Dansen gjør meg lykkelig
Henriette Lien (38) hadde to prinsipper da hun bestemte seg for å bli profesjonell danser. Hun skulle ikke ta jobber på si, og hun skulle ikke kle av seg.
Heldigvis har jeg klart å holde på begge prinsippene, ler programlederen i TVNorges realityserie "So you think you kan dance - Scandinavia". Henriette har bestandig vært en sta og stolt jente, og hun har alltid gått sine egne veier. Som da hun i en alder av 16 år sto hjemme i stuen til foreldrene sine og fortalte at hun ville slutte på gymnaset for å flytte til London. Mor og far protesterte selvfølgelig høylytt, men til ingen nytte. Henriette hadde bestemt seg. Det var danser hun skulle bli.
- Jeg satt klistret til skjermen da TV-serien "Fame" herjet på 80-tallet, men det var da "Flashdance" kom, at jeg virkelig ble hektet. Jeg husker at jeg drømte om å få danse i et nedslitt lagerlokale i New York slik de gjorde i filmen. Jeg var helt i min egen verden, og jeg trente iherdig nærmest hver eneste dag, ler Henriette.
Livet i London var riktignok ikke ukomplisert. Plutselig måtte den målbevisste Oslo-jenta klare seg alene i en storby hvor jobbmulighetene begrenset seg, og akseptable boforhold likeså. Likevel ville Henriette aldri vært de to årene hun tilbrakte i verdensmetropolen foruten.
- Jeg ble nok litt hard av å bo i London, men selv om det til tider var tøffe tak, tenkte jeg aldri på å reise hjem før planlagt. Det hadde gått på stoltheten løs, smiler hun.
Les hele reportasjen i Norsk Ukeblad nr. 19.
Denne saken ble første gang publisert 05/05 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.