Kjipe foreldre
Jeg er en jente på 19 år som fortsatt bor hjemme hos mamma og pappa. Jeg var ferdig med videregående i fjor og har liksom hatt et hvileår. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal fortsette med videre. Problemet nå er at jeg har fått meg en kjempekjekk kjæreste som jeg elsker over alt på jord, og han elsker meg like høyt. Han overnatter ofte hos meg da han bare har en liten hybel der jeg ikke synes det er noe koselig å være. Her hos mine foreldre har jeg et stort rom, kjøleskapet er alltid fullt av noe godt, og mamma lager også veldig god mat til oss.
Jeg har spurt foreldrene mine om han ikke kan få lov til å flytte hjem til oss. Vi vil gjerne bli samboere og få barn snart også. Kjæresten min går læreguttperioden sin som rørlegger, og han vil tjene godt med penger om ett år når han er ferdig utdannet. Da kan vi kjøpe egen leilighet. Jeg gleder meg veldig til å bo sammen med ham, men mine foreldre nekter å la ham flytte inn her. De sier at så lenge jeg bor hjemme, bestemmer de over meg, men at jeg er fri til å flytte ut når som helst, og sammen med hvem jeg vil. Jeg synes de er kjipe som oppfører seg sånn. Hva synes du?
19 år.
Kjære 19 år. Vet du at jeg er helt enig med dine foreldre. Jeg kan tenke meg at de både er irritert og bekymret over at du tilsynelatende har slått deg til ro med å la deg bli forsørget av dem eller av din tilkommende mann mens du faktisk er i din beste alder. Jeg tenker også at de ønsker deg alt godt og særlig at du viser deg voksen og ansvarlig. Det er foreldrenes høyeste ønske at barna deres skal ha det godt, men også at de skal skikke seg vel og bli samvittighetsfulle og aktive borgere.
Så med fare for å bli moralistisk vil jeg si til deg, kjære 19-åring: Kom deg opp av sofaen og ut av pikeværelset. Kom deg ut i verden, lær deg noe, eller finn deg en jobb slik at du kan tjene dine egne penger og kan bestemme over deg selv. Dine foreldre har all rett til å lage husregler i sitt eget hus. Det er sikkert deilig å la seg bli matet av mor og ha et stort hus til rådighet i stedet for en liten hybel. Prisen du må betale for dette, er begrensninger i din voksne frihet. Friheten din har allerede foreldrene dine holdt opp for deg: Du kan flytte når du vil og sammen med hvem du vil. Det vil selvfølgelig koste deg noe, som husleie eller at du en periode har liten plass. Overgangen fra å være mammas og pappas lille jente til å bli voksen kvinne er ikke så vanskelig. De aller fleste klarer overgangen aldeles på egen hånd. De aller fleste blir lei av at mor og far følger med på og kommenterer hva man bedriver, og dermed vil også de fleste ønske å flytte for seg selv. Foreløpig er du ganske ung, men når du nå har startet ditt emosjonelt voksne liv sammen med en mann, kan du faktisk ikke vente at mor skal re opp dobbeltsengen på pikeværelset for deg og din tilkommende.
Hilsen Synnøve.
Denne saken ble første gang publisert 13/03 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.