Må ta en prat

Sist oppdatert

Jeg er alene med ansvaret for en 13 år gammel sønn som har begynt å oppføre seg annerledes. Mye tillegger jeg hormoner og alderen. Han er ganske voksen på de fleste måter, men han har fått en del nye venner jeg ikke kjenner. Han gidder så vidt å si «hei» til meg og spiller hardrock høyt på rommet sitt alene. Jeg har truffet noen av guttene han henger sammen med, og det er mye nagler, tatoveringer og barberte hoder, hettegensere og saggebukser. Hva gjør jeg? Jeg er virkelig bekymret. Vi bør vel ta en prat?

Usikker

Det finnes så mange ulike miljøer, med så mange forskjellige «koder». Dette er ikke lett for noen foreldre, og du har helt rett i at dere bør ta en prat. Kanskje du bør spørre noen du kjenner, om å være til stede? Kan du trekke faren hans inn i dette, kan du samarbeide med ham, og vil sønnen deres høre mer på deg om han vet at dere er enige i dette? Det siste får du vurdere, men det jeg mener, er at det hadde vært fint for dere begge om det var en annen der også,slik at samtalen ikke låser seg i et gammelt spor som ikke fører noen steder hen.

Det er viktig å fortelle hvorfor du er urolig. Prøv ikke å gi ham skyldfølelse fordi han prøver ut en slags ny rolle og tester noen andre verdier. Han gjør bare det de fleste ungdommer gjør i den alderen, nemlig prøver å finne seg selv og sin «plass». Men han, som de fleste andre, kan la seg forblinde og forføre av sterke ungdommer i visse miljøer. Prøv derfor om du kan bli kjent med foreldrene til disse kameratene. Da vet du litt mer, også om deres verdier og kanskje problemer i forhold til dette. Det kan jo godt hende at det er andre foreldre der ute som er like bekymret som deg.

Ikke la deg stoppe om sønnen din ikke liker tanken på at foreldrene snakker sammen. Innerst inne kan han synes det er litt ok, nettopp fordi du er der, i periferien et sted. Det er trygt.

Hilsen Bjørg

Denne saken ble første gang publisert 05/03 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også