Lydspor fra mitt liv
Musikk til tårer og trøst
Det skal mye til for å konkurrere med stillheten for fotograf Morten Krogvold (64). Han hører ikke på musikk – han lytter. Helst til musikk fra vakre saler, musikk som får ham til å gråte – og til å slutte å gråte.
Disse låtene har gjort inntrykk:
Kjære Gud jeg har det godt av Margrethe Munthe
Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt hva jeg har fått og så videre måtte mine to eldre brødre og jeg synge hver natt før vi la oss. Det er den første barndommens musikk for meg. Selv om hjemmet ikke var kristent, hørte denne sangen med. Jeg hadde fantastiske foreldre og en fantastisk barndom til jeg var syv år.
Plystremasjen fra Broen over Kwai
Jeg lå på sykehus fra jeg var syv til ni år da jeg hadde Calvé-Legg-Perthes sykdom. Jeg var knust og ensom. Det var 40 minutters besøkstid fem ganger i uken. Som voksen kan jeg se at det var en gave – det klargjorde store spørsmål og mysterier i livet for meg. Om ensomhet, lengsel og melankoli; den største leverandøren til kunsten. Det forsto jeg imidlertid ikke da. Selvsagt! På sykehuset fikk jeg plystretonene fra filmen Broen over Kwai, David Leans mesterverk som jeg så i voksen alder, med ønsker om god bedring i radioens Ønskekonserten. Det gjorde inntrykk.
Plystremasjen fra Broen over Kwai
Hello Mary Lou med Ricky Nelson
Senere var det Rickey Nelson som ble en helt. Min nabo og venn Erik og jeg var fans. Jeg husker jeg gikk til Imerslund Plateforretning og kjøpte platen Young world, hvor låten Hello Mary Lou var. Den kostet fire kroner; en ukelønn. Det må ha vært i 1961 eller 1962. Beatles var selvfølgelig store, og samtlige LP-plater var en begivenhet på 60-tallet. Vi gutta på Langerud likte selvfølgelig også Kinks, og da særlig Sunny afternoon, og annen popmusikk. Jeg likte aldri hard rock. Ballader var tingen for meg. Jeg har også store musikalske opplevelser med Bob Dylan og Leonard Cohen, og noe Bruce Springsteen. Patti Smith, Laurie Anderson, Ulf Lundell og Lisa Gerrard oppdaget jeg senere, men må også trekkes frem!
Eroica, Beethovens tredje symfoni
Noe skjedde da jeg ble introdusert for klassisk musikk. Jeg spilte fiolin fra jeg var 11, og holdt på i seks år, men det var da jeg hørte denne som 17-åring at det var som om et helt nytt himmelrom åpnet seg for meg. Noe av interessen kom nok også fra min mor. Det meste av popmusikk falt da pladask igjennom. Jeg solgte de fleste av mine LP-plater på antikvariat, og begynte å kjøpe klassisk musikk. Den klassiske musikken borrer dypere enn underholdningsmusikken. Jeg var til stede på minnemarkeringen for 22. juli i Oslo Spektrum. Da Morten Harket, Bjørn Eidsvåg og flere sang, filmet de fleste med mobiltelefoner. Da Leif Ove Andsnes spilte 2. sats fra Mozarts 23. klaverkonsert, kom det sammenbrudd og dype, sterke følelser ut. Ikke minst etter Beet-hovens 8. symfoni hvor enkelte måtte bæres ut! Husk: Den klassiske musikken er prøvet over århundrer!
Eroica, Beethovens tredje symfoni
Gustav Mahlers 3. symfoni
Skal jeg velge ett musikkstykke i verden, må det bli den siste satsen av Gustav Malers 3. symfoni. Gjerne med Leonard Bernstein som dirigent. Den inneholder alt: skjønnhet, liv, død, lengsel, sorg, evighet – hele livet! Jeg synes synd på mennesker som ikke har lyttet til Gustav Mahler.
Elegy of the uprooting av Eleni Karaindrou
Jeg spiller mye av musikken til Eleni Kuraindra. Ikke minst når jeg fotograferer. Musikken er rolig, varm, poetisk – nesten meditativ. Særlig liker jeg hennes musikk hentet fra filmene til geniet Theo Angelopoulos, for eksempel Den gråtende engen.
La Bohème av Giacomo Puccini
Denne operaen er overveldende. Den handler om det fattige kunstnerlivet i Paris, og har eventyrlige arier. Den beste innspillingen er den legendariske med Luciano Pavarotti og Mirella Freni i tittelrollene – dirigert av mesteren Herbert von Karajan. Jeg er svært opptatt av opera og elsker den menneskelige stemme. Derfor orker jeg lite popmusikk. Jeg tror ikke på folk som sier at de ikke liker opera. De har nok aldri lyttet skikkelig og gitt det en sjanse!
Denne strofen betyr noe helt spesielt for meg:
… the answer is blowing in the wind …
Denne verselinjen er så poetisk og dyp. Bob Dylan er en av de største artistene for meg. Han la føring på tekstinnhold.
Les også:
Lydspor fra Anita Hegerlands liv
Lydspor fra Ragnhild Sælthun Fjørtofts liv
Lydspor fra Paal André Grinderuds liv
Lydspor fra Kine Hellebusts liv
Lydspor fra Anne Marie Ottersens liv
Denne saken ble første gang publisert 05/01 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.