De blå sidene
Det er 15 år siden vi skilte oss, og jeg trodde jeg var ferdig med deg
Du er min eksmann og ungdoms store kjærlighet.
Jeg er bedt på middag i dag, og jeg er litt nervøs. For å roe meg ned gikk jeg tidlig hjem fra jobben og tok meg et langt og varmt bad. Mamma henter ungene på skolen, så jeg har god tid til å kjenne på spenningen som ligger i kroppen.
Det er ingen hvem som helst jeg skal møte i dag. Det er min tidligere ektemann Roger, som jeg var gift med i tre år.
For fire uker siden satte jeg nesten kaffen i halsen da jeg leste at min ekssvigerfar Roar hadde gått bort. Han, som var så aktiv, som alltid måtte ut og jogge og som levde for å trene.
Han hadde gått bort i en alder av 57 år. Jeg ble så overrasket at jeg søkte opp nummeret til min ekssvigermor Solveig og sendte henne en medfølende melding. Og dermed ringte hun meg, gråtende, for å prate.
15 år hadde det gått siden vi pratet sammen sist, men idet jeg hørte stemmen hennes var det som om det var i går. Roger og jeg hadde vært sammen i fire år da vi giftet oss som 20-åringer.
Etter at ekteskapet vårt røk, fant jeg meg raskt en annen mann og giftet meg på nytt. I løpet av 15 år hadde mye skjedd. Jeg hadde blitt mor til to og jeg hadde blitt skilt igjen.
Et hyggelig gjensyn
Solveig gråt og forklarte at Roar skulle ut og trene den dagen. Han hadde falt død om i skogen og ble funnet av en tilfeldig turgåer.
Etter at hun hadde fått samlet seg litt, inviterte hun meg på kaffe. Og jeg takket ja. For selv om det var under triste omstendigheter, syntes jeg det ville være hyggelig å se henne igjen.
Jeg dro dit allerede den samme kvelden og vi ble sittende og prate i flere timer. Hun fortalte om Roger også, at han nylig hadde blitt separert og at ekteskapet hans hadde hanglet lenge. Hun viste meg bilder av barna hans, og jeg måtte smile da jeg så dem. To gutter, helt like Roger da han var liten.
Vi pratet frem og tilbake og så på bilder fra den tiden Roger og jeg var sammen. Solveig innrømmet at hun var i sorg da Roger og jeg ble skilt og at hun i det lengste hadde håpet at vi skule finne ut av det.
Jeg valgte å gå i begravelsen, og der møtte jeg selvfølgelig Roger. Han klemte meg og var tydeligvis informert om at jeg hadde besøkt moren hans. Det var rart å se ham igjen.
Tynnere i håret og noen kilo tyngre. Men smilet og det faste håndtrykket var det samme. Det var en merkelig situasjon å være i. Jeg møtte mange gamle kjente og følte meg litt som en inntrenger etter så mange år.
Noen dager senere ringte Solveig igjen. Hun ønsket å invitere meg på middag, fordi hun syntes det hadde vært så koselig å treffe meg igjen.
Jeg nølte litt, men hun insisterte. Og da jeg takket ja, la hun til at hun hadde invitert Roger også.
Jeg hadde sommerfugler i magen før middagen. Men Solveig pratet og styrte, så Roger og jeg fikk knapt pratet sammen om personlige ting.
Det var jo enkelte situasjoner fra ekteskapet vårt jeg kunne ha tenkt meg å ha snakket med ham om, men med Solveig rundt oss ble det prat om alt mulig annet.
Roger dro før meg. Han måtte innom en kamerat på veien. Jeg ble sittende en stund og jeg kjente at jeg likte meg hos Solveig. Det var som i gamle dager. Noen av møblene og bildene på veggene var til og med fra den tiden Roger og jeg var sammen.
Jeg tenkte mye på Roger i de påfølgende dagene. Lurte på hva han tenkte og hvordan han hadde det. Han var lik seg selv på mange måter, men han var mer voksen og mer reflektert.
Det gikk nesten en uke før jeg fikk en tekstmelding fra ham. Han lurte på om han kunne ringe meg, og jeg svarte ja.
I over fire uker har vi hatt kontakt per telefon hver eneste kveld. Når barna mine er lagt for kvelden, har jeg gledet meg til han skulle ringe. Vi har pratet oss gjennom det syv år lange forholdet vårt og vi er begge enige om at vi var for unge den gangen.
Å tro at vi skulle holde sammen for evig og alltid som tyveåringer, var naivt. Vi trengte begge å ha litt frihet, selv om jeg endte i et forhold ganske raskt.
Å prate med Roger på den måten var som å få tilbake en gammel, nær venn. Han vet alt om barne- og ungdomstiden min.
Han husker hvordan faren min drakk før han døde da jeg var 18 år, og han husker hvor mye skam jeg bar på den tiden. Jeg hatet å ha med meg venner hjem på grunn av faren min. Derfor var vi mest hos foreldrene hans.
Les også (+): Jeg tenkte han ville forlate sin kone om jeg ble gravid. Nå er jeg det …
Romantikk
Det å prate med en som kjenner slike detaljer i livet mitt føles trygt og godt. Og det at jeg også har kjent Roar i så mange år bidro til at Roger klarte å snakke ut om alle sine følelser og tanker rundt farens død.
Egentlig hadde vel hverken Roger eller jeg tanker om å møtes igjen på det romantiske planet. Helt til Roger spurte om jeg ville bli med på kino. Jeg sa ja. Og jeg ble med. Som en venn.
Men helt mot slutten av filmen tok han hånden min, akkurat slik han gjorde da vi var kjærester. Han strøk meg over fingrene og klemte hånden innimellom. Først da kjente jeg hvordan det ilte i kroppen min.
Da filmen var ferdig, klemte han meg, takket for at jeg ble med og vi gikk hver til vårt.
Nå har vi pratet oss gjennom ytterligere noen dager og han har spurt meg om jeg vil bli med ut å spise. - Du kan se på det som en date, sa han.
Jeg skal altså ut med eksmannen min. Jeg prøver å se for meg Roger og meg sammen igjen, med to barn hver fra tidligere forhold.
Jeg klarer faktisk å se ham i den rollen. Han er en raus og omgjengelig mann med plass til mange rundt seg. Men jeg vet ikke om følelsene mine vil blomstre igjen, selv om jeg kjenner at jeg er spent.
På en måte tror jeg at man er ferdig med en mann når man er ferdig med ham, men på den annen side tenker jeg at det er så mange år siden vi var sammen. Mye er endret, det blir nesten som å treffe en ny mann.
Jeg skal dra på middagen med et åpent sinn og se hva som skjer videre. Kanskje det er en mening med at vi skulle møtes igjen på denne måten? Eller kanskje ikke...
Jeg vet uansett hvem Roger er og hva han står for. Jeg kjenner også Solveig godt og jeg vet at hun ville ha tatt imot mine barn som sine egne. Det vil være følelsene mine som avgjør om det vil utvikle seg til noe mer mellom Roger og meg, og da er jeg nødt til å treffe ham under slike romantiske forhold.
Les også (+): Jeg var så sultefôret på nærhet at jeg tok det jeg kunne få
Spent på fortsettelsen
Foreldrene mine synes dette er like spennende som meg og er mer enn gjerne barnevakt for at jeg skal få tid til å bli kjent med Roger på nytt. Innerst inne ønsker de nok også at jeg skal innlede et forhold til ham, for da vet de at jeg vil få det bra.
Men mye har skjedd i våre liv de siste 15 årene, og jeg vet at jeg må være obs på at jeg ikke farger Roger med den tiden vi delte.
Da var vi purunge og hang sammen som erteris. I dag vil det være helt andre ting som er avgjørende for at et forhold vil fungere, ikke minst fordi vi har fire andre vi er nødt til å ta hensyn til.
Det er uansett en god start at jeg nærmest får gåsehud fordi vi skal møtes i kveld. I tillegg anstrenger jeg meg for å ta meg best mulig ut, jeg har til og med investert i nye klær for anledningen.
Og det er vel bare én grunn til det, for innerst inne vil jeg nemlig at han skal like meg litt mer enn som venn. Så da har vi kanskje et godt utgangspunkt, både Roger og jeg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 17/04 2023, og sist oppdatert 18/04 2023.
