Hun lever fortsatt i hjertet mitt

Hun var min første lesbiske kjæreste. Jeg snakket en del med henne før hun døde og skjønte jo at det gikk dårlig. Men at det skulle ende så tragisk som det gjorde, hadde jeg aldri trodd. Jeg tenker fortsatt mye på denne jenta. Det er bare så ufattelig sørgelig, sier Christine.

Hun har også opplevd å miste en svært god venn.

- Han døde på sofaen hos min aller beste venninne. Han sovnet rett og slett inn av rus; både alkohol og andre ting. En fryktelig og unødvendig død, mener jeg. En fin mamma mistet sin gode gutt så altfor tidlig.

Christine får et trist drag over ansiktet. Det er litt uvant å se henne slik. Damen som de fleste av oss forbinder med lattervekkende replikker og småfrekke kommentarer, snakker nå med alvorspreget stemme. Hun forteller at hun i ungdomstiden var veldig utprøvende, og at hun tidlig begynte å feste. Først i 20-årene tok Koht et oppgjør med seg selv og egen drikkekultur.

Ingen partyløve

- Jeg så at alkohol og andre rusmidler hadde en ekstremt ødeleggende effekt for mange. I tillegg følte jeg meg veldig utrygg sammen med fulle mennesker, forteller hun.

- Jeg er, og har alltid vært, en utrolig følsom person. Folk forandrer seg når de drikker, og det takler jeg dårlig. De kommer med intime betroelser og gjentar seg selv. Ofte blir de også aggressive og voldelige. Jeg opplever slik adferd som ganske primitiv, sier Christine.

Hun er ikke avholdsmenneske, men drikker sjelden og helst så lite som mulig.

- Folk tror jeg er "hard på flaska" på fester og sånt. Jeg kan nok virke litt ruset, forteller Koht.

- Hvordan da?

- Jeg kan si ting som typisk fulle mennesker kan si, og så er jeg som kjent veldig høylytt. Når jeg plutselig tar frem bilnøklene mine og reiser meg for å gå, får jeg en del reaksjoner av typen: "Hæ? Kjører du? Jeg trodde du var full".

Christine ler hjertelig og fikser på den knallrøde leppestiften. Så tenner hun en sigarett og benytter seg samtidig av sjansen til å spøke med sin egen dobbeltmoral. Røyke kan hun, men drikking, det er fy, fy...

Alt med måte

- Jeg er ingen moralist, altså. Jeg misliker ikke folk fordi de tar seg et glass vin eller to. Det må de få lov til. Men jeg synes det er forferdelig trist med sørpe fulle mennesker. Er jeg på en fest med mye alkohol, kjenner jeg at de dårlige følelsene kommer snikende. Jeg liker meg ikke og går heller hjem. Fest er ikke fest for meg, hvis du skjønner hva jeg mener.

- Hva er fest for deg da?

- En kopp kaffe i solen her og nå. Et godt måltid med gode venner. Kveldsmat og varm te med samboeren min, Pernille.

- Du er glad i å kokkelere?

- Ja, Pernille og jeg prater mye om mat. Jeg tør nesten ikke si hvor mye. Vi spiser ofte, helst hver tredje time. Når vi er ferdige, begynner vi å snakke om hva vi skal ha til neste måltid. Vi styrer og ordner og planlegger. I dag skal jeg for eksempel på tur i skogen. Det krever mye tankevirksomhet. Skal jeg ha med meg thaisuppe på termos, speltbrød og røkelaks, eller kanskje egg? Jeg drar nemlig ikke på tur uten masse proviant, smiler Christine.

Heller vann enn vin

- Hva drikker du når du skal kose deg?

- Jeg synes det smaker mye bedre med vann enn vin til maten. Muligens likte jeg alkohol en gang, jeg husker ikke helt. Nå foretrekker jeg i alle fall en god juice eller en hjemmelaget smoothie når jeg skal unne meg noe godt. Pernille kan gjerne kose seg med et glass vin innimellom. Kanskje spør hun om jeg vil smake, men jeg pleier å takke nei.

- Synes Pernille det er dumt at du drikker så sjelden?

- Nei, hun er så vant til det. Vi har jo vært sammen i 18 år nå. Det å dele en flaske vin på kveldstid er uaktuelt. Det tror jeg aldri vi har gjort. Jeg har liksom ikke den dragningen. Mange tenker sånn: "Å, endelig fredag kveld! Da skal jeg ha meg et glass vin." Fredag kveld er ikke vin for meg. Jeg forbinder ikke det med kos, forteller Christine, som presiserer at hun selvfølgelig skjønner hvorfor folk nyter alkohol. Vin er for mange en stor smaksopplevelse. Vin er fri fra jobb og hverdagsmas. Så er det heller ikke denne drikkekulturen frøken Koht vil til livs.

Barna lider mest

- Den økende rusproblematikken handler om folk som inntar alkohol daglig, og i stadig større mengder. 120 000 barn her i landet, anslås det, lider under foreldrenes rusmisbruk. Dette er barn som ikke får den omsorgen de har krav på. Barn som er overlatt helt eller delvis til seg selv, og som gruer seg til at mamma eller pappa kommer stupfull hjem om natten, forteller Christine.

- Hvorfor sa du ja til å bli ambassadør for årets TV-aksjon?

- Det kom rett fra hjertet. Rusproblematikken har liksom vært min fanesak i mange år. Jeg er veldig glad i Blå Kors og det denne organisasjonen står for. Hvis jeg kan bruke min stemme til noe betydningsfullt, ja da gjør jeg det med glede, smiler hun.

I de beste familier

- Likevel opplevde du noe rart da du fortalte folk om det gjeve oppdraget ditt?

- Ja, til å begynne med skrøt jeg veldig av ambassadørtittelen min. Det var jo så stas! Men istedenfor hurrarop fikk jeg mange lunkne reaksjoner. Folk kom i forsvarsposisjon med en gang: "Disse tallene kan da umulig stemme? Er nå dette et stort problem?"

Temaet for årets TV-aksjon er så nær oss. Jeg kjenner ingen som ikke har noen i familien eller vennekretsen som sliter med rusmisbruk. Likevel er dette noe vi sjelden snakker om, fordi vi opplever det som veldig skambelagt. Det er liksom enklere å forholde seg til sultkatastrofer på den andre siden av jordkloden og gi penger til dem, nettopp fordi det ikke angår oss selv eller våre nærmeste, sier Koht.

TV-aksjonen Blå Kors er en innsamlingsaksjon til gode barndommer, mener Christine. Barna er vår fremtid.

- Ved å gi et bidrag til Blå Kors tar du og jeg et særdeles viktig samfunnsansvar, forklarer hun engasjert.

- Jeg vil også oppfordre alle foreldre til å tenke over sitt eget alkoholkonsum, særlig i de situasjonene hvor barn er til stede. Jeg er nok litt streng på det området. Blant annet synes jeg bursdager, julaften og andre merkedager bør være helt "hvite". Et barn tar ikke skade av å se mor eller far med en øl i hånden, men de er ekstremt vare på endringer i personlighet som følge av at voksne drikker.

Sånn er det med dyr også. Pippi, hunden vår, reagerer veldig på fulle folk når vi går tur i parken. Hun blir nervøs og aggressiv. Hun merker det med en gang, sier Christine, som mener en trygg oppvekst i edruelige omgivelser bør være alle barn (og firbentes) selvfølgelige rett.

Denne saken ble første gang publisert 06/10 2008, og sist oppdatert 02/05 2017.