Ikke mye å prate om

Jeg har vært gift med mannen min i 30 år. Vi har det for så vidt bra, men vi prater ikke så mye lenger. Mine yngre kolleger forteller om lange, fortrolige samtaler, og det savner jeg virkelig. Hos oss er det taust som i graven...

Marie.

En jeg kjenner, pleier å si om sitt ekteskap: "Vi har snakket om det meste, nå vil jeg ha fred." Han er på ingen måte misfornøyd, han bare aksepterer at han på et vis er utsnakket med sin kone. Kanskje stimulerer de hverandre ikke lenger, iallfall ikke hva "de gode samtalene" angår. Kanskje setter man med alderen også mer pris på stillheten og at det ikke nødvendigvis skal skje noe hele tiden. Menn flest synes dessuten at vi kvinner generelt prater for mye og sitter heller stille bak en avis, bok, dataskjerm eller TV (eller hvor hans interesser måtte befinne seg). Da har han det aldeles utmerket, slik han har det.

Kanskje er det slik at du nå må ha dine lange, fortrolige samtaler med kolleger, venninner, naboer eller barn/svigerbarn. Men du kan jo prøve på hjemmefronten også. Finn et emne du vet interesserer dere begge, og se om du får ham med. Dere kan jo lese samme bok eller se samme film og diskutere denne? Du har levd lenge med ham. Du vet hva som tenner ham, også intellektuelt. Ha ikke for høye forventninger. De fleste par jeg kjenner, snakker mye under middagen og ettermiddagskaffen, og så faller roen over dem. Kanskje diskuterer de noe på TV.

Et par jeg kjenner godt, har det slik: Han kjefter på alt fra programledere til politiske debattanter, mens hun forsvarer dem (fordi de ikke kan forsvare seg selv). Dette skaper liv i stuen, sier hun, men hun vet ikke om dette er en krangel eller en kjærlig debatt. Hun velger å tro det siste.

Hilsen Bjørg.

Denne saken ble første gang publisert 29/08 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.