muligens mangler en skrue. De rutinerte kidsa i kondomdresser raser forbi meg, noen av dem snur seg og ler! Og jeg bare.. - caare.
- Det er digg å gå på ski med de som er på samme bølgelengde som meg! Vi glir bortover i skjønn harmoni, i et tempo som passer oss ypperlig. Ingen drar på, ingen holder igjen - vi holder samme tempo hele veien, igjen og igjen.
- Det er udigg å gå på ski med de som maser. Maser om å gå fortere, at vi skal øke farta. At vi skal skøyte og konkurrere. Og når jeg sier at jeg ikke kan skøyte, og vil holde mitt eget tempo, så kommer den fantastiske kommentaren "Er ikke du PT a? Er ikke du i god form a?". Jeg smiler og ler, men fortsetter å stake ut min egen vei. Snakkes, skøyter og masekopp, mitt eget tempo er faktisk helt topp!
Jeg digger påske, og jeg digger ski. Når sola skinner og kroppen funker, da blir jeg blid.
Det er virkelig en av de beste kondisjonsformene jeg vet om! Hvis påsken gir meg gode løyper, bra ski og fint vær, ja, da kan jeg lett takle både en urutinert garderobe og et skøytende masehode.
God påske!
Denne saken ble første gang publisert 04/04 2015, og sist oppdatert 29/06 2017.