Klara svarer leserne

I 2006 fikk vår journalist Klara Slettemoen (48), konstantert brystkreft. Mange av våre lesere har fulgt henne i kampen mot sykdommen i dagboken her i Norsk Ukeblad. Her har hun åpent fortalt om frykt, sorg, kamplyst og kjærlighet. 1. juni stiller Klara til nettmøte. Les hva hun svarer dere lesere.

Sist oppdatert

------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Kjære Klara.
Du er et forbilde for mange - ikke minst for oss som har opplevd å få livet snudd på hodet av alvorlig sykdom.
Takk for at du kjemper og har kraft til å snakke om det! Det betyr svært, svært mye.

Klem fra Hedda i TV2

Kjære Hedda
Takk for gode ord - det varmer!
Ja, du vet at jeg synes at man skal være åpen - og at altfor mange er for lukket. Jeg føler et ansvar for å dele det jeg har lært gjennom denne prosessen - og det føles veldig befriende!
Håper det går bra med deg - husk at enhver reise til Kina starter med to små skritt. Nå vet du iallefall hvorfor du var så mye svimmel etc. Du kommer nok veldig styrket ut av dette du også. Gleder meg til å intervjue deg igjen - du er en av kjendisene som tør å by på deg selv. Mange er så redde for å gi en liten bit av seg selv. Si i fra når vi kan ta en prat da - jeg er der når du er klar.
Lykke til - stå på.

Varm klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei!
Hvordan var det å ha kreft?
Var det vondt?
Nathalie 11 år
[email protected]

Hei Nathalie
Nei, jeg hadde ikke mye vondt. Litt stikking i puppen bare. Og så var jeg mye sliten, trøtt og kvalm.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei, Klara!
En varm hilsen til deg fra to gamle naboer på Bekkestua, som vil berømme deg for din raushet og åpenhet - og hipp hurra for at alt er gått bra!
En stor klem til deg fra Marit og Lars O. Gulbrandsen
epost: [email protected]

Hei Lars og Marit
Så hyggelig at dere har lest dagboken min. Har ofte tenkt på dere. Ja, som du kanskje har fått med deg har jeg også skrevet bok. Det var gøy det! Kortversjonen av dagboken kommer også i danske Hjemmet også snart. Men det er jo å høre andres historier og møte mennesker som har noe å formidle som gir meg mest. Men det er fint å gjøre litt forskjellig.
Håper alt står bra til med dere - og med alle de hyggelige naboene vi hadde. Hils til fam Tellefsen og Klepp. Har ikke glemt noen av dere.

Varm klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Spørsmål:

Hvordan har dine barn taklet at mamma har fått kreft?
Ellen

Hei Ellen
Nå i ettertid synes jeg at barna mine har taklet det veldig bra. Åpenheten og kommunikasjonen vi har hatt har betydd mye tror jeg. De ble tidlig kastet inn i livets realiteter, men jeg tror de har kommet styrket ut av det. De vet nok å sette pris på de virkelige verdiene i livet. I denne perioden har de utviklet en enorm interesse for hest og stall. Tror hestene forstår det som menneskene ikke gjør.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Takk for en spennende og interessant dagbok. Hvordan taklet barna dine sykdommen din?
Hilsen Hilde abrahamsen

Hei Hilde
Se svaret over.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

hei klara
har du blitt helt frisk eller kan kreften plutselig blusse opp igjen? Stå på!
Tor martinsen

Hei Tor
Vi har ingen garanti noen av oss. Både du og jeg kan ha kreftceller i kroppen som vi ikke vet om. Som oftest tar vårt immunforsvar knekken på kreftceller, men mitt var vel for dårlig da jeg ble rammet. Det er viktig å leve HELT - gjøre det man har lyst til og ikke stresse + sove.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Eg vil veta meir om kva som har skjedd med deg.
God lesing!
Evy Larsen

Hei Evy
Ja, da kan du lese alle svarene i dette nettmøtet. Og i høst kan du få den fullstendige historien som er fem ganger så lang i boka mi - kommer ut i slutten av september. Jeg er glad for at det har betydd noe for deg å lese dagboken.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei Klara!
Leste om deg, og det var både rørende og oppmuntrende at det går så bra med deg. Selv har jeg hatt et trasig år med mye sykdom, og jeg skulle gjerne hatt formelen din på livsmot og livsglede. Ny kjæreste ? Nei. Gurli og jeg har det fortsatt fint etter 20 år. Og selv har jeg jo passert 75!
Ønsker fortsatt alt det beste for deg!
Randulf Johansen
[email protected]

Takk Randulf.
Sender deg og Gurly ofte en tanke. Håper du kommer deg gjennom sykdomsperioden. Formelen på livsglede er enkel - Det er å leve og være til stede. Gi passe blaffen og nyte. Fokusere på det friske og ha galgenhumor på det syke. Men klart at kjærlighet også er en viktig ingrediens. Åpenhet er det viktigste våpenet - synd at vi er så lukket her i Norden. Håper dere har lyst til å lese boken min som kommer ut på Cappelen i slutten av september. Nå jobber jeg med korrektur på den.
Hils dine og ha det godt.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Du er tøff, og vi har mye å lære av deg. Hvor hentet du all styrken?
Lillemor

Hei Lillemor
Styrken hentet jeg i dypet av meg selv, hos venner på nettet, hos familien min og gjennom å fortsette å leve selv om livet var tøft.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Var det kjærligheten fra/til Martin som holdt deg oppe? Helt beundringsverdig! Jeg skal kjøpe boka di.
Anette Lie

Hei Anette
Kjærlighet er en god medisin. Ja, tenk at jeg skulle møte Martin to dager etter at jeg ble operert. Han har vært en fantastisk støtte og kilde til glede. Livet har mye godt å by på rundt svingen. Husk det når livet går deg i mot.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hvordan greide du å beholde selvtilliten som kvinne gjennom kreftprosessen?
Madonna

Hei Madonna
Jeg bestemte meg for at jeg var like mye verdt som kvinne selv om jeg hadde en herpa pupp og ikke noe hår - heldigvis var ikke selvtilliten min ikke forankret i utseendet - men innimellom så ble jeg litt i tvil - og da svinget humøret litt. Det var godt å virkelig kjenne Martins omsorg og varme da - og at han elsket meg som kvinne.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

hei
Min kone har akkurat funnet en kul i brystet, som viser seg å være kreft. Hun er veldig lei seg. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne?
Mikael i Moss

Hei Mikael
Stå ved hennes side. Lytt til alt det hun er redd for. Vær nær og øm. Gjør hyggelige ting sammen. Bli med henne på sykehuset så mye du kan. Og tenk positivt. Dette greier dere - og nå vet dere hva dere er verdt for hverandre.
Lykke til.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hvordan gikk du frem når du skulle fortelle barna dine om kreftdiagnosen?
[email protected]

Jeg sa det som det var - at jeg hadde funnet en kul i brystet. Vi snakket om alt - også om døden. Åpenhet er veldig viktig - det verste er egentlig å gå å lure på hva det er som gjør at mamma er så lei seg og kanskje sint.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Kjære Klara
Har lest din dagbok hver uke, og tårene har kommet hver gang. Du har taklet det så bra, og når jeg leser det så er det som om jeg er deg. Jeg lurer på om du har lagt om kosthold etc etter diagnosen?
Elisabeth Ogner

Hei Elisabeth
Jo, jeg har lagt om kostholdet en god del. Spiser mer grønnsaker og frukt - drikker nesten ikke brus - men heller juice. Mer fisk!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

1) Hvordan er det å leve med det deler av det ene brystet operert bort?
2)Er du redd for å dø - og har du et annet forhold til døden i dag enn du hadde før du ble syk?

Hei
Det gjør meg ikke mye å leve med et deformert bryst. Martin kaller den "lillpupp" og viser meg at han ikke bryr seg om det. Er det ikke noe problem for meg så er det ikke det for andre heller.
Jeg er ikke lenger så redd for å dø - vet nå at jeg skal dø og at jeg kanskje dør mye tidligere enn det jeg trodde. Du kan lese mye om dette i boken min som kommer. Det viktige er å LEVE mens man er i live!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Tusen takk for dagboken din. Det er det første jeg leste jeg da fikk bladet i postkassen. Har du fått mye respons - og hvilken tilbakemelding har gledet det mest.
Lykke til videre i livet.
Hilsen Wenche

Hei Wenche
Tusen takk.
Jeg har fått mye god tilbakemelding. Sist uke da jeg var i Tyrkia kom en norsk dame bort til meg på en restaurant. Hun takket og hadde tårer i øynene. Det gjør meg glad at jeg har greid å formidle hvordan det var - slik at andre kan lære noe av mine erfaringer. Det handler om å leve og kjempe for det man har kjært, tenke positivt og ikke gi seg. Da blir livet innholdsrikt.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hvor mye snakket du med barna underveis? Fortalte du dem om dødsangsten?
Jorunn fra Sogn

Hei Jorunn
Vi snakket sammen hver dag - også om døden og dødsangsten. Barn har et veldig naturlig forhold til ting. De visste at de hadde pappa og sin supertante Aud hvis noe skulle skje med meg - det ga trygghet.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

1) Hvordan orket du å skrive dagbok når du var så alvorlig kreftsyk som du var?
2) Hva er din erfaring med norsk helsevesen?
3) Hva betydde det for deg å ha en mann som elsket deg ved din side når du var syk?
4) Klara i dag - og Klara for fem år siden, hva er forskjellen?

Hilsen Torbjørn

Hei Torbjørn
Å skrive dfagbok var en veldig god terapi for meg. Jeg har alltid vært et skrivende menneske, og for meg hjelper det veldig godt å få ned ting på papiret. Du kan si det slik at pennen min er en god venn.
Jeg er ganske fornøyd med helsevesenet - men synes det er helt uholdbart at vi brystkreftopererte skal vente så lenge med å få diagnosen og deretter behandling. Det skal vi ikke finne oss i. Jeg kommer til å jobbe med den saken!
Jeg er mer inderlig til stede i livet mitt nå - mer uredd - og gir blaffen i mange av Må-ene. Materielle verdier betyr mye mindre for meg nå.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei
Har lest hele din dagbok. Den ga mange tanker. Hva var det tøffeste for deg?
Lykke til
Marie Lund, Oslo

Hei Marie
Det tøffeste var å belaste barna mine med diagnosen - og tanken på at jeg kunne dø fra dem før de ble voksne.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei Klara!
Etter som jeg har skjønt at du ikke har fjernet et bryst, men deler av det. Når man fjerner et bryst, får man protese/kunstig bryst, men hva skjer i ditt tilfelle?
Vennlig hilsen Trine

Hei Trine
Jeg har helt riktig fjernet en del av brystet, men en ganske stor del. Det ene brystet er omtrent halvparten så stort som det andre. Man kan nok få proteser som man kan legge i BH-en, men jeg har ikke skaffet meg det. Bruker et deilig lammeull ammeinnlegg, og det funker bra. Bryr meg ikke mye om det med brystet. Det viktigste er at jeg er frisk.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hvordan oppførte vennene dine seg etter at du fortalte de om brystkreften?
[email protected]

Hei
Mange ble ganske sjokkert. Ordet kreft kommer som et sjokk på de fleste. De trodde jeg var helt i kjelleren, men det var jeg ikke. Mange blir usikker på hva man skal gjøre i en slik situasjon. Det beste er faktisk å lytte. Det var det mange av mine som gjorde. Men vennene får også en sorgprosess.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei Klara!
Jeg er selv alenemor og lurer på hvordan du taklet angsten/følelsene i forhold til barna?
Vennlig hilsen Tone

Hei Tone
Åpenheten var mitt sterkeste våpen. Det man snakker åpent og mye om blir ikke så farlig, verken for meg eller barna. Jentene så at jeg fikset det, og da gjorde dem det også. Livet stopper ikke opp ved en kreftdiagnose - det er da det begynner!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Føles det tøft å stå fram på den måten du har gjort?
Ingrid

Nei, det gjør det ikke. Det som er bearbeidet er det ikke noe problem å stå fram med. Jeg er en åpen og uredd type. Har ingenting å skamme meg for. Skulle ønske at nordmenn flest var mer åpne.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei på deg!
Hvordan går det med deg?
Har du fått svar på alle prøvene? Er du erklært frisk?
Har lært mye av dagboken din.
Mona Haugum

Hei Mona

Det går fint. Jeg er sliten, men passer på å ta det med ro også. Nå venter jeg på svar på beinmargprøven jeg har tatt. Ti prosent av kvinner som har hatt brystkreft har kreftceller i beinmargen. Men hittil har prøvene vært fine. Men kreften er lumsk, og kan gjemme seg i kroppen. Jeg er forberedt på tilbakefall.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Har du tre enkle og gode råd til den som nettopp har fått en kreftdiagnose, noe som hjelper meg i den videre prosessen? I likhet med deg vet jeg ennå ikke hvor alvorlig det er.
Mamma, Telemark

Hei mamma i Telemark
Jeg føler med deg, og vet hva du nå går igjennom. Det viktigste er å tenke positivt. Fokuser på det friske, og ikke på det syke. Forsett å leve. Bestem deg for å kjempe og at du skal bli frisk. Din egen innstilling betyr mye for din helbred. Og stå på krava med hensyn til rask behandling. Lykke til!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

...er du redd for å bli syk igjen?
Navn: engstelig

Hei engstelig
Jeg går ikke rundt og tenker på at kreften kan komme tilbake hver dag, men når jeg kjenner litt smerte i brystet eller for eksempel finner noe som ligner på en kul så kommer selvfølgelig angsten. Vil jo leve, og håper på å få være frisk i mange år.
Noe blir vi alle utsatt for i livet - det er det som gjør oss menneskelige. Når motgangen kommer må vi fighte! Lykke til!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Har lest dagboken din hver uke i Norsk Ukeblad. Du virker veldig flott og sterk. Har du involvert tvillingjentene din gjennom hele prosessen? På forhånd takk for svaret.
Elise, Oslo

Tusen takk.
Åpenheten har vært mitt sterkeste våpen! Vi nordmenn er så altfor lukket - derfor behøver vi psykologer.
Ja, jeg involverte jentene mine allerede før jeg fikk diagnosen. Det var riktig for meg, og ekspertene holder med meg. Så lenge de ser at jeg takler det, så gjør jentene det også. Vi mennesker tåler mye mer enn det vi tror.

Stå på! Livet er spennende.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei,imponert over hvordan du har taklet sykdom og behandlinger! jeg har vært gjennom det samme ,men med spredning til lymfer.I 2005,jeg er 44 år.Jeg er ikke tilbake i jobb,delvis pga "ekkel" arm og mest pga fatique. Er sliten nesten hele tiden. Er visst en ettervirkning etter stråling som rammer mange. Det er ikke lett å få de rundt deg til å forstå hvilken plager det medfører!Hadde/har du ingen plager i forbindelse med stråling? Jeg hadde et stort strålefelt, fra halsen og nesten ned til midja.Jeg går på tamoxifen, og har endel plager av dem,får blant annet ikke sove,har ikke sovet ordentlig på 1,5 år.(kanskje ikke så rart jeg er sliten)Syns det er vanskelig å takle mitt"nye" liv,fra veldig aktiv til sliten alltid.Er ikke mange gode råd for hvordan man skal takle fatique,Har du noen?Jeg svømmer og trener på helsestudio,tilsammen 3 ganger i uka,så blir det en ridetur i helgene,så jeg prøver så godt jeg kan å være aktiv. lykke til med livet ditt,og kjærligheten!
Bente Sandvold
epost: [email protected]

Kjære Bente
Takk for at du skriver til meg og forteller litt av din historie. Vi brystkreftopererte må stå sammen og støtte hverandre. Jeg har snakket med veldig mange som opplever livet etter brystkreftbehandlingen som deg. Da jeg var ferdig med strålebehandlingen så begynte jeg som smått å jobbe. Det var veldig gøy og meningsfylt, men jeg blir vanvittig sliten av ingenting. Og hukommelsen er vanvittig dårlig. Når Martin og jeg spiller kort, så glemmer jeg det øverste kortet som legges ned to sekunder etter at det er lagt.
Jeg også går på tamoxifen, og plages også med søvnløshet. Våkner ofte opp og er veldig varm og svett, og det er veldig vanskelig å sovne inn igjen. Våkner ofte allerede i fire-tida. Klart man blir kjempesliten av å ikke få sove. Jeg har også mye leddsmerter, spesielt om natta. Og en del hodepine. Jeg har innsett at jeg ikke kan jobbe så mye som før jeg ble syk, og at jeg må trappe sakte oppover. Hvis du ikke har en lege som forstår det, så må du finne deg en ny. Forstår godt hvordan du har det, og det er vel ingen andre råd enn å forsette å ta det med ro og fylle livet med gode opplevelser. Jeg tar ginseng ganske ofte, og synes det gjør meg piggere. I tillegg tar jeg et kosttilskudd som heter Immunoplex, som jeg synes har hjulpet meg. Jeg har lagt på mag mange kilo etter at jeg begynte med pillene, men jeg gir meg ikke før jeg blir kvitt dem igjen.

Lykke til!

(Besøk meg gjerne på hjemmesiden min http://www.123hjemmeside.dk/klarasdagbok
I boken min som kommer i slutten av september kan du sikkert finne mye god informasjon.)

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei Klara!
Hvor lenge varte cellegiften?
Var du dårlig hele tiden eller bare den dagen du fikk cellegift?
Begynt håret å vokse ut rett etter kuren var ferdig?
Stå på,håper alt går bra for deg..
Emilie

Hei Emilie
Hyggelig at du har lest dagboken min. Cellegiftkuren varte i 18 uker. Jeg fikk i alt seks kurer hver tredje uke som er standardkuren for brystkreftopererte. Jeg var ikke dårlig hele tiden. De første dagene etter ny kur så var jeg uggen, kvalm og trøtt, men jeg kom meg etter hvert. Etter halvannen uke så følte jeg meg ganske ok. Det var bare etter den siste cellegiftkuren jeg ble skikkelig syk, men det tror jeg var fordi jeg ikke fikk de kvalmestillende medisinene intravenøst. Det er også veldig viktig og spise, selv om man er kvalm. Fet mat hjalp faktisk mest. Martin trykket i meg mye korv med mos i den tiden - og vekta gikk opp.
Håret mitt begynte faktisk å vokse ut midt i cellegiftkuren. Legen sa at noen celler lærte seg å leve med giften. Du kan lese mer om dette i boken min som kommer ut i september.
Og ja, jeg skal stå på. De årene jeg får å leve skal absolutt ikke være bortkastet.

Hilsen Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei!
Eg vart operert i april for brystkreft (brystbevarande) utan spredning.
Skal til Haukeland no i juni for stråling.
Eg mista min mann for snart 3 år sidan av kreft, så det var veldig tungt og vanskelig å få beskjed om at eg og har fått kreft. Var veldig langt nede og kvir meg til stråling. Heldigvis så slepp eg cellegift. Slit med psyken og saknar veldig å ha nokon i huset som eg kan prate med og som kan trøste meg. Det er uendeleg trist å vere åleine i ein slik situasjon. Har høyrt at det er lite bivirkning med stråling. Kan du sei litt om korleis du reagerte på stråling? Bivirkning, humør, kvalme m.m.
P.S. Misunner deg veldig som har ein å dele dagane med. Eg tenkjer atdet er vel berre slikt som skjer på film!!!
[email protected]

Huff da, så mye du må tåle på en gang. Mange ganger føles livet veldig urettferdig. Men det er viktig å holde seg fast i det positive. Du hadde ikke spredning, og det er en veldig positiv nyhet. Du skriver ikke noe om hvor gammel du er så det er litt vanskelig å gi deg råd. Forstår at du har det tungt etter å ha mistet mannen din først, og deretter selv blir syk.
Håper du har familie og venner rundt deg som slår ring rundt deg. Det er ingen grunn til å sitte alene og sture i dag. Nettet er fullt av hyggelige folk som vil ha noen å snakke med. Jeg kjenner veldig mange som har møtt hverandre på vennesider på nettet. Det er også veldig godt voksne som finner hverandre der. Jeg møtte Martin på den svenske utgaven av www.moteplassen.no Fortsatt har jeg mange gode venner som jeg chatter med når jeg føler behov for det. Har kjent mange i over et år nå, og vi vet mye om hverandre. Har venner av begge kjønn.
Jeg syntes strålebehandlingen gikk greit, selv om jeg fikk 34 behandlinger. Var litt mer trøtt og slapp enn ellers og ble litt sår på slutten. Det er viktig å gå mest mulig uten BH og lufte stråleområdet. Jeg vil ikke si at strålingen er noe å grue seg for. Jeg synes at cellegiften var mye verre. Du er veldig heldig som slipper det. Jeg svingte mye i humør gjennom behandlingstiden, men det tror jeg kom seg av at man bruker mye krefter på å bearbeide alt og at man føler seg ganske sårbar. Cellegiften utløste overgangsalderen min, og mye av plagene mine kom nok av den.
Vi får alle våre utfordringer i livet. Greier vi å komme oss gjennom den vanskelige tiden, så kommer vi ut som et styrket og bedre menneske. Tenk gjennom hva du vil med livet ditt - og nyt det - istedenfor å sløse det bort på negative tanker. Jeg tenker slik at vi mennesker trenger å komme i mørke tider, akkurat som resten av natyren gjør det. I den mørke kjelleren finner man nye settepoteter som skal i jorda når våren kommer. Finn dine settepoteter og kom deg videre i livet! Du er din egen lykkes smed!

Stor klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Jeg leste at du kom raskt inn til operasjon når det var kostantert brystkreft. Måtte du stå hardt på, eller var det en selvfølge for sykehuset at du skulle behandles raskt?
Merete fra Solør

Hei Merete
Man må være ressurssterk for å være syk - og slik er det absolutt når man får brystkreft. Jeg måtte stå på krava, og det er jeg veldig glad jeg gjorde. Husk at legene og sykehusene er til for oss, og ikke vi for dem. Man kommer ingen vei med ydmykhet her. Jeg kommer til å jobbe sammen med Foreningen for Brystkreftopererte for å gjøre noe med dette. Finner man en kul i brystet så skal vi forlange at den blir sjekket umiddelbart - uten runder til fastleger etc. Vi må stå sammen og stå på krava - slik for eksempel hjertesyke menn har gjort det.

Vil gjerne ha med deg i den kampen også.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hva var din første tanke, når du oppdaget klumpen i brystet?
Jane

Hei Jane
Det var vel heller en vond knute av mange, mange tanker som aktiviserte seg på en gang. Som en vindmølle som surret rundt i hodet mitt. Men den aller sterkeste tanken og følelsen var at jeg kanskje kunne dø fra jentene mine. At livet var slutt nå. Heldigvis greide jeg å reise meg og kjempe - det må man!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hvordan tenkte du før du skulle fortelle døtrene dine at du hadde fått brystkreft? Vurderte du noen gang å ikke fortelle dem noe i det hele tatt og heller vente og se hvordan behandlingen gikk?

Grethe fra Oslo

Hei Grethe
Jeg tenkte nok ikke så mye på det - kjente heller på magefølelsen. Vi har en veldig sterk intuisjon på hva som er riktige valg her i livet - alle svar finnes inni oss. Man må bare ha tid til å "lytte" på sin følelse. Jeg var aldri inne på å ikke si det til dem. Vi har alltid hatt en veldig åpen dialog, og som du sikkert forstår så er jeg også en veldig åpen person. Men jeg hadde en stor sorg i meg for å måtte utsette Nathalie og Vilde for denne angsten de måtte føle. Men jeg hadde ikke noe valg. Å gå og skjule det tok vanvittige mengder med energi fra meg. Dessuten tror jeg at ungene kjenner deg som mamma så godt - så de forstår at noe er galt. Og uvissheten er verre enn å få vite - og kjempe sammen.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei!
Godt at det går bra med deg..
skal selv snart på sykehuset for å ta mammografi og vevsprøve av en kul i brystet..lurer på hvor lang tid det tok fra du tok prøve av brystet til du fikk svaret att du hadde kreft?er bare 25 år så det er vel kansje ikke så stor sjangs for brystkreft,så håper på det beste men blir jo litt bekymret..
Det virker som du har taklet det bra,fortsett å stå på-og masse lykke til fremover..:)
Thea

Hei Thea
Forstår godt at du er bekymret, og det er lurt av deg å sjekke kulen. Det tar noen dager før du får svaret fra vevsprøven. De som kommer inn under hastegruppen får svar fortest får det i løpet av et par dager, men det er sikkert forskjellig fra sykehus til sykehus. Spør legene som tar prøven, og stå på krava.
Og fortsett med sjekking av brystene dine - gjerne i dusjen. De fleste kuler blir oppdaget av kvinnene selv. Og husk at de fleste bekymringer er unødvendige i ettertid. Lev livet!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Vet du om det har vært mye kreft i familien din tidligere? Brystkreft er arvelig, er det ikke?
Myrsnipa

Hei Myrsnipa
Ja, noen former for kreft er arvelige. Det har vært en del kreft i familien min, og derfor tok jeg en gentest for noen år siden. Den testet jeg negativt på.
Men vær obs hvis du har flere i familien som er rammet : mor/ søstre/ tanter/ mormor som har hatt brystkreft. Da kan det være lurt å genteste seg.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei! At både Martin (og søsteren) fikk kreft unge, kjempet seg igjennom og derved kan være en god støtte for andre rammede er godt å høre. Martin sier jo at "det er mange årsaker til kreft og flere årsaker til at man blir frisk og at vilje og optimisme kan gjøre forskjellen." Men slett ikke alltid snu sykdomsbildet. Jeg kjenner så mange som har "kjempet" og blitt støttet som likevel tapte. Det er så mange former for kreft. Heldigvis har lymfe-og brystkreft større helbredelsesprosent nå enn før.Men ettervirkningene snakkes det ikke så mye om. Kan du si noe om hvordan det blir å jobbe for deg nå? Har du plager i armen når du skriver? Blir ikke pendlingen slitsom for deg, og barna krever jo selvfølgelig sitt også. Tror du bør fortsette dagboken din litt til fremover.Det er mange som lurer på livet "etter sykdommen".

Enke (hvis mann døde av kreftsvulst som ikke kunne opereres.)

Hei.
Så leit å høre om mannen din. Håper du fortsatt greier å finne gleden i livet. Husk at når noen dører lukker seg i livet, så åpnes noen nye. Livet har så mye å by på bare vi er åpne for det.
Det ble ikke fjernet noen lymfeknuter hos meg, så jeg har ikke problemer med armen. Men jeg merker store bivirkninger etter både cellegiften og strålebehandlingen. For eksempel er hukommelsen min blitt veldig dårlig, og jeg har vondt i leddene. Men det verste er kanskje at jeg ble kastet inn i overgangsalderen - cellegiften utløste den - og hormontablettene jeg tar nå forsterker det. Det blir veldig dårlig med søvn på grunn av hetetokter og en urolig kropp. I tillegg tar det lang tid og mye krefter å bearbeide det maratonløpet man har vært igjennom.

Jeg har som smått begynt å jobbe, men jeg merket fort at jeg ikke greier det tempoet jeg hadde før. Blir helt utslitt hvis jeg ikke tar det med ro. Har jobbet mest med dagboka som du har lest i Norsk Ukeblad, som er en kortversjon av boken min som kommer ut i september. Den er fem-seks ganger så lang, og følger meg gjennom hele prosessen. Jeg håper at andre kan lære noe av det jeg har vært igjennom - da blir jeg fornøyd.
Jeg pendler ikke så mye - reiser max to ganger hver måned til min kjære Martin. Da tar jeg enten med meg en pute på bussen og sover meg fram eller en god bok - eller bare nyter å få la tankene løpe fritt. Det gjør veldig godt å komme litt bort fra alle forpliktelsene man har hjemme. Hos Martin kan jeg hvile meg.

Lykke til videre.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei!
Brukte du - eller vurder du å bruke - noen form for alternativ medisin mens du var syk? I tilfelle hvilken?

Hilsen Merete
epost: [email protected]

Hei Merete
Jeg oppsøkte ikke selv noen form for alternativ medisin under min sykdomsprosess. Det burde jeg kanskje gjort, men jeg hadde mer enn nok med å gjennomføre alle de behandlingene jeg hadde - 2 operasjoner, 6 cellegiftkurer og 34 strålebehandlinger. Min svigerinne Aud ga meg en del healing, som jeg kjente gjorde godt. Og omsorgen i det var veldig vakker. Men den beste alternative behandlingen var nok kjærligheten jeg opplevde sammen med Martin.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei Klara
Så flott at du har delt din historie med leserne. Jeg lurer på; har du fått en annen oppfatning av livet etter sykdomsperioden?

Vera fra Bergen

Hei Vera
Ja, jeg har helt klart fått en annen oppfatning av livet. Før i livet gikk man noen ganger og spurte seg selv om hva meningen med livet var. Da jeg fikk kreft forsto jeg dette med en gang. Meningen med livet er å leve det - hver dag, hver time, hvert minutt - og nyte det. Man kan faktisk leve et helt liv uten å ha levd det, og man kan være veldig rik uten penger og suksess.

Carpe diem!

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei Klara :-)
Takk for at du har delt din historie, det har vært både godt og vondt å lese.
Synes du det er viktig å fremstille en kreftdiagnose på en realistisk eller optimistisk måte overfor familien. Og hva med barn?

Marianne

Hei Marianne
Jo mer man vet om sykdommen, og jo mer man kommuniserer om den - desto tryggere blir man. Kreft er ikke lenger et så skremmende ord hjemme hos oss. Jeg tror man skal være så ærlig som mulig, og snakke om alt - også døden. Slik jeg gjorde med jentene og treet - alle greinene som var alle mulige veier livet kunne ta. Det gjorde veldig godt å snakke med jentene mine om hva som skulle skje med dem hvis jeg ble borte. Men man behøver ikke si alt på en gang. Kan være lurt å bearbeide litt i gangen. Men å skjule det for barna føler jeg er helt feil. Men for mine foreldre har jeg nok prøvd å ta fram mest mulig optimisme - de er 81 og 82 og hadde mer enn nok å slite med. Men man må bruke sin egen magefølelse, og føle seg fram på hva som er viktig. Og snakk gjerne med dem på Kreftforeningens telefoner.

Klem fra Klara

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Spørsmål:

Hei, jeg har fulgt historien din i Norsk Ukeblad, og synes det er flott at du sto frem! Kreft rammer så mange. Men jeg lurte på hvordan du har det nå i forhold til familien din. Føler du at sykdomsperioden har endret forholdene, til bedre verre eller bare annerledes, eller har dere gått tilbake til utganspunktet etter at du ble bedre?

Mona Hansen
epost: [email protected]

Hei Mona
Vi har det bedre - er mye mer tilstede enn før - lever inderligere. Når man har kjent på tanken og følelsen av at man kan miste hverandre så vet man verdien av å være sammen - og hva det er som er verdt noen ting. Jeg prioriterer mye riktigere nå enn før. Er mye sammen med Nathalie og Vilde. Vi ser på film sammen og spiller kort - snakker mye - klemmer. De har helt klart lært mye om livet av dette. Blir nok ingen statusjegere av de jentene nei. Martin har kommet inn i livet vårt, og er en veldig leken person. Han har lært meg å ha det gøy igjen.

Dessuten - åpenhet til andre mennesker skaper en enda større nærhet - mens fasader og masse statussymboler og bøttevis med vellykkethet skaper avstand.
Det er det varme, nære og enkle som er verdt noe.

Klem fra Klara

Denne saken ble første gang publisert 31/05 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.

Les også