Ble stum da broren døde
Etter at broren hans døde i 2004 mistet autistiske Andreas Gramnæs (20) evnen til å snakke. Først da han fikk ta aktivt del i sorgen, kom ordene gradvis tilbake.
Kristian er død. De tre ordene var det eneste moren forsto. Alt det andre Andreas prøvde å si, var uforståelig. I dag er språket tilbake, og med litt hjelp fra moren har yngstesønnen skrevet bok om tapet av sin umistelige bror.
- Sorgen vil vi alltid bære med oss, men vi må klare å leve videre, forteller de.
Endte i tragedie
Det var søndag 12. desember 2004, tredje søndag i advent. Andreas skulle bake kake sammen med mamma og farmor. Slik ble det ikke. Inne på rommet fant de nemlig Kristian livløs i stolen. Julen ble avlyst, kaoset tok over.
- Kristian hadde hatt en vanskelig høst. Det startet i august da han skulle hoppe over et gjerde og foten hang fast. Han stupte rett i asfalten med hele tyngden på albuen, forklarer Elisabeth Gramnæs (55).
Armen var helt knust, og Kristian fikk i tiden som kom mye smertestillende tabletter og sovemedisin. Den livsglade og harmoniske gutten ble etter hvert deprimert og utviklet angst. Antidepressiver fulgte, og Kristian kjempet videre. Kvelden i forveien hadde han gode venner på besøk til en liten fest, men festen endte i tragedie. Kristian døde av forgiftning; en uheldig og dødelig blanding av alkohol, antidepressiver og andre piller. Elisabeth skriver i boken «Kristian er død»: «Jeg visste ikke at der og da sluttet livet vårt, og et helt nytt begynte. Jeg kjente en vill katastrofefølelse bre seg som isende elektrisitet. I løpet av sekunder var virkelighet og mareritt umulig å skille.»
Les hele reportasjen i Norsk Ukeblad nr. 27.
Denne saken ble første gang publisert 01/07 2008, og sist oppdatert 02/05 2017.